Bølgekraftverket på Toftestallen, Sotra

Hvert år pleier min venninne Henriette og jeg å ta en kjøretur til noen av kystområdene rundt Bergen, og ta en liten spasertur. Vi har vært mange steder, men favoritten er kanskje noen av turstedene langs ytterkantene av Sotra. Der er det mye fint, mye forblåst landskap, og flott utsikt mot havgapet mot vest. Hver tur skiller seg ut fra de andre, hver av dem har sin egen identitet, så å si, men i dag ble den veldig spesiell, for i dag besøkte vi et nedlagt bølgekraftverk.

Bølgekraftverket, Toftestallen, Sotra

Dette kraftverket er noe å tenke på for dem som vil kaste friske penger etter alle mulige miljøprosjekter. Det er ikke sikkert det er lønnsomt, bare fordi det er godt for miljøet. Og det er heller ikke sikkert det vil gi noen god energiproduksjon, bare fordi det benytter seg av fornybar energi. For at det skal fungere, må det være effektivt. Og man kan godt se på prosjektene med sunn fornuft og sunn skepsis, og ikke hive seg på enhver populær bølge nye energikilder. Denne posten skal bli litt om turen, litt om natur og miljø, og mest om det nå forlatte bølgekraftverket på Toftestallen på Sotra, og hvordan 80-tallets store miljøprosjekt her først gikk opp i bølgene, så opp i luften.

Her står Henriete og ser på ruinene av det nedlagte og ødelagte bølgekraftverket.

Veien til anlegget

Jeg må gi litt reklame til GoogleEarth. Det har jeg gjort før, og det gjør jeg gladelig igjen. Det var GoogleEarth som gjorde at vi fant frem til kraftverket, at vi fikk rede på det eksisterte. Det var Henriette som var på jakt etter turområder, hun brukte GoogleEarth, og så dukket altså dette kraftverket opp. Dere som prøver selv, må skru på funksjonen «GoogleEarth community» (Dere finner den under «Gallery») for å finne frem. Og så skrifter dere Toftøy i søkerfeltet, og zoomer dere inn i riktig område. Det dukker opp en I, og dere kan lese. Det finnes også bilder, hvis dere skrur på noen av de andre funksjonene.

Her er sånn cirka veien ned til bølgekraftverket på Toftestallen. Det er imidlertid enklere å finne på kartet, enn i virkeligheten.

På GoogleEarth så det lett ut å finne frem, i følge Henriette (jeg er ikke helt enig med henne, når jeg har sjekket selv), i virkeligheten er det ikke noe lett i det hele tatt. Man kjører fra Bergen lett og greit til Sotra, riksvei 555 over Fjell, og så følger man like greit riksvei 561 nordover til man kjører over Svelgen bro, og kommer til Toftøy (eller Toftøyna, som den heter på GoogleEarth). Der blir det vanskeligere. Man skal ta av innover til Toft (skiltet), og så skal man omtrent umiddelbart ta til venstre for å komme innover dit kraftverket lå. Om vi ikke hadde spurt etter hjelp, hadde vi aldri funnet det. Det er en usannsynlig vei, liten, og man tar av ved et rødt «Hans og Grethe-hus», som de som forklarte oss veien sa. Det var en ikke så verst beskrivelse.

Når man kjører innover denne smale, lille veien, som ikke virker som den skal føre noe sted, så skal man holde mot høyre alle de stedene det ser ut til å være noe valg. Det er også beskrivelse fra dem som forklarte oss veien, og også det stemmer godt. Hold til høyre. Etter en kort stund kommer man til en bom, og der parkerer man. Fra bommen er det lett å finne frem nedover til fots. Den tidligere så stolte «Bølgekraftvegen» er nå stengt for biler.

Her ser dere naturformasjonene ved selve bølgekraftverket.

Litt mild underholdning får man når man passerer en av de to broene utover mot anlegget. Det er satt opp stort, flott skilt ved siden av: «Kryssing av broen skjer på eget ansvar». Jeg lurer på hvem som har satt dette skiltet opp, og hva de mener med det. Henriette og jeg tok ansvaret, og gikk over.

Her står jeg ved det pussige skiltet om at ferdsel over broen skjer på eget ansvar.

