Flere russiske ordtak…

Forrige fredag skrev jeg en post om middels vanskelige russiske ordtak og munnhell. Denne fredagen har turen komme til de vanskelige.Som dere vil se, er inndelingen «Russian context» mellom de «middels vanskelige» og «vanskelige» ordtakene ikke helt enkel å forstå seg på, så stor forskjell skulle det vel ikke være mellom norsk og engelsk kultur?

Бабушка надвое сказала (гдадала) – Bestemor sa det på to måter. Det betyr at det ene, eller det andre kan skje, og kan brukes på samme måte som «den som lever, får se». Den russiske versjonen har assosiasjoner til en bestemor, babusjka, som en ærverdig person nesten med litt sånn muligheter for spirituelle og profetiske evner. En god profeti er som regel vag og tvetydig, og kan tolkes på flere måter, slik at man egentlig ikke kan vite noe om hvordan det kommer til å gå. Bestemor sa det på to måter, den som lever, får se.

Без меня меня женился – De giftet meg bort uten meg. Eller kanskje bedre oversatt: Uten meg, ble jeg giftet bort. Det er i hvert fall en som er giftet bort, uten selv å ha et ord med i saken. Ordtaket går tilbake i tiden til den gang bestemmelser om giftemål gjerne ble tatt over hodet på den det gjelder. Og akkurat når det gjelder giftemål, så er det jo en rimelig viktig begivenhet i livet, som vil få rimelig stor betydning fremover. Det er derfor akkurat på sin plass at den gjelder, skal få ha et ord med i laget. Ordtaket kan brukes i alle situasjoner, der avgjørelser blir tatt over hodet på én.

Дают – бери (а быот – беги) – Når de gir – ta (og når de slår – løp). Denne synes jeg er veldig fin, på russisk som hogget i stein «Dajot – beri, a byjot – begi», med denne russiske konjuksjonen «a», som er en mellomting mellom «og» og «men». Veldig grei å ha. Tenker man over det, er det ikke lett å vite hva som passer best av «og» og «men» i den norske versjonen, russerne løser det med å sette noe midt i mellom. Det er en enkel og tanketom livsvisdom, når man får noe (godt), skal man ta det, uten å stille så mye mer spørsmål om hvor det kommer fra, og hvorfor man får det. Når det kommer noe vondt, for eksempel slag, så skal man heller komme seg unna. Dette er ordtak på instinktsnivå. Moderne, tøffere russere, har etter kommunismens fall skiftet ut andre halvdel med: når de slår – slå tilbake. (Бют – сдачи давай).

Дома и стеы помогают/лечат – Hjemme hjelper til og med veggene. Dette er den russiske versjonen av «borte bra, hjemme best» (В гостях хорошо, а дома лучше) og jeg – som jo er russofil – synes den er mye finere. Russiske hjem er jo sjelden så overdådige som de norske. Det er enten triste leiligheter i blokker fra kommunisttien, eller det er små, slitne trehus spredt over den russiske provinsen og provinsbyene. I en lang, kald og mørk vinter kan det vel være vanskelig å finne trøst innenfor slike vegger som disse hjemmene har. Men for den som har vært ute i vinterkulden, frivillig eller tvunget, og særlig da tvunget gjennom år med forfølgelse og forvisning, så er disse triste, sjarmerende hjemmene reneste drømmen. Den norske versjonen har at det er greit å være på besøk, men det er best å være hjemme. Den russiske har at når du er så heldig å få være hjemme og i trygghet, så hjelper til og med veggene.

Et helt vanlig russisk hjem, Sliudjanka, Sibir (ved Bajkal)

За битого двух небитых дают – For en som er slått, gir de to som ikke er det. Dette ordtaket er også fra den gode gamle tiden, for russerne er det ikke så uhørt å bli slått og banket opp, som det er for oss. En som har prøvd å bli banket litt, skjønner mer av hva livet går ut på, og er mer herdet, enn sveklinger som ikke har vært gjennom noe vanskelig. Det gjelder også i overført betydning, en som har vært gjennom noen prøvelser, er mer verdt enn bortskjemte folk som har glidd lett igjennom livet, og ikke fått testet seg litt når det røyner på.

И на старуху бывает проруха – Til og med en gammel dame kan feile. Det er kjekt å ha denne som en liten oppveiing til de noe kjønnsdiskriminerende ordtakene russerne ellers har (særlig den om saltet, som forrige fredags post handlet om). På nosk heter det «selv den beste kan feile». På russisk er «den beste» byttet ut med «gammel dame». Vi ser igjen ærverdigheten russerne ser på sine gamle koner med. I verdens mest alkoholiserte land, der hver levende person i gjennomsnitt drikker en god flaske vodka i uken, og mennene uten sammenligning drikker mer enn kvinnene, er det mange gamle koner som må holde familien og slekten sammen, og ta ansvar både for økonomi og helse og hva som ellers måtte være. Til og med en sånn kone kan feile.

