Og tilbake til Kiev for flere gleder

 

Jeg skrev torsdag at Olia og jeg hadde gode dager i Molotsjnoje på Krim, og de siste to skulle ikke bli noe verre enn de foregående. Torsdag kjøpe vi oss vin i en kartong, og gav oss i vei mot det gamle sovjetiske romfartssenteret som ligger pussig gigantisk der et lite stykke utenfor den søvnige småbyen. Vi fotografterte som vanlig flittig, både fugler og dyr og oss selv. Og når vi hadde kommet oss så langt unna landsbyen som det var å gå over dette jordet som ledet til satellitten, så hadde vi stranden aldeles for oss selv. Det ble vår beste dag.

Tenk at denne vakre kvinnen er min kone, og vi har stranden helt for oss selv. Tenk at denne vakre kvinnen er min kone, og vi har stranden helt for oss selv.

Fredagen våknet Olia grytidlig, og sjenerte seg verken for å snakke med meg eller forandre alle våre planer for dagen og hjemreisen. Opprinnelig skulle vi sove lenge, reise til Evpatoria klokken ni, der spise frokost på en restaurant eller en kafé, og så skulle hun vise meg byen og vi skulle finne på litt der, før vi reiste videre til Simferopol og tok toget hjem klokken fire. Nå skulle vi betale nye 100 griven for å få en ordentlig frokost der vi bodde, og også rikelig med niste derfra. I stedet for å reise til Evpatoria og de den byen, skulle vi ta en siste tur på rulleskøyter ned til stranden i Molotsjnoje, og se sjøen for siste gang der.

 

Det var et alle tiders forslag. Frokost ble avtalt til klokken ti, og Olia og jeg kom oss tidlig ut og ned til sjøen. Hunder, geiter og kuer hilste oss som vanlig velkommen på veien, og det var strålende vakker å se solen og landsbyen stå opp. Slik fikk jeg også gjennomført en av mine tradisjoner som vanligvis er en selvfølge på sjøferie, nemlig morgenbadet.

Jeg bader, Molotsjnoje, Krim

Frokosten ble også storartet. Olia og jeg – eller det vil strengt tatt si jeg, når jeg nå tenker etter – drakk restene av vinen fra i går, og vertsfamilien spedde på med enda litt vin, og litt øl. Det ble også tatt bilder og utvekslet adresser.

Her er vi alle sammen, bestefar Vassilij Ivanovitj, svigersønn Sergei, bestemor Tatjana, jeg og datter Olga rundt frokostbordet. Her er vi alle sammen, bestefar Vassilij Ivanovitj, svigersønn Sergei, bestemor Tatjana, jeg og datter Olga rundt frokostbordet.

Gode og mette kunne vi nå forlate familien etter et meget trivelig opphold. Far og svigersønn fulgte oss ut til bussen, selvsagt uten å sjekke noe sånt som rutetider og slikt noe, når vi var klare gikk vi med en gang, og de lo godt over Olia og meg som ville noe så tøysete som bort til bussholdeplassen for å ta bussen. Like utenfor huset første og beste sted var holdeplass god som noen.

Den enkle bussen som brakte oss fra Molotsjnoje til Evpatoria. Den enkle bussen som brakte oss fra Molotsjnoje til Evpatoria.

Og så fortsatte de landsbyskravlingen sin til bussen kom. Det tok kanskje et kvarter, kanskje mer, kanskje mindre. Vi har uansett følelsen av at tiden står stille i denne landsbyen. Og nå forlot vi den.

Olia fotograferer, Molotsjnoje, Krim

Hjemreisen ble betydelig enklere enn bortreisen. Straks vi kom til Evpatoria, støtte vi rett på bussen til Simerfopol som skulle gå med en gang. Den tok en drøy time, og ikke to som vi hadde beregnet, og dermed var vi i Simferopol to timer før toget skulle gå. De var enkle å slå i hjel med en øl på en av de mange plaststolkafeene rundt stasjonen. Og vi løste det slik at jeg drakk ølet, mens Olia fotograferte.

En fin arbeidsfordeling. Olia fotograferer ølet, mens jeg drikker det. En fin arbeidsfordeling. Olia fotograferer ølet, mens jeg drikker det.

Togturen

Jeg har skrevet om russiske tog og mine reiser med dem. Denne gangen var det første gangen det var et problem å få tilgang til det lille matbordet som er i hver kupe. Strengt tatt har underkøyene retten på bordet, og kan kreve å få ligge å sove eller hvile så lenge og ofte de vil. Vanligvis får de som har overkøyene tilgang på god sitteplass og bordet ved å spørre om lov, det er ingen problem. Det var ingen problemer denne gangen heller, vi måtte bare spise. Men plutselig var det et problem allikevel, og vi måtte avslutte måltidet etter en halv time.

Olia med nisten mens vi fortsatt fikk lov til å spise den. Olia med nisten mens vi fortsatt fikk lov til å spise den.

Olia viste her frem sin russiske følsomhet, og ville deretter ikke være i kupeen hvor hun følte seg mislikt. Den ene vi delte kupe med var en eldre kvinne, den andre en gravid kvinne, i følge Olia det verste vi kan støte på om de velger å slå seg vrang. Nå var det ingen stor konflikt, den gamle kvinnen rundt de 60 ville bare legge seg allerede i firetiden da toget gikk, og solen ennå stod høyt, og den gravide kvinnen ville ligge godt og lese. Olia og jeg kunne selvsagt satt oss opp i overkøyene våre, men det er ikke alltid så koselig om man ikke vil sove der, så vi valgte i stedet å holde oss i korridoren og se ut av vinduet.

Et bilde som også får frem noe av ensomheten med å sitte i korridoren i et russisk tog, time etter time... Et bilde som også får frem noe av ensomheten med å sitte i korridoren i et russisk tog, time etter time…

Vi var inne i en døgnrytme med svært tidlige kvelder, så det var ingen problem for oss å legge oss i hver vår overkøye da det mørknet sånn i halv åtte tiden. Jeg hadde også en foredragsserie og litt god musikk av Tom Waits på mobiltelefonen å forlenge kvelden med, og fikk tettet en del hull i min kunnskap om de gamle grekerne i Athens storhetstid under Perikeles, og levd meg inn i stemningene i Heartattack and wine.

Jeg, mens jeg fornøyd venter på at frokosten skal bli meg servert i overkøyen på toget til Kiev. Jeg, mens jeg fornøyd venter på at frokosten skal bli meg servert i overkøyen på toget til Kiev.

Neste morgen var vi så godt som fremme i Kiev da vi våknet. Det var sol og fint vær, og flott å ligge i køyen og se ut. Frokosten tok vi også i køyen, det var ingen problemer. Og da vi endelig kom frem til Kiev, var det bare å enkelt og greit finne seg en trolleybuss, og reise til Petsjersk der vi bor. Der ventet flere gleder med rikelig frokost fra mama Irina, champagne, vin og Olia.

Olia med morgenteen på toget fra Simferopol til Kiev. Olia med morgenteen på toget fra Simferopol til Kiev.