En begivenhetsrik dag på Krim

 

Jeg,Pusjkina

Denne dagen skulle vi til Pusjkina. Det er et stoppested mellom Alusjta og Jalta på Krim.

Som alltid går veien nedover, mot sjøen.

Vi prøvde oss på noen snarveier, og havnet i noe som lignet mistenkelig på gårdsrom.

Vi forsynte oss av plommer underveis.

Plutselig midt ute i ingenting kom vi til en veisperring. Det var plent umulig å komme gjennom dem, selv om vi var fottturister. Vakten som stod der, sendte oss i stedet ut i vinrakene ved siden av. – Det var ikke hans oppgave å passe på dem, som han sa.

Hele tiden hadde vi usikkerheten over oss at vi kanskje måtte snu, og gå opp igjen.

Olia fortalte hvordan husene og eiendommene rundt omkring var eid av rikfolk og deputater. De stengte av, så de ikke skulle få besøk av vanlige folk.

Til slutt kom vi oss ned til det som viste seg å være Utjos, like i nærheten av vårt kjære Santa Barbara.

Det var imidlertid sterk vind, så sterk at det var omtrent umulig å bade. I stedet tok vi bilder. Og Olia kunne sole seg, mens jeg kunne se på bølgene, og russere og ukrainere som mer eller mindre frivillig utfordret dem.

Jeg, bølge

Når det kom til det punkt at vi var sultne, gikk vi til favorittrestauranten vår i Santa Barbara.

Til sist gikk vi på kino, Terminator 4. En kjempefilm  å se på russisk.

 

Vi var veldig godt fornøyde etterpå, selv om det var litt risiko. Det var ikke helt gitt at vi ville komme oss hjem. Men vi var heldige, og fikk en privatbil til å kjøre oss hjem for 30 griven. Det var en begivenhetsrik dag, som slett ikke er skildret i sin fulle bredde, her.

Massandrovskij dvorets

Nytt av året var at jeg måtte posere på mange bilder. Deriblant en hel del med viking.

Nytt av året var at jeg måtte posere på mange bilder. Deriblant en hel del med viking.

Krim har alltid vært populært reisemål for de russerne som har hatt råd til det, og de som virkelig har hatt råd, har også etterlatt seg noen nokså spektakulære datsjaer og palass her. I dag besøkte vi ett av dem.

 

Etterpå gikk vi ned for å finne en strand, og vi fant helt tilbake til Jalta, omtrent.

Vi ble overrasket av en ordentlig regnskur, og hadde feriens dårliste lunsj. Jeg hadde også observasjonen av full mann som bader, en typisk observasjon å gjøre her nede.

Bussen tok vi hjem fra Jalta.

Bryllupsreise på Krim

Planen med denne posten var at jeg skulle skrive ned inntrykkene mine de første par dagene. Men etter de første par dagene var jeg aldri i kontakt med noen datamaskin, så inntrykkene er skrevet ned over en måned senere, og tilbake i Norge. Dog er det inntrykkene etter de første par dagene det skal handle om. Jeg skulle huske litt om hvordan det var.

Jeg husker at jeg ble litt overveldet. Jeg husker det tok litt tid for meg å komme inn i rutinene. Og det til tross for at jeg skulle være ganske så flink til å finne meg til rette.

Jeg husker at vi ikke hadde solkrem, og det var et problem, for jeg ble fryktelig solbrent.

Dagene var typisk slik at vi våknet ikke altfor sent på morgenen, jeg litt før henne, og så ble jeg bare liggende der å være nygift, eller jeg stod opp og gjorde unna noe lesing, eller noe annet. Jeg forsøkte å få til den tradisjonen at jeg kjøpte frokost, mens hun laget den, men det strandet av og til på det at det var ikke noe frokost å kjøpe.

Akkurat denne søndagen reiste vi ned til stranden uten frokost. Et feilskjær både fra meg og henne, vi skulle liksom spise den der nede, men der var den selvsagt mye dårligere. Og det var så sterk sol og vi var så ferske i den, at vi ble brent hjem sånn i tolvtiden.

Vi har også blitt enige her i starten om at «vanlig stranden» som vi kaller den, ikke er noe for oss. For henne er det for mange folk der, for meg er det for lite å gjøre. Jeg liker ikke så godt strender pakket med folk, og så er det bare å gå ut i sjøen og svømme frem og tilbake. Jeg liker godt at det er noen steiner og klipper, og forskjellige ting å finne på. Og å ligge i folkemengden og sole meg, gjør jeg bare ikke.

De første fem dagene skjedde allerede mye, men det var jo bare en brøkdel av alt som skulle komme.

Bryllupsreise til Alusjta på Krim

Denne posten skal handle om hvordan vi finner frem til huset vårt, og hva som skjer der.

Vi forlot forrige post da vi forlot huset for å ta toget til Krim. Russisk overtro gjør at man ikke kan gå tilbake til huset etter å ha forlatt det når man er på reise. Det gjorde at jeg ikke tok med migrasjonskortet mitt, og heller ikke gikk tilbake for å hente det.

Vi tok enkelt trolleybuss til togstasjonen. Ingen taxi her.

Vi var ute i god tid, og kunne i ro og mak finne plassene våre. Det var mye ledig på toget, og fin ro, selv om vi lå på plastkart.

Om natten bredde Olia over meg, slik som en fremmed hadde gjort på toget fra Rostov na Don til Krasnodar, (skrevet om i denne posten her: Joda, fra Rostov til Krasnodar).

Nisten jeg hadde forsøkt å kjøpe ble ikke spist i det hele tatt, nisten Olia hadde var stor suksess.

I Simferopol var solen. Vi fant oss rimelig raskt en buss, og reiste til Alusjta.

I Alusjta gikk Olia straks i gang med å finne leilighet.

Etter noen få forsøk, fant vi en vi ville slå oss i ro i for 20 dager.

Bryllupsreisen var begynt.