Hva mine søstre holder på med

Jeg sniker denne b loggpasten tilbake til en onsdag jeg var så utslitt at jeg ikke kunne gjøre noen ting, selv å hvile var anstrengende, og å skrive noe kom ikke på tale. Men posten trengs, og de som er interessert i den, vil nok finne frem til den. Det er store nyheter fra to av mine søstre (den siste søsteren var stort sett ferdig med alle store nyheter da hun var 25 år, godt gift, tre unger, stort hus på grensen til villa med stein på grensen til fjell i hagen, flott utsikt, utmark, garasje, bil og firhjuling, stort sett alt).

Først er det Tonje som har kommet inn ikke på medisinstudiet i Praha, som jeg hadde sett for meg, men i Martin i Slovakia. Hun var i Oslo og gjorde testene i helgen, og jeg hadde egentlig ikke fått med meg hvor mye som stod på spill, hadde hun ikke klart testen, hadde hun ikke fått studere. Og hun måtte ha lagt helt nye planer, og mistet enda et år. Nå kom hun inn i Martin, en by jeg aldri hadde hørt om før, men som jeg ser av GoogleEarth er en søt, liten by, omringet av fjell. Tenk at Tonje skal være der i 6 år, fra hun er 21/22 til 28, 28 år er hun når hun er ferdig, tenk så mye som vil ha skjedd. Hun vil når hun er ferdig være utdannet lege, med utsikter til en meget god jobb, med meget god lønn, en av de på alle måter beste jobbene å velge seg. Og vi som plutselig av en eller annen grunn er utslitt en dag, får på ny noen å ringe og lure på hva det er, etter at far døde har vi vært overlatt til oss selv i slike spørsmål, eller har måttet ta kontakt med vår fastlege, eller – som jeg – skaffe seg en. Tonje er selv veldig glad for nyheten, og skriver om det her.

Deretter er det Tone som sammen med sin mann og familie har kjøpt seg hus på Klepp stasjon. Tone er den som suverent har flyttet mest av oss, både før hun ble samboer og gift, og etterpå. Jeg har kontroll over Ålgård og Ganddal med Torben, der har jeg vært, men de har kanskje bodd et annet sted også. De flytter fra et rekkehus jeg syntes var riktig så fint, og ikke helt skjønner at de vil forlate, men så er jo jeg også mann, og vi menn er jo gjerne grunnleggende fornøyd, i alle fall når det gjelder bolig og boforhold. Det er stort sett bra nok, og må i alle fall ikke forandres, i alle fall ikke hvis det innebærer noe stress, som det alltid vil innebære. Det er en stor følelse å kjøpe hus, spesielt et hus man er fornøyd med, og kanskje særlig et hus man skal bo i permanent, slik jeg har forstått den kjære familien Sivertsen skal gjøre her. Det er her det blir. Tone – som allerede på forhånd er et følelsesmenneske – er tydeligvis i fyr og flamme, og har gått over til å skrive daglige bloggoppdateringer, fra tidligere årlige. Om huset skriver hun her.

Alle er naturligvis glade på begges vegne. Tone og de flytter inn 1. juli, Tonje flytter i august eller september. Det er store forandringer i storfamilien, ett år tilbake ville det være veldig vanskelig å forutse situasjonen vi nå alle er i. Etter en tung høst er det godt at forandringene som nå skjer er av de gode, det gjør godt. Det trenger vi.

Gratulerer til Tonje med endelig å komme i gang med ordentlige studier, og med en veldig bra studieplass, og gratulerer til Tone og familien med nytt hus på Klepp stasjon, med en ekte, flott enebolig, og ikke lenger rekkehus eller leilighet. Gratulerer!

Én kommentar på “Hva mine søstre holder på med

  1. Tonje sier:

    Tusen tusen takk for gratulasjon. Jeg håper du får anledning til å besøke meg i Slovakia.

    Du er en god bror.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s