Knut Hamsun på Trøndelag teater

Teatersjef Otto Homlung ved Trøndelag teater har en fast spalte i adresseavisens spalte «På den andre sida», og mandag brukte han denne til å slå fast at Trøndelag teater skulle være Hamsun-fri sone nå i jubielumsåret (Hamsun var født i 1859 eller 1860). Jeg har ikke lest denne spalten, jeg har bare hørt Homlung gjennom media i dag, og sett noen kommentarartikler på nettet. Otto Homlung mener rett og slett at Trøndelag teater ikke kan sette opp Hamsun, på grunn av Hamsuns politiske standpunkt, og det han stod for som menneske.

Jeg kan ikke dy meg for å sparke til Homlung og teateret hans, som tydeligvis ikke har noe problem med å sette opp Anne B. Ragde og det hun står for politisk og menneskelig. Det er jo det Trøndelag teater er kjent for, og Anne B. Ragde er også raskt ute og støtter teatersjefen sin. Hun står for det helt rette og helt glatte og alt som er problemfritt, politisk, og står ikke for noen ting som forfatter. Det gjør Knut Hamsun.

Jeg er for så vidt enig i at man kan la være å kalle opp gater etter Hamsun, og sette opp statuer av ham. Da hyller man ham som person, og det kan være problematisk, når det fortsatt lever folk som opplevde krigen, og Hamsun utilslørt støttet tyskerne. Her har Hamsun ingen unnskyldning, og for dette bør han få forakt. I selskap med Ezra Pound, Martin Heidegger, kanskje Richard Wagner, selv om han er litt tidligere (til gjengjeld er han mye verre), og flere. Foreløpig har jeg bare nevnt dem som støttet nazistene. Hvis man føyer til listen over dem som støttet Josef Stalin, som i løpet av krigen erobret like mye av Polen som Tyskland, men i motsetning til Hitler, beholdt det. Og han sendte på hundretusentalls fra de erobrete landene til konsentrasjonsleire i det veldige Sovjetiske riket, for at de skulle bli der. Skammelig mange verdensenere i dikterkunsten likefrem støttet dette. Det blir problematisk når man skal blande dikter og verk.

Homlung har vært ute og forsvart sitt synspunkt i dag, jeg tror kanskje han ble litt overrasket over at det fikk de reaksjoner det fikk. Jeg syner ikke det er det minste rart, for slik han uttaler seg, virker han ikke til å kjenne Hamsun i det hele tatt. Og man skulle kanskje forvente av en teatersjef at han skulle kunne lese og kjenne litteraturen vår? (Fra Anne B. Ragde ville jeg aldri vente noe sånt.) Men Homlung uttaler seg om Hamsun som den reneste skoleelev, og påstår at det menneskesynet som kommer frem gjennom bøkene hans, ikke er forenelig med det Trøndelag teater vil stå for. I Dagsnytt 18 på P2 i dag, gikk han langt i å kalle det sågar umoralsk. Enn si. Skulle like å vite hvilke bøker av Hamsun Homlung egentlig har i tankene? Den eneste romanen jeg kan se har det minste med nazismen å gjøre, er storverket og klassikeren, Markens grøde, med det sterke bondemennesket som bygger seg opp en gård på egen hånd. Men jeg kan verken med min beste eller verste vilje se at menneskesynet i Markens grøde er forkastelig, grundig tvert i mot, og her har jeg selveste nobelkomiteen med meg. De gav nobelprisen til Hamsun nettopp for denne romanen, og det på en tid da komiteen fulgte Nobels testamente om å gi prisen til samfunnsnyttig og oppbyggelige romaner. Til overmål er «Markens grøde» den eneste av Hamsuns romaner som har denne glorifiseringen av den sterke mann.

Kanskje er det også Hamsuns forakt for alderdommen, og elsk til ungdommen, som gjør at Homlung kan finne et menneskesyn i Hamsuns verker, som stemmer overens med nazismen. Jeg mener dette er å trekke det veldig langt.

Homlung trengte ikke begrunne i det hele tatt hvorfor Trøndelag teater ikke vil sette opp noe av Hamsun i år. Og skulle han begrunne det, kunne han holdt seg til det at Hamsun var romanforfatter. Han skrev ikke dramatikk, og når han gjorde det, var det elendig. Disse stykkene er ikke verdt å sette opp. Og jeg hører til dem som mener at teatrene bør sette opp dramatikk, og ikke dramatisere romaner. Når Homlung insisterer på å begrunne valget sitt med Hamsuns politiske syn, stiller han seg selv og teateret sitt riktig til for hogg. Hva er det de driver med der oppe?

Og til Dagsnytt 18: Det var ikke i Paa gjengrodde stier at Hamsun skrev «om hundre år er allting glemt». Det er i diktet med samme navn. Og det ble utgitt for omtrent hundre år siden. Men glemt er det ikke.