En bedagelig søndag

I dag bestemte vi oss for ikke å gjøre noe særlig. Det var en nydelig sommersøndag i Kiev og alle ting fristet, inkludert det å bare ta det med ro. Vi står alltid opp nokså sent, vi e jo nygift, og jeg må alltid prestere en mandig frokost, som jeg skal skrive mer om i en skikkelig matpost i morgen. Når alt dette er gjort blir det gjerne på ny tid for å hvile lite grann, og når vi endelig er riktig klar for dagen, er dagen allerede riktig godt i gang. Vi hadde planer om å dra ned til hovedgaten, Khresjatik, for å gå på rulleskøyter, men vi fant også ut at vi ikke trenger å gjøre noe hele tiden, og så ble det slik.

 

Dermed satte jeg meg ut på den trivelige altanen, der jeg tidligere har følt meg som Woland, og nå følger meg aldeles som Eivind Salen, s satte meg ned med mine tre bøker, Anna Karenina på russisk, Anna Karenina på norsk, og en stor Russisk-norsk ordbok kjøpt her i Kiev. Den norske oversettelsen til Nicolai Henriksen som jeg leser nå, utgitt i tre bind på Ernst G. Mortensens forlag i 1950, mor var så elskverdig å ta den med da hun kom hit i bryllupet, den er så dårlig at den kvalifiserer knapt til betegnelsen oversettelse, den tjener best til et tre binds referat. Men den tvinger meg virkelig ut i villmarken med russisken, og derfor trenger jeg ordentlig ordbok, og kyndig russisk veiledning fra min kone. Betegmemde mpl øeste kjeg akkurat denne sændag kapitlene der Konstantin Levin griper ljåen, og blir med bondekarene på slåtten. Her er skildret noen av verdenslitteraturens største scener. Og i en særdeles malende beskrivelse i originalen, der bondekarene gir på for å bli ferdig med et visst stykke før kvelden, slik at de skal få vodka, og arbeidet syder og koker på vollen hvor de står, så måtte jeg spørre Olga hva en lang, komplisert setning jeg ikke greide å finne ut av betydde. Hun spurte hva den var ovesrsatt med på norsk, og jeg måtte beskjemmet medgi at alle disse tre store avsnittene i norsk aoversettelse var avspist med tre linjer, der hovedbudskapet var at det var vanskelig å få arbeidet ferdig, men de greide det under stor munterhet og latter.

Det er lett å skrive seg bort, når man skrvier  om Tolstoj.

Jeg har mer på hjertet, og det vil komme…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s