Til Krim på bryllupsreise

Denne bloggposten er meget passende skrevet på toget, om morgenen, på vei til Krim. Min kone sover ennå, jeg er våken, har vært det lenge, og har bestemt meg for skrive litt mens jeg nyter utsikten og tilværelsen. At jeg sitter på dette toget, viser at alt har gått bra, og at vi er i rute. Hvordan vi kom dit, er hva denne bloggposten skal handle om. 

Og før jeg fikk skrevet noe som helst, våknet min kjære kone, slik at skrivingen måtte vente, og foregå i huset vårt i Alusjta, lenge etter at vi hadde kommet helt frem og alt var godt. Sånn går det av og til. *** Og som om det ikke var nok, gikk det ytterligere noen uker, slik at deler av teksten også er skrevet i vår nye leilighet i Alupka. Så sammenhengen vil kanskje være så som så.

Det siste som skjedde i går (altså dagen før bloggposten, smilefjes) var at vi fikk sendt av gårde søknaden om familiegjenforening i Norge. Dermed var alt klart for avreise, og starten på den egentlige ferien. Jeg hadde trodd vi bare kunne sende av gårde søknaden mandagen etter bryllupet, maks tirsdagen, og så reise påfølgende onsdag i ro og mak til Krim. Slik gikk det altså ikke, vi måtte vente en ekstra uke.

Men når den uken var gått, kunne vi altså sende søknaden. Det gjorde vi, og så gikk vi hjem og slappet av. Kampen mot ukrainske myndigheter er litt stressende, så vi lot være å kjøpe togbilletter med en gang, det holder med ett gjøremål hver dag, av og til.

Onsdag morgen eller det vil si formiddag gikk vi enkelt og greit og kjøpte togbillettene. Etter fjorårets togreise alene gjennom Sibir var jeg godt vant med å bestille billetter i små billettluker, men det var nå herlig å ha en innfødt til å gjøre det også. Hun visste sågar om et ekstra utsalg, hvor det var mindre køer enn på Hovedjernbanestasjonen. Og vi fikk akkurat de billettene vi ville: Til Krim samme kveld, 2305 var det vel, om jeg ikke husker feil, og til Simferopol neste ettermiddag. Plastkart. Det vil si en slags andre klasse, jeg har skrevet mer om det andre steder på bloggen, sjekk for eksempel tag «Russiske tog», eller posten Å reise med den transsibirske jernbanen. Hjemreisen skulle være 12. august, første klasse.

Min driftige kone hadde også en plan. Da hun skulle sende søknaden om familiegjenforening dagen før, viste det seg at hun manglet en kopi av det ene dokumentet, og kunne skaffe seg det hos en notarius i nabobygningen. Denne hadde imidlertid ingen oversetter, og min arbeidsomme kone tenkte at dette kunne være en jobb for henne, eventuelt meg. Her var det sikkert mange som trengte en første og beste oversetter fra norsk til russisk eller engelsk. Så vi rakk innom hit for å forhøre oss om dette, før vi reiste hjem for å pakke.

Jeg var jo litt stresset med tanke på pakkingen, jeg hadde jo ikke begynt pakkingen i det hele tatt. Ei heller hadde jeg kjøpt flybillettene hjem igjen, eller sjekket når arbeidet startet opp igjen etter ferien. Jeg hadde i det hele tatt en hel del ting og gjøre, og kunne må jeg få lov til å si godt utsatt denne jobbsøknaden på notariuskontoret, men det er herlig å være gift med en kone som på noen felt er roligere enn jeg. Hun tok pakkingen med knusende ro, og var ferdig etter å ha pakket en sekk mindre enn min håndbagasje. Da hadde hun i tillegg tatt med to tepper for oss begge til å sitte på. Og alle klær, sminkesaker, alt en kvinne trenger, pluss norsk lesestoff i Dagbladet og Stavanger Aftenblad, pluss. Jeg gratulerer henne. Hun imponerer meg.

Selv skjønte jeg ikke før det var for sent at det tok seg aldeles pinlig ut at jeg skulle tumle rundt med hele store kofferten, pluss hånbagasje større enn hennes bag. Men gjort var gjort, pakket var pakket, både Olia og hennes mor lo av meg, og det gjorde de rett i. Jeg var førstereisegutt, og viste det med all tydelighet i pakkingen. Neste gang skal jeg klare meg med mindre.

Jeg tenkte å få oppdatert bloggen med en siste post om at nå reiser jeg, men datamaskinen til Olia streiket akkurat i det jeg var i ferd med å poste den. Viktigere var det da at jeg fikk kjøpt flybillettene hjem, og sjekket ut at jeg kom hjem i tide til jobben. Mens jeg gjorde alt dette, sørget Olia for vår utmerkede niste.

Og da tiden var inne og alt var klart, satte vi oss ned etter russisk tradisjon, og ventet litt i stillhet på koffertene, før vi forlot huset. Bryllupsreisen var begynt.