Klar for komikk

Da er klokken 1630, det er tre timer til jeg skal på, og jeg er klar til å forlate leiligheten på Tøyen, og gå ned til sentrum og gå gjennom manuskriptet på veien. Det jeg ikke husker nå, vil ikke bli sagt, for jeg har ingen mulighet til å skrive ut det jeg har laget. Det skulle ikke gjøre så farlig, gangen i manuskriptet er klar og fin, og om jeg skulle glemme noen ord, vil hovedlinjene uansett sitte.

I går var jeg også på festivalen, og fikk med meg nykommerne og komiske leker, som planlagt. De som har sett nykommerne også tidligere år kunne melde at det var høyt nivå i år, noe jeg for så vidt også var i stand til å se selv. Her var ingen som falt igjennom, og litt berodd på smak og behag hvem som utmerket. Vi fra Stand up Bergen liker jo godt våre folk, Øyvind Prestegård og Ellinor Christiansen, begge hadde en god kveld med manuskriptene sine, og fikk det godt til. Konferansier Jånni K leverer det samme settet hver gang, men det er så morsomt at det får stå til, og han er veldig flink til å knytte det opp mot publikum, slik at han får variasjon på den måten.

Komiske leker var en form for stand up jeg ikke hadde sett før, og som grenset opp mot teatersport. Her er det etter min mening viktigere å få noe sagt, enn å få sagt noe spesielt vittig, og enkelte ganger var komikerne litt passive med stikkordene de fikk, og trakk seg litt. Men det var jo flinke folk som vet å vri humor ut av hva som helst, og mye av det de leverte holdt bra nivå, selv om det ikke hadde vært improvisert. Noen av dem snek også inn setninger og poeng fra standardreportoaret sitt, noe jeg mente de burde fått trekk for. Skal det være nytt, så skal det være nytt.

Festivalen var meget godt besøk med stort sett fulle hus overalt, og køer ved alle barer og toaletter. Det er et godt tegn. I dag er det min tur, og det kommer til å være morsomt. Og etterpå får vi se hvordan det blir, om jeg får med meg flere show, eller bare går rett til festingen og pratingen. Det er en del venner jeg ikke har sett på lenge som vil komme, og det kan jo av og til være vel så morsomt å snakke med dem, som å se på stand up. Hjem kommer jeg i alle fall ikke til å gå.

Og nå går jeg ut. Lykke til til meg selv, og brekk et bein som ikke er mitt eget.