Anlegget som vi så det

Da vi kom over denne broen, så kom vi til et sted som så ut slik det ser ut på film, steder som er helt forlatt. Det var brakker og småbygg, alle med knuste vinduer og dører, ofte også knuste vegger, og alle med tydelig preg at her hadde ingen vært på en stund. Det var et merkelig forsøk på å lage en slags vei, det var liksom ryddet slik at det skulle være mulig å kjøre, men for å komme til denne øyen, hadde vi jo passert broer som i alle fall var umulige å kjøre på. Det var også en ny bro, vanvittig bro, midt på øyen. Det var skjellettet av den, støttepilarene var der, tre stykker av dem, og den ene brohalvdelen var plassert på – skjevt – to av dem, den andre brohalvdelen lå sykt på bakken noen meter unna. På andre siden av denne ødelagte broen, fortsatte det merkelige forsøket på vei.

Eksempel på ødelagt brakke på Toftestallen, Sotra, i forbindelse med bølgekraftverket som en gang var der.

Så fikk vi øye på en renne, som vi kom til måtte være selve anlegget, selve kilden til kraftverket. Den var lang og smal, og lå i et sund, der det var støttet opp med betong, tilsynelatende for å gi bølgene størst mulig kraft innover rennen. Og bølgene gikk da også ganske bra innover der, smalt i veggen på den andre enden, og sprutet vann opp i luften. Men hvordan i all verden kom det kraft ut i fra dette? Både Henriette og jeg har studert våre vekttall realfag, hun har hovedfag mikrobiologi og søker nå til doktorgraden, jeg har matematikken på plass, og studerer for tiden fysikk. Vi skulle ikke være helt forblåst når det gjelder å forstå hvordan man får elektrisk kraft ut i fra vannkraft. Men ingen av oss skjønte hvordan de skulle få til en turbin nedi eller utav denne rennen, eller hvordan de skulle få et roterende hjul til å rotere jevnt samme vei, når vannet så tydelig gikk frem og tilbake i rennen.

Et oversiktsbilde over bølgekraftverket. Som man ser er det ikke lenger lett å skjønne hvordan det har fungert, og hva som har skjedd.

Selve området var fra naturens side vakkert. Det er Sotra på sitt beste, stein og hav, vilt og fint. Bølgeanlegget var ypperlig plassert. Det var tungvint å komme seg bort dit, så det forstyrrer ikke noe turterreng for ille. Når man først skulle gjøre et inngrep, var det greit her. Det lå også inne i et sund, mellom to øyer, der bølgene kom inn med stor kraft, men samtidig ikke for bredt og uhåndterlig. Hvis det ikke lykkes her, er det vanskelig å se hvordan det skal lykkes, tenkte jeg.

Bølgene slår inn mot det nå ødelagte bølgekraftverket på Sotra.

Henriette og jeg spratt opp på den ytterste øyen for å få oversikten fra alle mulige kanter og vinkler. Det skiftende, vestlandske været ønsket meg velkommen tilbake fra Krim, da vi gikk fra bilen angret jeg at jeg ikke gikk i kortbukse, nå blåste det opp med kaldt regn og kald vind, og jeg angret at jeg ikke hadde tatt med jakken. Men det forblåste, sure været satte også anlegget i sitt rette element. Her var det naturen som hadde kontrollen. Det passet også med Henriette som sa at bølgekraftverket var ødelagt av bølgene. Vi ble filosofiske og småhumoristiske der ute i uværet, og i de surrealistiske, uforståelige betongkonstruksjonene blant de mektige naturkreftene som mennesket forsøker å kontrollere. Det er kjekt når naturen av og til får siste stikk. Det er naturen som er sjefen.

Her står jeg ved inngangen til sundet der bølgene går inn til det nå nedlagte og den gang mislykkede bølgekraftverket.

Når vi gikk opp og ned fjellsidene, og inn i kriker og kroker, så fant vi enda mer betong, og enda flere forsøk på å tilrettelegge naturkreftene for menneskelig kraftproduksjon. Det virket på meg som all betongen var laget for å sende bølgene med renest mulig kraft inn i anleggssystemet, men noen steder virket det temmelig meningsløst, hvorfor de eventuelt trengte denne ekstra, siste kraften. Henriette mente også at de måtte ha sprengt litt langs fjellsidene, for å lage det til, ellers ville det være vanskelig å forklare alle steinrestene, og de kanskje litt for rette bergveggene her og der. En stund mente vi – i hvert fall jeg – at anlegget ikke var blitt forlatt, men at det aldri var blitt ferdig. Det var den eneste forklaringen jeg kunne finne på den ødelagte broen, for eksempel, og på flere av de andre merkverdighetene som var der.

