Det er valg i dag. Jeg har avgitt min stemme i stemmelokalet i gymsalen ved Nordnes barneskole her i Bergen, og jeg er egentlig ganske spent og kommer til å bruke kvelden på å følge med på hvordan det kommer til å gå.
Valg i Norge er jo ikke av det aller mest spennende. Til det er partiene i Norge for like, og betydningen Norge har i verden for liten. Det vil ikke forandre noe særlig om det blir det ene, eller det andre. Vi har nå hatt fire år med en flertallsregjering bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet, men det er ikke så veldig lett å peke på konkrete forskjeller fra den forrige regjeringen bestående av Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre. Og forskjellene kan etter min mening bedre forklares med at budsjettene har blitt så mye større, vi har hatt mer penger å ta av, rett og slett, enn at fordelingen har blitt så veldig annerledes. Det er som kommentatorene sa da det forrige budsjettet ble lagt frem i fjor høst, at det er vanskelig å være kritisk til et slikt budsjett, der det blir mer penger til absolutt alt og alle.
På den annen side er det i kveld det skal avgjøres hvordan Stortinget skal se ut de neste fire år. Og siden vi har parlamentarisme i dette landet her, så vil dette også avgjøre hvem som skal sitte i regjeringen.
Jeg tror vår neste regjering blir en Arbeiderpartiregjering som må søke støtte fra sak til sak. Jeg tror ikke venstresiden med AP, SV og SP blir stor nok til å ha flertall alene, og høyresiden vil ikke klare å danne regjering, siden man på den siden holder på med å skrive garantier mot hverandre. Venstre velger heller Arbeiderpartiet enn Fremskrittspartiet, og Fremskrittspartiet svelger heller Arbeiderpartiet enn en borgerlig regjering der de ikke er med selv. Så da blir det Arbeiderpartiet som er rimelig greit for alle. De er jo ikke nettopp revolusjonære lenger.
Det blir uansett spennende å se hva som blir vår nye regjering, og hva som blir vår nye sammensetning på Stortinget. For dem som blir misfornøyd, er det fire år å vente til neste gang og muligheten for endring.
*
Nå er klokken litt før midnatt, og valgresultatet er langt på vei klart. Det har en del overraskelser, hvorav den største må være at Venstre kommer under sperregrensen, og Lars Sponheim ikke kommer inn på Stortinget. Det må vel kunne kalles en dundrende fiasko. Venstre mister ikke bare stortingsrepresentantene sine, men også partilederen sin, for Lars Sponheim har trukket seg. Først annonserte han at han trekker seg til våren om han ikke kommer inn på Stortinget, så har han sagt han trekker seg uansett med disse dårlige resultatene her. Det kan vel umulig være særlig gjennomtenkt? En erfaren politiker som Sponheim skulle vite bedre enn å ta sånne avgjørelser – og annonsere dem – i øyeblikkets rus.
Etter min mening har Venstre seg selv å takke. For velgere som har ønsket å skifte ut regjeringen, har Venstre blitt umulig, siden de så sterkt som det er mulig å gjøre det, har garantert for at de velger AP fremfor en borgerlig regjering med FRP. Sponheim har fremstått som veldig selvsikker og brautende når han har gjort dette, men alternativet Venstre, KRF og Høyre har vært helt urealistisk, og Venstre, KRF og Senterpartiet enda mer urealistisk, så Venstre har endt opp med et parti som ikke ønsket å sitte i regjering. Hva skal de da få stemmer for? Sponheim og Venstre har fått en velfortjent smekk.
Vinnerne av valget var de store og tradisjonelle partiene Arbeiderpartiet og Høyre. De to store har samlet inn velgere for hver av blokkene. Med å stemme Høyre var man sikrest på at man stemte på et parti som ønsket å skifte ut regjeringen, mens Arbeiderpartiet har vist seg som et stødig og godt parti med mange gode ministere i regjering, det blir aldri noe tull med dem. Tapere har blitt miljøpartiene. Ved siden av Venstre har også SV gått kraftig tilbake, og andre markante miljøpartier har heller ikke gjort det særlig skarpt. Kanskje er ikke folket så miljøivrige som miljøforkjemperne og mediene vil ha oss til å tro?
Selv om det blir rødgrønt flertall, er det endringer i styrkeforholdet, så det må vel også bli noen endringer i regjeringspolitikken og i ministerfordelingen? Det blir spennende å se hvordan det går. Det er egentlig ganske kjekt med valg, og med politikk, selv i et så lykkelig land som Norge.
En helt grei blogg 