Nobels fredspris til Barack Obama

Det er alltid en overgang å komme hjem fra feriereiser i øst og virkeligheten der, til Norge og nyhetsbildet her. På flybussen fra Flesland i går hørte jeg Dagsnytt 18, der første sak jeg fikk med meg er at det nå må bli delt ut influensavaksine til alle griser her i landet. Med et smil kan man tenke at norske griser er mer verdt enn utenlandske mennesker, eller at panikken som vanlig har forkjørsrett i dette landet her. I dag morges var en av hovedsakene i morgennyhetene på NRK P2 at veistandarden i Norge er katastrofalt dårlig. Det er også komisk, for en som nettopp har vært i Ukraina. Så er det fremleggelsen av statsbudsjettet, det skulle jeg gjerne skrevet om, men i dag skal posten gå til utdelingen av nobels fredspris til den amerikanske presidenten og superhelten Barack Obama.

Jeg fikk med meg saken i norske nettaviser mens jeg ennå var i Ukraina, og kunne ikke tro det var sant. Samtidig er det delt ut så mange rare fredspriser de siste årene, at hva som er utrolig og sant, og ikke, ikke er så godt egnet til å overraske lenger. Det er noe med det å bli eldre og følge med. Tidligere når man ikke hadde greie på sakene, var en prisutdeling autorativ og selvsagt, den som fikk den fortjente den og skulle ha den. Nobels fredspris ble gitt til den som hadde gjort mest for verdensfreden, sånn var det med den saken.

Kanskje ville jeg også reagert mer på tidligere priser om jeg hadde fulgt med også da. Skjønt, når man ser tilbake på tidligere vinnere, er det mer stil over mange av dem, Aung San Suu Kyi (1991), Desmond Tutu (1984), Moder Teresa (1979) og Martin Luther King (1964) og Albert Schweizer (1952) er bautaer i fredsarbeid.  De fem siste års vinnere er Barack Obama (2009), Martti Attisari (2008), Al Gore (sammen med FNs klimapanel) (2007) , Muhamed Junus (med hans Gramean bank) (2006) og Mohamed ElBaradei (sammen med det internasjonale atombyrået) (2005). Det er en forskjell. Etter årtusenskiftet har det vært smått med storheter blant vinnerne.

Kanskje er det bare det at verden blir tryggere. Da Alfred Nobel skrev testamentet sitt, var det fortsatt reelt at stormaktene kunne gå i krig med hverandre. Det er utenkelig nå. I hele forrige århundre og i alle fall frem til Berlinmuren falt og Sovjetunionen kollapset, så var fred og demokrati unntaket i verden. Nå er det regelen. Vi har også fullt av fredsarbeidende organisasjoner eller organisasjoner med fred og samarbeid som hovedmål, slik som FN, Europarådet og flere andre. Det fantes ikke den gang. Freden Nobel testamerte til har blitt institusjonalisert, kan man nesten si, og de fleste av disse organisasjonene har allerede fått prisen. Man kan ikke godt gi FN prisen år etter år, selv om det nok strengt tatt er dem som gjør mest for freden i verden nå for tiden.

En smått forvirret nobelkomite har dermed forsøkt å redefinere prisen noe, og trekke inn miljøvern som en viktig del av fredsarbeidet i verden. Så viktig at det fortjener – ikke en miljøpris, – men en fredspris. Al Gore fikk prisen for å ha laget en film om klimaforandringene, et foredrag av en film, og Wangari Mattai fikk prisen i 2005 for treplanting i Afrika. Det er sikkert rosverdig arbeid begge deler, men fredsarbeid er det ikke, og mer fred på kloden skaper det i alle fall ikke. Fortsatt er det slik at et klart flertall på kloden er mer bekymret for hvordan de skal få oppfylt sitt daglige matbehov, enn for hvordan de skal få redusert sine daglige CO2 utslipp. At nøden kan gi grobunn for terrorisme og krig kan jeg gå med på, her finnes eksempel. Det gjør det ikke for miljøproblemer og klimaforandringer.

Jeg mener nobelkomiteen bommer med sin nye kurs. Går man bakover til de tidligere vinnerne, ser man også at nobelprisen flere ganger er gitt til folk som har hatt stor nytte av den. Den har trukket ukjente fredsforkjempere frem i lyset, og gjort dem mer uangripelige for motstanderne deres. Her er nevnte Aung San Suu Kyi et godt eksempel, Rigoberta Menchu (1992) som kjempet mot indianernes rettigheter i Guatamala synes jeg også passer godt inn i dette mønsteret. De har bruk for pengene, og de har bruk for publisiteten.

Alle de fem siste års vinnere er svært ressursrike personer og organisasjoner. De har slett ikke bruk for noen fredspris. Derimot har fredsprisen bruk for dem. Da Al Gore fikk prisen i 2007, snakket nobelkomiteen om «merkenavn» og «merkevarebygging». Jeg skriver det i hermetegn, for dette synes jeg har ingenting med fredsarbeid og fredspriser å gjøre. Nobelkomiteen skal ikke tenke på «merkenavnet» sitt, som om fred er et middel til å gjøre seg selv berømt, som om det viktigste med nobels fredspris er at flest mulig i verden vet hva den er for noe. Et av nobelkomiteens medlemmer uttalte den gang i 2007 at «vi er den mest kjente prisutdelingen i verden», og gav tydelig til uttrykk at «det skal vi fortsette å være».

Slik passer det best å gi fredsprisen til Barack Obama, verdens mest populære og superkule mann. Nobelkomiteen har alltid hatt en forkjærlighet for de amerikanske demokratiske presidenter og presidentkandidater, det er for meg bare uventet at Bill Clinton ennå ikke har fått den. Barack Obama har all den kredibilitet og godvilje han trenger, hans oppgave nå er å levere varene for løftene og håpet han har gitt. Jeg kan ikke skjønne annet enn at nobelkomiteen ved å gi Obama denne prisen, også vil håpe at kredibiliteten og godviljen skal skinne litt også på den. Slik kan også nobels fredspris fortsete å være den «merkevaren» (i gigantiske hermetegn) nobelkomiteen ønsker den skal være.

I kjent norsk stil har man hilst debatten om fredsprisen velkommen, og brukt dette som argument for at prisen er viktig og at den ble riktig utdelt. En uinteressant fredspris ser ut til å være en større frykt for komiteen, enn en fredspris som blir feilaktig utdelt. Jeg har imidlertid alltid holdt fred som viktigere enn debatt, og nobelprisens og nobelprisvinnernes oppgave ikke å skape debatt, men å skape fred.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s