Til Kiev, til Kiev enda en gang!

Så har jeg reist til Kiev enda en gang, nå for første gang som gift, og – forhåpentligvis – siste gang alene. Neste gang reiser forhåpentligvis Olia sammen med meg. Hun vil sannsynligvis komme til Norge, før jeg kommer til Kiev neste gang. Neste gang vi møtes, er det altså jeg som skal møte henne på flyplassen, og ikke hun meg.

Reisen ned gikk med alt det vanlige. En liten stund under pakkingen fant jeg ikke passet, med alt det stress det fører med seg, men når alt ender godt og passet blir funnet, er det ingen fare med det.

Flyreisen gikk via København med SAS. Det blir en veldig tidlig morgen, men jeg får som regel duppet litt av på flyet, og jeg dupper veldig av når jeg kommer frem.

På Borispol møtte Olia meg som vanlig, med det som nå er blitt vår faste sjåfør. Han kjørte oss til og med under bryllupet, der han tok seg av de russiske gjestene, mens de norske vekslet mellom limousinen og den andre privatbilen. Det morsomme er at Olia fant denne sjåføren, en gang hun skulle til flyplassen, strakte ut hånden, og han tilfeldigvis stoppet. Siden utvekslet de telefonnumer, og han kjører altså hver eneste gang.

I leiligheten var rommet til Olia nå innredet som klasserom, siden moren er flyttet inn i det gamle klasserommet, for å hjelpe søsteren Tanja med den nyfødte Taias. I klasserommet ble det til og med gitt undervisning i norsk, med meg som lærer, så det er alt sammen fine greier. Men nå blir det ikke mer arbeid verken på Olia eller meg, nå er det bare ferie. Og det skal bli godt.

Kiev, rommet til Olia.