Henriette har tatt sjansen på å gå opp på den ødelagte broen ved bølgekraftverket.

På vei tilbake tok vi en titt inn i det som vi trodde var et kontorbygg, noen små titallsmeter fra enden av renden. Der inne var det en turbin. Der var det flere innretninger som nok kunne brukes til å lage strøm fra vann. Men hvorfor ha den så langt unna selve bølgene? Og hvordan har det egentlig fungert? Utenfor denne bygningen var det demmet opp med helt stille vann. Vi tenkte at steinsamlingen mellom rennen og bølgene og det stille vannet og kontorbygningen, var fylt på i ettertid, og at rennen da anlegget var aktivt, gikk helt opp til denne bygningen med turbinen. Om vannet gikk gjennom der, ville det forklare problemet med hjulet som bare måtte snurre en vei. Men da vi kontrollerte, var det under huset helt tett, og støpt slik at det måtte ha vært det fra første stund. Gåten var ikke løst.

Var det denne som gav bølgekraftverket dets lille kraft?

Og gåten ble ikke løst mens vi var der. Vi skjønte ikke dette. Det var et forfallent monument over menneskets feilslåtte forsøk på å kontrollere naturen. Henriette lurte på hvem som hadde ansvaret for å rydde opp i alt dette, der jeg hadde forslaget om hvem det enn var, så må de ha gått dundrende konkurs, og det må personlige ansvaret har ingen. Nå ligger det der åpent, for alle å se.

Gjennom et knust vindu i det lille betonghuset ser vi demningen i det som egentlig var vannforsyningen i bølgekraftverket.

Anlegget som det var

Trygt hjemme i leiligheten på Nordnes var det for meg å slå opp på internett, og finne forklaringen. Den overrasket meg. Og den overrasket meg ikke.

http://tea.blogg.no/tur_og_natur.html er en turblogg med mange turer i Bergensområdet. 16. apr 2007 var skribenten som kaller seg Tor Erik på tur til Toftestallen, og han legger ut om turen med informasjon om bølgekraftanlegget der. Han skriver det har vært to kraftverk på stedet. Det første ble bygget i 1985 av Kværner brug, og det var dette som ble tatt av bølgene og sendt på sjøen i 1988. Noen av de uforklarlige restene vi så der, hørte antagelig til dette anlegget, men det var ikke nok å se, til å skjønne hvordan det har fungert. Systemet med rennen ble bygget i 1986, her var nok selskapet Norwave med, og dette anlegget var i drift frem til 1991. Det var ikke bølgene som tok det, men en sprengningsulykke i forsøket på å utvide rennen. Så Henriette hadde rett i at det var sprengt her.

Dette bildet har jeg tatt oppe fra den ødelagte broen. Vi ser rennen hvor vannet kommer inn, og en gang havnet i et baseng høyere oppe, for å gi litt kraft på vei ned igjen.

Løsningen på gåten hvordan rennen og turbinen hadde fungert, var at det ikke på vei opp turbinen hadde hentet kraft, men på vei ned. Rennen hadde fått vannet opp i et reservoar, dette var det rolige vannet vi så demmet opp og ikke forstod noe av, reservoaret var noen meter høyer opp, og når det rant ned igjen, hentet turbinen ut kraft. Merkelig. Det kan vel neppe bli særlig mye kraft ut av et vannfall på et par meter?

Stor kraft ble det heller ikke. Det første anlegget produserte 450 kW, det andre 350 kW. To vanlige bolighus ville være tøft nok for disse kraftverkene å holde liv i.

Her står jeg inne i det lille betonghuset, hvor kraften antagelig ble produsert.

Internettsurfingen bekrefter også mistankene om dundrende konkurs, og legger i tillegg til at det er mistanke om økonomisk kriminalitet også. Her er det mange statlige midler som har gått i mange lommer, men som det ikke har kommet så mye ut av. Bergens tidende skriver om det her, og professor emiritus Johann Falnes ved NTNU uttaler seg her.

