I dag er det 8. august. Forrige gang jeg hadde tilgang på internett var den 8. juli. Det er en måned siden. Så lenge kan jeg ikke huske å ha vært uten internett, siden jeg begynte å bruke det mot slutten av 1990-tallet.
I denne perioden har jeg heller ikke sett på TV, lest aviser eller hørt på radio. Noen få telefonsamtaler med mor og noen få tekstmeldinger er all kontakt jeg har hatt med omverdenen. Olia har jevnlig snakket med sin mor, men de samtalene har ikke akkurat dreid seg om oppdateringer av nyhetsbildet.
Olia har med seg norske aviser fra 26. juni ned hit. Det var den dagen mor og de andre fløy ned hit for å delta i bryllupet vårt, de hadde med seg aviser på flyet. De leser Olia nå for å lære seg norsk, og jeg leser dem på ny for å hjelpe henne med det.
Særlig i starten var jeg ivrig etter å få sjekket mail, sjekket finansene mine, sjekke resultatene i de siste sjakkturneringene (jeg fulgte daglig med på Landsturneringen i Bergen og sjakkturneringen i Dortmund mens jeg var i Kiev, Frode Elsness – en spiller jeg selv har møtt – lå veldig godt an i den første, Magnus Carlsen veldig godt i den andre), sjekke nyhetsbildet i Norge, og sjekke opp litt nærmere informasjon om stedene vi har vært, og historien her nede på Krim. Bloggen ergret meg også, den siste posten med at vi forlater Kiev og reiser til Krim ble akkurat ikke postet, datamaskinen til Olia brøt sammen, som den jevnlig gjør.
I begynnelsen ville jeg gjerne få orden på disse tingene. Nå kan det være det samme. Jeg tror jeg er ferdig med å betale 10 kroner for å bruke internett en time på gamle maskiner. Enten får det være WiFi, eller så får det være det samme. Jeg skulle gjerne skrevet at det har vært sunt og godt og lærerikt å være uten internett, at jeg ikke har savnet det, at man burde gjøre det oftere, at man ikke må bli avhengig, og alt sånt, men foruten det siste om at man ikke må bli avhengig, er det ikke helt sant. Neste gang vi reiser til Krim skal vi ha med mobilt, trådløst internett.
Det har vært en måned mye kjekkere enn de fleste av månedene jeg har hatt internett tilgjengelig noenlunde regelmessig. Det har jo vært en herlig bryllupsreise med min herlige kone, Olga Jurijevna, og hovedsaken for oss har ikke akkurat vært mangelen på internett. Olia har sikkert ikke savnet det et øyeblikk. Det er herlig å ha en kone som utklasser meg når det gjelder å ikke være avhengig av forskjellige slags elektroniske dupeditter.
For den som lurer – posten er selvfølgelig postet i ettertid. Og jeg skulle gjerne hatt internett her for å kunne poste den øyeblikkelig. Og aller sist – nå som jeg har internett og poster det, skulle jeg gjerne vært tilbake på Krim hvor jeg ikke hadde internett, men hvor det var sol og sommer og nydelige dager med bare Olia og meg.