Denne dagen skulle vi til Pusjkina. Det er et stoppested mellom Alusjta og Jalta på Krim.
Som alltid går veien nedover, mot sjøen.
Vi prøvde oss på noen snarveier, og havnet i noe som lignet mistenkelig på gårdsrom.
Vi forsynte oss av plommer underveis.
Plutselig midt ute i ingenting kom vi til en veisperring. Det var plent umulig å komme gjennom dem, selv om vi var fottturister. Vakten som stod der, sendte oss i stedet ut i vinrakene ved siden av. – Det var ikke hans oppgave å passe på dem, som han sa.
Hele tiden hadde vi usikkerheten over oss at vi kanskje måtte snu, og gå opp igjen.
Olia fortalte hvordan husene og eiendommene rundt omkring var eid av rikfolk og deputater. De stengte av, så de ikke skulle få besøk av vanlige folk.
Til slutt kom vi oss ned til det som viste seg å være Utjos, like i nærheten av vårt kjære Santa Barbara.
Det var imidlertid sterk vind, så sterk at det var omtrent umulig å bade. I stedet tok vi bilder. Og Olia kunne sole seg, mens jeg kunne se på bølgene, og russere og ukrainere som mer eller mindre frivillig utfordret dem.
Når det kom til det punkt at vi var sultne, gikk vi til favorittrestauranten vår i Santa Barbara.
Til sist gikk vi på kino, Terminator 4. En kjempefilm å se på russisk.
Vi var veldig godt fornøyde etterpå, selv om det var litt risiko. Det var ikke helt gitt at vi ville komme oss hjem. Men vi var heldige, og fikk en privatbil til å kjøre oss hjem for 30 griven. Det var en begivenhetsrik dag, som slett ikke er skildret i sin fulle bredde, her.
En helt grei blogg 