I dag avsluttes julen. Det gjør den i alle fall hos oss, og har alltid gjort det. Det er mor som har innført denne tradisjonen, som i likhet med alle gode tradisjoner har vært noe helt selvsagt, 6. januar er 13’de dag jul, og da skal juletreet ut. Og julepynten bort. Markeringer ut over dette har ikke vi hatt, 6. januar er en vanlig dag hos oss.
Og slik har det vært i hele Norge i noen hundre år nå. Det begynner å tynnes ut med dem som vet hva helligtrekongersdag, eller Epifani, som den kalles i andre land, egentlig er for noe, og enda færre er det dagen betyr noe for. Den protestantiske kirke er ikke så opptatt av ritualer og festdager, og har bare holdt på de aller største, som fødsel (jul), død (påske) og åpenbaring (pinse). Men i katolske land og i ortodokse land har dagen fortsatt mening, og kan være både festdag, fridag og helligdag.
Under dronning Elisabeth i England rundt 1600-tallet var det en fin blanding av kristne og hedenske ritualer. Den engelske kirke hadde tatt en egen retning, etter den egenrådige Henrik VIII (1491 – 1547), som brøt med den katolske kirken for å få giftet seg med sin Anne, Elisabeths mor, og innførte sin egen, anglikanske kirke. De britiske øyer har hatt sin dose religionskriger, religiøse strider og bitre konflikter. De hedenske ritualene var hentet fra romertiden, og kanskje enda eldre, jeg er ingen ekspert her, men dagen ble i alle fall feiret med en stor festival der alt var løssluppent, og man skulle tulle og tøyse litt med konvensjonene. Her har vi skuespillet Twelfth night, eller på norsk «Helligtrekongersaften», av William Shakespeare. Dette er blant hans mest burleske komedier, der forkledninger og forstillelser spiller en viktig rolle i handlingen, akkurat som det skal være trettende dag jul. What you willst, er den alternative tittelen, autentisk.
Det kan se ut som det er rot med tellingen her. Shakespeare har «Twelfth night», mens vi feirer trettende dag jul. 13 og 12 er noen fine tall, der 13 er det store ulykkestallet, mens 12 er hellig. Det må jo være orden på om de vise menn kom den 12’te eller 13’de dagen. Forvirringen skyldes når vi begynner å telle fra. Fra julaften 24. desember er det 13. dager til 6. januar, fra juledagen eller første juledag, som vi sier, 25. desember, er det 12 dager. Det er 25. desember Jesus ble født, i følge tradisjonen, og julaften blir kvelden Josef og Maria ikke får plass i herberget, og må ta plass i stallen. I løpet av natten blir barnet født. Så vi i Norge har kanskje kommet litt i utakt, med å ha vår store feiring julekvelden 24. desember.
En helt grei blogg 