
Alle som følger noenlunde med i sakene vet hva som er verdens lengste jernbanestrekning. Den går fra Moskva til Vladivostok, og kalles den transsibirske jernbane. Den reiste jeg sommeren 2008, og kan på det varmeste og hjerteligste anbefale. Den leverer etter forventningene.

Men hva er egentlig verdens korteste jernbanestrekning? Det spørsmålet må jeg innrømme ikke har slått meg, før jeg tilfeldigvis fant den her vi er nå i Molotsjnoje. Det er jo i seg selv ganske artig å kunne skrive at man tilfeldigvis finner en jernbanestrekning, men denne strekningen er så kort, at det gir mening å si at man tilfeldigvis finner den.

Den går fra parken og ned til stranden her i den knøttlille ukrainske landsbyen Molotsjnoje på Krim. Strekningen kan være noe sånt som en kilometer eller maksimum to, man ser lett fra den ene enden til den andre, og man vil ikke ha noen som helst problemer med å gå strekningen til fots. Det gjør Olia og jeg hver dag, siden linjen bare er virksom fra 5 juni til 17. september, i følge de jeg bor hos.

Akkurat i denne posten vil jeg gjerne bruke lokalbefolkningen som kilde, snarere enn all mulig internettinformasjon. Derfor skriver jeg bare hva jeg har fått rede på, den ble bygget i Sovjettiden, 50- eller 60-tallet, og den har kommunismens sjarmerende forakt for all lønnsomhet. Like ved siden av går det en landevei. Man kunne like godt bruke en buss, eller i det minste enklere trikkeskinner, om det er umulig å gå sterkningen til fots. Men her er det ikke noe slikt, dette er togskinner og jernbanetog.

Det hører med at det ikke er noen skryteskilt eller offentlig informasjon om at har man verdens korteste jernbanestrekning. I øvre enden er det ingen stasjon, men en perrong og en iskrembod. På andre siden av veien er det en kafé. I nedre enden er altså stranden. Der er det også en kafe. Alt er stengt utenom sommersesongen.

Jeg hadde aldri funnet frem til dette stedet om det ikke hadde vært for min kone Olia. Og hun ville reise nettopp hit, fordi vi kan være fullstendig alene her. Verdens korteste jernbanestrekning lever sitt anonyme liv ved siden av den like ukjente landsbyen som huser den.

For å komme frem kan en rik nordmann ta taxi like fra Simferopol til Molotsjnoje, eventuelt slå seg sammen med noen (taxisjåførene ordner det, vær trygg!) om å reise til Simferopol, og så videre selv til Molotsjnoje. Eventuelt kan man ta en buss til Evpatoria, og taxi derfra videre til Molotsjnoje. Skal man virkelig reise ordentlig, så er det buss til Evpatoria, og lokalbuss derfra til Molotsjnoje. Da er man i den harde kjernen virkelig reisende.

I Molotsjonoje er et pensjonat som er virksomt i sommersesongen, altså samtidig som jernbanen er virksom. Om ikke vil det alltid la seg gjøre å finne seg rom i noen av husene her, så fremt man behersker et minstemål av russisk. Gjør man det, er denne varianten å foretrekke, for lokalbefolkningen er både snakkesalig og hyggelig.

Det var forresten fra dem jeg fikk vissheten om at dette virkelig var den korteste jernbanestrekningen i verden. Datteren i huset vi bor i, sa det tilfeldigvis ved middagsbordet. Far i huset kunne legge til at verdens lengste trolleybusstrekning har man også på Krim. Den går fra Simferopol til Jalta. Så det er ikke måte på hva man plutselig kan lære her nede. Jeg er særlig fornøyd med nå og for alltid å kjenne til verdens korteste jernbanestrekning. At den liksom bare skulle ligge et sted jeg tilfeldigvis var.
