Sliten dag

Noen dager er slik. At når det kommer for mange ord før punktum, så er man helt utkjørt. Når man våkner litt utpå formiddagen, så slår man på radioen. Maksimalt. Etter å ha hørt noen timer radio, samme hva slags program, så står man opp. Sannsynligvis fordi man må på do, og ikke har noe valg.

Man dusjer. Og er etterpå så sliten at man legger seg på sofaen, og skrur på varmen, fordi man ikke orker å kle på seg. Så skrur man på radioen, fordi det kanskje vil komme et bra program om noen timer. Å se noe på TV eller skjerm er ikke å tenke på, for da må man holde hodet oppreist. Og øynene åpne. Radio.

Det er tid for frokost, ettermiddag. Makaroni. Man rekker ikke å spise den, før den er kald, og det en gang smeltede smret stviner igjen. Man setter makaronien i mikrobølgeovnen, man må jo spise den. Timer går med. Timer.

Dette er en sliten dag. Jeg sier ikke at min dag var sånn som dette. Nei, det kommer jeg aldri til å si.