Jobben er gjort

Det er flere som i forskjellige formuleringer har sagt at «her er en jobb å gjøre» når de har kommet inn i leiligheten min. Det er en leilighet som avslører at her bor en som bryr seg om andre ting enn hvordan det ser ut. Den levner ingen tvil om hva som er viktig for meg. Bøker på flere forskjellige språk velter ut av bokhyllene, en omfattende CD-samling er lett tilgjengelig og spredt rundt, to datamaskiner står klar, flere gitarer er plassert her og der, og overalt ligger ting som helt klart ikke skal ligge der det ligger. Det har i det hele tatt vært litt av hvert å si om hvordan det ser ut her.

Tonje gjør klar til å omplassere bøkene mine

Tonje gjør klar til å omplassere bøkene mine

Mor og Tonje har tidligere vært her hver for seg, min søster Tone har også vært her, og hver gang har besøkene ført med seg til dels store forandringer. Det har som regel kommet noe nytt inn i leiligheten, som regel har noe gått ut, og som regel har det vært et skifte til leilighetens fordel. Det har som regel blitt flyttet på noe, som regel er noe satt frem og noe satt bort, og ofte så enkelt at føles helt tøysete at jeg ikke har kommet på det selv. Og om jeg har kommet på det, har jeg ikke gjort det. Det har alltid blitt ryddet og som regel blitt rent på steder jeg ikke visste jeg hadde. Denne gangen var mor og Tonje her på en gang, begge i et par dager, og begge i lang tid mens jeg har vært på jobb ikke har kunnet forstyrre dem. De har fått ordne opp i fred.

Og nå er det virkelig ordnet opp her. Det er omtrent en annen leiligeht. Det ser for første gang fornuftig ut. Jeg hadde det jo bra med de tingene jeg hadde, jeg er nå en gang slik at jeg ikke bryr meg så nøye om hvordan det ser ut, så lenge jeg kan drive med mitt, og mitt kan jeg stort sett drive med så lenge jeg har noe å lese på og skrive med, da er jeg i gang. Men jeg ser jo at det er mye bedre enn slik det ser ut nå. Nå er det bra her.

I dag gikk jeg ned på hotellet der de bor for å spise frokost med dem, det er en tradisjon fra tiden far levde. Jeg er jo alltid klar til å spise frokost i timesvis, men mor og Tonje blir anige, som vi sier på Rogalandsk, de må ut og gjøre noe, rekke noe, pakke, ordne. Det er to forskjellige verdener dette her. Min verden er å ta det fullstendig med ro så lenge det er mulig, og i min verden er dette stort sett mulig. Vi begynte klokken cirka litt over ni, de var ferdige allerede ti, da jeg hadde flere kaffekopper igjen å drikke og avisen fra i går igjen å lese. Da frokosten på hotell Ludvig (eller Holberg, kanskje) ble avsluttet halv elleve, gikk jeg hjem og satte på ny kaffe og lot lørdagstradisjonen tro frokosten gli naturlig over i lunsjen, med risengrynsgrøt.

Mor og Tonje stakk forresten oppom, og for første gang siden onsdag kunne vi sitte og bare slappe av. De fikk forresten opp noen bilder og forskjellig, rett skal være rett, og de la også noen planer for flere bilder, alt ska lvære rett. Men det var forholdsvis rolig, jeg drakk kaffe, de var her og tok det med ro til de skulle reise. Det var jammen bra de kom en dag tidligere enn planlagt, ellers ville dette bli den eneste helt fredelige stunden vi hadde.

Mor og jeg middagen første dagen

Mor og jeg middagen første dagen

For meg ble det kanskje vel mye vasking og kasting. Noe av det som forsvant ut var helt ok, noe av det som ble vasket var temmelig rent, og av og til er det godt å bare ta det litt med ro og slappe av også. Men jeg er veldig glad for hjelpen jeg fikk. Og leiligheten er her som et stående argument om at mor og Tonje har gjort veldig mye riktig. Det er bedre her nå. Det er det ingen tvil om.

Takk skal de ha! Og takk for besøket! Velkommen igjen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s