En fin liten dings – Ekstern harddisk fra Western Digital

 
 
Her ser dere den ringet inn, fin liten harddisk fra Western digital.
Her ser dere den ringet inn, fin liten harddisk fra Western digital.

I dag kom det artig post fra nettsiden www.komplett.no. Jeg bestilte mandag kveld, pinse, og fikk pakken altså som normal brevpost i dag. Raskt levert.

Hva jeg trengte, var ytterligere lagringsplass på datamaskinene mine. Jeg har vært ivrig bruker – ja, like siden commodore tiden, da det første fremskrittet var kassettspiller, og neste fremskritt var diskettstasjon. Jeg husker da min far fikk en olivetti i forbindelse med et jobbprosjekt, den hadde internminne på 640 kb (10 ganger mer enn commodore-vidunderet), og to diskettstasjoner som ikke engang var eksterne, de hørte med datamaskinen. Riktignok fantes det ikke spill på denne datamaskinen, og grafikk var umulig, men jeg laget mine egne spill, og fikk til og med til litt animasjon i tekstmodusen som denne maskinen alltid var i. For kjennere: 80 x 25 inndeling av skjerm, 80 x 25 som eneste valg.

Vår første maskin med harddisk var en 386, harddisk var eventyr, og så har det gått oppover slag i slag. Jeg har hatt mine drømmer om en pentium, en maskin som i dag er slik en selvfølge, at folk flest ikke lenger vet hva det er.

Hele tiden har det etterhvert blitt spørsmål om lagringsplass. Vi målte først i megebyte, 386 hadde 40 av dem, vi kunne laste inn opp i mot 40 disketter av den nye typen, vi trodde aldri det ville bli fylt opp. Så økte det til 100 og 200, og vi fikk også høre om noe som het Gigabyte. Det har blitt fylt opp alt sammen.

Mot slutten av 90-tallet var internett blitt en mulighet å benytte seg av. Derfra kunne vi laste ned musikk. Først var det Real audio, filer på 3-400 kilobyte, som fortsatt tok sin tid å laste ned med 56kb/s modem og etter hvert 128kb/s ISDN. Jeg var med fest å melde Norges første privatbruker av trådløst internett, etter en meget spesiell historie, som altså gav meg lynraskt internett på 1Mb/s og hundrevis av små musikkfiler i Real audio. Alt var REM, for øvrig.

På denne siden av 2000 har Real audio blitt til Mp3 og andre format, hver musikkfil har vokst med noen megabyte i størrelse og kvalitet, og i tillegg til musikk kan vi også laste ned film og foredrag og dataspill og boksamlinger og hva det ellers måte være, så lenge det er mulig å gjøre det digitalt, og det meste er jo mulig å gjøre digitalt i våre dager. Torrent er nedlastningsformatet, litt kontroversielt er det, siden nedlastningsindustrien har blitt så stor og gratis at den i omfang kanskje kan konkurrere med lovlig kjøp og salg. Mange er dem som har skaffet seg flere CD-er gratis, enn de har kjøpt i butikken.

Når dokumentene man lager i office også bare vokser seg større og større, etter som de blir lagt til stadig flere finesser, og stadig bedre kameraer tar bilder i stadig bedre oppløsning, og større størrelse, så blir selv dagens vidundermaskiner på noen hundre Gibabyte fylt opp etter en stund. Jeg har to datamaskiner og en ekstern harddisk. Noe av innholdet er overlappende, men dokumentene mine betyr så mye for meg, at jeg gjerne vil ha dem flere steder. Det samme gjelder bildene mine, de trenger ikke bare være på en maskin.

Resultatet har blitt at både datamaskinen og den eksterne harddisken har nærmet seg og egentlig passert grensen for hva de har plass til. Jeg har brent en del DVDer med datamateriale, men å brenne DVDer tar tid, særlig når man økonomisk anlagt som jeg forsøker å fylle dem helt opp med data før de blir brent og lagt bort. Nå som jeg har både mobiltelefon og en fiks MP3 spiller å fylle med data, trenger jeg egentlig større lagringsplass for alt jeg har å fylle opp med.

Her ligger den ved siden av en krone. Utrolig den kan romme 500Gb data. Her ligger den ved siden av en krone. Utrolig den kan romme 500Gb data.

Fra før har jeg altså en 250Gb Lacie til formålet. Den var kjærkommen da jeg fikk den, kostet omlag 1000 kroner på Clas Ohlsen for noen år siden, og har gjort nytten som avlastning for gigabytene mine. Men den er stor og klumpete, du må skru den av og på, og når den er på, så bråker den, og når den er koblet til, så trekker den strøm (også når den ikke er i bruk). For å frakte den må du ta med både den, og dens to ledninger, den ene for datamaskinen, den andre for laderen. Og når den skal brukes, trenger den stikkontakt, og stikkontakter er det mange andre apparater som ønsker seg her hos meg.

Den nye eksterne harddisken fra Western digital trekker strøm direkte fra USB-porten. Det vil si at den tar bare den strømmen den trenger, akkurat i det du bruker den. Ledningen er minimal, og selv er den ikke større enn at den får plass i jakkelommen. Det betyr at man kan bære datamaskinen med seg overalt hvor man går, og man har akkurat sine bilder, dokumenter og innstillinger og alt hva man vil, på hvilken datamaskin man ønsker. Den er også atskillig raskere enn sin forgjenger, det tok meg et kvarter å kopiere alt jeg har i «Mine dokumenter» med Office, bilder, musikk og film, cirka 15 til 20 Gigabyte, kanskje mer. Og kanskje gikk det raskere.

Den eksterne harddisken er så liten, at den lett får plass i håndflaten. Den eksterne harddisken er så liten, at den lett får plass i håndflaten.

Denne harddisken er rett og slett et smart kjøp, som gjør at man slipper å engste seg for at man skal gå tom for lagringsplass. Den tar 500 Gb, og koster en liten 1000-lapp hos komplett. Man får den dobbelte lagringsplassen til samme pris, men da er harddisken større, og man trenger ekstern strøm. Det siste er et problem, jeg snakker av erfaring. Og selv om jeg nøye hadde lest målene på forhånd, ble jeg overrasket over hvor liten den er. Den får enkelt plass overalt. Man kan glemme den i indrelommen.

Før hver sommer pleier jeg alltid kjøpe noen elektriske duppeditter. Det gjør meg alltid litt ekstra glad, og det har jeg også blitt denne gangen. I morgen skal jeg skrive hva jeg synes om den nye mobiltelefonen jeg har fått, min Nokia N82.