На миру/людях и смерть краснаю. Med selskap er til og med døden vakker.  Det russiske ordet «Mir» er et ord mange kjenner, selv om de ikke kan russisk. Det betyr verden, og det betyr fred. «мир», skrives det på kyrillisk, og миру er dativformen. Det betyr at det er «til verden», eller «til freden». I den første betydningen, altså verden, kan det også bety den lille verdenen innenfor et lite samfunn, eller en liten landsbykommune. Людях «ljodaks» er lokativ flertall av «человек», som betyr menneske, eller person. Her kan jeg ikke skjønne annet enn at «Russian Context» har gjort en trykkfeil, for i denne varianten gir det ikke mening, «людям», skal det være i den riktige formen, dativ flertal. Ordtaket understreker i hvert fall viktigheten av å høre hjemme et sted, å ha et sted å høre til. Da kan til og med døden bli vakker.

Не откладывай на завтра то, что можешь сделать сегодная. Ikke utsett til i morgen det du kan gjøre i dag. Denne er en av mine russiske favoritter, og jeg er fristet til å ha skifte ut «utsett» med «oppsett» for å gi det den riktige schwungen også på norsk. Selve uttrykket er ikke så stilig, som alle variantene russerne har av det. For eksempel har vi den som ikke engelskmennen får så godt frem, men som vi også har i Norge Не откладывай на завтра то, что можешь сделать послезавтра. Oppsett (der har vi det) ikke til i morgen det du kan gjøre i overimorgen. «The day after to morrow» er litt mer tungvint enn norske «overimorgen» og russiske «poslezavtra». Russerne har også det mer kreative, som jeg ikke har sett før: Работа дело не волк/медведь, в лес не убежит. Arbeidet er ingen ulv/bjørn, det stikker ikke av i skogen. En flott måte å si at arbeidet må gjøres på. De har også den enda mer subtile (og moderne(: Работа не член: постоит. Arbeidet er ikke noe lem – det vil henge på. Det russiske ordet «Tsjlen», kan bety både «lem» (inklusive de mer pikante assosiasjonene) og «medlem». Arbeidet er altså ikke noe det går an å kvitte seg med, uten å få det gjort. Jeg liker imidlertid aller best den jeg for lengst har innført for min egen del her i Norge: Не откладывай на завтра то, что можешь съесть сегодная. Ikke oppsett til i morgen det du kan spise i dag.

Незваный гость хуже татаина. En ubuden gjest er verre enn en tartar. Russerne er rasister, og når det gjelder tartarene, har de vel kanskje en viss grunn til å være det, i hvert fall historisk sett. Tartar er altså det russsiske navnet for mongolene, som herjet det russiske riket og styrte over sørdelen fra et stykke ut på 1200-tallet til langt inn på 1400-tallet. Siden har russerne tatt godt igjen, meget godt igjen, og verst av alle Stalin med deporteringen av Krim-tartarene under andre verdenskrig. Det er for øvrig en morsom vits, her, som «Russian context» gjengir. Det er tartarene som klager til Stalin, og synes dette ordtaket er for galt, de vil gjerne ha det forandret. Og Stalin holder møte med sine menn, og kommer tilbake med forandringen: Незваный гость лучше татаина. En ubuden gjest er bedre enn en tartar. Det rasistiske i ordtaket er nokså uhyggelig. Men meningen er at man skal ikke komme på besøk uten å være meldt, og ordtaket skal ramme snyltegjester og folk uten sosiale antenner, folk som ikke skjønner at de ikke er velkomne.

Пришла беда – отворяй ворота. Når ulykken kommer – åpne portene. Her er enda en favoritt for meg, og enda et kjent uttrykk som på russisk kommer litt annerledes ut enn i resten av verden. Det tilsvarer vår «En ulykke kommer sjelden alene», engelskmennene har «when sorrows come, they come not single spies, but in batallions». Både den norske og engelske versjonen har en nokså passiv mottaker av ulykkene, når først en ulykke har kommet, kommer det gjerne flere. Men ingen har så herlig som russerne, at vi må åpne portene og gjøre plass til dem!

Стрепится – слюбится. Holder du det, vil du også like det. Russerne får sagt det mye mer elegant, ved å bruke bare to ord, refleksive verb i tredje person presens. Ideen er at alt vil du venne deg til, og til slutt vil du også bli glad i det, og til og med like det. Man kan tenke litt av hvert om et sånt ordtak i et land som har opplevd så mye lidelse. En beslektet variant er  Тери казак, атаманом будешь Hold ut, kosakk, og så vil du bli en hetmann (høvding)!  Det betyr ikke akkurat det samme, her er det om du holder ut noen midlertidige lidelser, så vil det til slutt gå deg vel. Dette kan for eksempel bli sagt av mødre til barn som gråter.

Чтобы человека узнать, надо пуд соли сьесть. For å kjenne et menneske trengs en pud salt. «Pud» er en gammel russisk måleenhet som tilsvarer omtrent 16 kilo. Det tar tid å få i seg så mye salt. Det tar omtrent et helt liv. Like lang tid tar det å kjenne et menneske.

Det var 12 russiske ordtak og munnhell til glede og oppbyggelse. Neste fredag kommer 12 lette. Dypt interesserte kan også sjekke min engelske blogg, for ytterligere russiske poslovitsy og pogorovki.