Ulriken09

Hvert år har jeg og min kamerat, Martin, en tur opp i Bergensfjellene for å feire et vellykket semester. Med Bergensfjellene menes her selvfølgelig Ulriken, det høyeste og mektigste, andre fjeller rundt Bergen går det ikke an å gå opp på, for å feire et vellykket semester. Det måtte i så fall være en puslete vellykkethet.

I år var turen aldri så lite grann i fare, da jeg så sent som helgen før ble innlagt på Haukeland, faktisk, eller Haraldsplass, med altfor lave blodverdier. Det var kanskje litt vel drøyt å gi seg i kast med en så lang opptur som til Ulriken, attpåtil med tung sekk på ryggen, så vidt en uke etter å ha mottatt blodoverføring for å komme seg bort fra alvorlig anemi, og opp til lett anemi. Jeg hadde opprinnelig tenkt å ta banen opp, gjøre et kompromiss der, men der var det sånn kø og denne banen byr meg sånn i mot, at jeg bestemte meg for å gå opp uansett.

Jeg er knapp med  tiden om dagen, og rekker ikke å skrive postene ordentlig ferdig. Så får nå får man nøye seg med et bilde.

 

Blid og fornøyd til Ulrikens topp.

Blid og fornøyd til Ulrikens topp.