Betonghuset, Toftestallen, Sotra

Oppsummert

En gang var disse bølgekraftverkene skryteprosjekt og miljøbestinger, slik vindkraft, biodisel og hurtigtog er det i dag. Selv om anlegget knapt produserte kraft i det hele tatt, påkalte det stor oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt. Selveste FNs miljøvernkonvensjon, den gang styrt av Gro Harlem Brundland, tok turen for å se på pionerprosjektet (i følge nevnte BT-artikkel). Det minner om omreisende politikere og komiteer i våre dager. Det er ikke et godt tegn når alle pengene som er tjent er tilførsel fra staten, og all energi som blir produsert, knapt dekker energien brukt til å lage anlegget. Man må bruke sunn og grei matematikk med tallene. Vil dette lønne seg? Er det fornuftig? Hvis ikke risikerer vi flere mounment over vår storslåtte begredelighet, som bølgeanlegget på Toftestallen.

Bølgekraftverk, Toftestallen, Sotra

Interesserte i Bergensområdet bør bare ta turen bort og se selv. Det er et veldig fredelig turistområde, nesten ingen som er der, og overhodet ikke tilrettelagt for noen ting. Det er et ærlig og redelig bevis for hva som har skjedd. Det er forsøplet natur, men samtidig også naturens hevn. Her har naturen tatt siste stikk. Og så lenge man ikke finner ut hvem som skal betale for opprydningen, vil stikket ligge der til syne for alle som vil ta turen ut.

18 kommentarer på “Bølgekraftverket på Toftestallen, Sotra

  1. Knut Arne Vedaa sier:

    Artig. Tror sannelig jeg var der på omvisning på den tiden det ble åpnet. Kan desverre ikke komme i hug noen detaljer om hvordan det skulle virke, bare noe med at «her kommer vannet inn og her skal det renne ut» eller noe sånt. Tror de var ganske stolte av det og. 🙂

    Og nå beskriver du det som ruiner fra fortiden…

    • esalen sier:

      Hei!
      Beklager at det tok litt tid å svare deg. Svarfunksjonen virket rett og slett ikke. Nå har jeg også fått utstyrt posten med bilder, det er ganske spesielt, som du ser. Du som er turmann, må jo ta turen bort en gang og la deg inspirere. Det var artig du hadde vært der på skrytebesøk, kanskje jeg skulle nevnde deg og skoleklassen din i stedet for Gro Harlem Brundland og FN? God tur!

  2. Green Power er interessert i å produsere bølgekraft i tiden fremover men først ØKOPARK ma bygges ved Middelhavet i Tyrkiske ( Svarte Onkel Kommunen ).

    mvh

    for
    Green Power

    Nurcemal Birtay

  3. Litt rart å lese om bølgekraftverket på Toftestallen, skrevet av noen som ser på dette i historiens lys.
    Jeg var interessert i bølgekraft den gangen dette ble bygget og hadde en annen teknologi(vist på nettsiden).
    Det ble bevilget 40 millioner til forskningsmiljøet ved NTNU(NTH den gang).
    Det var professorer(matematikere) som stod bak dette anlegget, som skulle ha plater liggende i sjøen utenfor for å fokusere bølgene inn i kilerennen.
    Vannet rant over murene og inn i et basseng.
    En utnyttet fallet fra bassenget til havet utenfor.
    Trist at vi satset på denne teknologien da politikerne mistet troen på bølgekraft(slik som dere).
    Litt bortenfor «Kilerennen» er Kværner sitt anlegg.
    En teknologi som er ibruk mange steder i dag.
    Det var en tank, med åpning ut mot bølgene(under havnivå).
    Bølgene presset luften i tanken gjennom en turbin, der vengene ble vridd slik at turbinen gikk samme vei når luften ble presset inn og sugd ut.
    350kW er nok til 10 husstander(for å korrigere litt).

  4. Korrigering:
    350kW er nok til 100 husstander.
    Hadde vært interssant å oppgradere anlegget på Toftestallen til et moderne bølgekraftverk.

  5. Filip Danielsen sier:

    Det rare er at når en beregner lønnsomheten til et anlegg så er investeringskostnadene medregnet. Og her som det allerede er bygget og pengene investert så burde det ikke være så dyrt å drifte det.
    Selv om det «bare» er et pilotanlegg så lagde det jo elektrisitet.
    At rennen og demningen fortsatt er der beviser jo at anlegget allerede har overlevd hele den anslåtte levetiden og litt til.

    Samme med OCW anlegget til Kværner, bare fordi boltene røyk under vinterstormen betyr ikke at investeringskostnadene trenge å være bortkastet.

    • esalen sier:

      Du er nok for optimistisk her. Alt sammen ligger i ruiner, og selv når det virket, produserte det omtrent ikke strøm i det hele tatt.

      • Filip Danielsen sier:

        Har det forresten blitt publisert noen tall for hvor mye strøm det leverte?
        Hadde vært gøy å sett, men jeg har ikke funnet noe.

  6. Knut Sand sier:

    350 kW holder til noe under 100 husstander, et av problemene med et slikt anlegg er at ved høyvann, så reduseres «fallhøyden», og ved lavvann, så reduseres fyllingsgraden av den kraften bølgene kan fylle bassenget med. Dermed, så er plassering av optimal installasjonshøyde utrolig kritisk. MEEEN; Vi vil aldri lære noe uten å forsøke, og denne typen lærdom mener jeg er rimelig fornuftig… Egentlig, i det lange løp. Knut S

    • esalen sier:

      Jeg er uenig. Utregningene er forholdsvis enkle å gjøre på forhånd, og det er feil bruk av penger å sette i gang for så å se etterpå at de enkle utregninger faktisk stemmer. Lærdommen ved dette bølgekraftverket er at det aldri skulle vært forsøkt.

  7. Skal ikke hive meg på diskusjoenn over vedrørende om det var klokt eller ikke å bygge dette bølgekraftverket på 80-tallet men derimot dele noen meget interessante opplevelser jeg har hatt der ute – både i fint vær og i storm. Jeg synes dette er et av de mest spennende steder vi har utenfor Bergen – spesielt når stormer fra vest presser inn enorme havdønninger. Har laget en liten videosnutt med bilder fra mine opplevelser der ute; http://www.youtube.com/watch?v=vG6R_R2YyAo

    Svein-Magne Tunli

  8. Hustadvika sier:

    Hvis det finnes noen der ute med ideer om bølgekraftverk og tidevanns anlegg ønsker jeg tilbakemelding snarest.
    Har selv noe ideer om hva som må til for å få til et anlegg som produserer nok og som er konstnadseffektivt.
    Kan skaffe investorer også hvis vi kan klekke ut en plan.

    Mail: newproject@start.no

    Bm. Bølger på Hustadvika

  9. alexander sier:

    Og her 5 år senere kommer svaret på hvordan det virker. Jeg har ikke noen spesifikke kunnskaper annet enn naturfag i 8 klasse, men virkemåten må være åpenbar for enhver. Bølgene fokuseres og forstørres inn i rennen, og spruter over i slutten av rennen og opp i dammen. Vannet renner deretter gjennom turbinen, og tilbake til havet.

  10. Mathias Fege sier:

    Hei! Hello, sorry I can not speak any norwegian. Just found this interesting and one of the very few articles about Toftestallen. I´m researching about wave energy projects an the history of the early days. I actually invented a wave energy solution for ships and I am on a very early stage of Startup my company. Reading (with the help of Google translater) your blog about what Toftestallen and how it looks like today makes me upset like you discribed it in your article. What a nightmare of wasted nature that is!

    I am interested to maybe use one of fotographs? (of course I will link your Blog, use CC free Licensing and can name you as fotographer if you like).

    Best Regards or På gjensyn!
    Mathias

    • esalen sier:

      Feel free to use photographs with correct reference, as you yourself suggested. I would like my name also, Eivind Salen, to be mentioned. I am glad to see my post got attention also outside Scandinavia.

  11. Frode Espedal sier:

    Finnes det noe/noen som har video/film av anlegget fra den tiden som det faktisk var i drift? Hadde vært interessant å se hvordan det så ut og hvordan det fungerte. Virker som om dette er vanskelig å finne på «nettet». Har vært der ute og fotografert/filmet mange ganger og syntes at det er et spennende og unikt sted å være.
    Har laget en «video» som ligger på youtube av stedet og satt musikk til dette:

  12. […] wave power plant at Toftestallen in Sotra outside Bergen, Norway is a prime example of why, we as humans find ruins so fascinating. When I […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s