III. Tryllefløyten, av W. A. Mozart

I dag skal jeg gå gjennom operaen tryllefløyten sang for sang.

 

Overture

Overturen skal være en introduksjon til musikken og til handlingen, og sette tilhøreren i den rette stemningen for hva som skal komme. Overturen til tryllefløyten er en overflod av ideer og alle slags innfall. Det er musikk som liksom bobler opp og ut. Det er fullt av stemninger som veksler raskt med hverandre. Jeg er særlig svak for fiolinslaget midt inni der, det er kun en tone, men den blir dratt flott ut og er herlig oppbygd. Vi er introdusert for operaen tryllefløyten.

 

Zu Hilfe, Zu Hilfe

Det er Tamino på flukt fra dragen. Denne flukten skal både være dramatisk og liksom ufarlig på en gang, handlingen er jo liksom en slags spøk. Og skal man tonsette dramatisk, ufarlig flukt, så må det være nettopp som Mozart har gjort det her. Midt inne i denne melodien kommer de tre hjelperne til nattens dronning inn og hjelper, med en plutselig og lys sang, som bryter helt med stemningen som hittil har vært. Sangen er for sikkerhets skyld trestemt, og skifter stadig karakter. Den skal få frem at de redder Tamino, og liker ham veldig godt. Merk alle stemningsbruddene og forskjellige melodiene bare i denne sangen.

 

Der Vogelfänger bin ich ja

Vi får et nytt stemningsbrudd, og introduksjonen fra fuglefangerfløyten. Denne sangen skal karakterisere Papageno som en ubekymret, lettsindig og ikke særlig tankefull fuglefanger. Teksten er meget enkel. „Der Vogelfänger bin ich ja, stes lustig heissa hoppsasa“ – eller „En fuglefanger det er jeg, og jeg er glad hei tralala“. Mozart kvitterer ut en melodi så lys og glad og lett at man bare må gi seg enda over, og like denne karakteren.

 

Dies Bildnis ist Bezaubernd schön

I denne arien må Tamino øyeblikkelig bli forelsket i Pamina, som han får se et bilde av. Den store, dype kjærligheten kan det ikke være snakk om, men den må være søt og inderlig og vakkert uttrykt. Like lett som Mozart har fått frem alle de andre stemningene hittil i operaen, skriver han her ut en vakker arie, der Tamino får lide seg lykkelig gjennom sine følelser.

 

O zittre nicht, mein lieber Sohn

Neste arie er introduksjon av enda en stemning, og enda en ny karakter. Det er nattens dronning, mor til Pamina, som skal uttrykke sin sorg over at datteren er fanget hos den onde Sarastro, og ønsket om at Tamino skal redde henne. Melodien skal både få frem sorgen over datteren, en sorg som må være litt spesiell, for som det siden skal vise seg, er det ikke Sarastro, men nettopp hun selv som er den onde, om noen skal være det. Melodien og arien skal også helst ha et forvarsel til det forferdelige sinnet hun skal fremvise i akt to, når datteren fortsatt er fanget og Sarastro er i live. Til sist skal den inneholde troen og håpet om at noe kan gjøres. Mozart får det alt sammen til å se lett ut.

 

Hm! hm! hm! hm!

Librettoen gir her Mozart en utfordring, med å åpne for en duett mellom Tamino og Papageno, der Papageno har en lås i munnen, og ikke kan snakke. Hans sang er bare hm! hm! hm! hm! De tre hjelperne til nattens dronning er også med, fjerner munnlåsen, og det ender opp med at de alle synger sammen. Melodien glir fra det den til det andre helt ubesværet. Karakterene er også under full kontroll, Tamino er heroisk og vil ofre alt for sin plutselig elskede Pamina, Papageno er vettskremt og vil slett ikke redde noen, og de tre damene oppildner dem. Merk også den vakre slutten, der alt roes ned, og de tre damene ønsker lykke til. Det er utrolig hvor mye musikalsk innhold det er i bare denne lille snutten, som varer 6 min og 37 sekunder i utgaven fra Phillips med Sir Collin Davis som dirigent.

 

Du feines Taubchen, nur herein

Dette er en veldig kort melodi, der to nye karakterer introduseres. Det er den fangende Pamina, som kjemper mot den slemme Monostratos som vil gjøre vold mot henne. Musikalsk er det gjort som en duett, med Pamina tappert, høyt i de lyse toner, og Monostratos atskillig mindre heroisk. Papageno kommer også inn og skremmer både Monostratos og seg selv. Cirka to minutter varer sporet, alt sammen er med i sin helt riktige stemning.

 

Bei Männern, welche Liebe fühlen

Når Pamina er befridd skal hun øyeblikkelig gjengjelde kjærligheten til Tamino, og det skal hun gjøre i en duett med Papageno. Dette er sangen som sier at mann og kvinne skal være sammen, og skal i settingen gjelde litt utover bare denne enkle operaen. Det er en allmenn sannhet som skal uttrykkes, i motsetning til for eksempel Taminos arie der han erklærer sin kjærlighet til Pamina. Duetten mellom Pamina og Papageno er derfor gjort vakrere, med Paminas lyse stemme og Papagenos enkelhet, som sier at mann og kvinne skal leve sammen. Det er slik det skal være.

 

Zum Ziele führt dich diese Bahn

Tre nye karakterer blir introdusert. Det er tre gutter med en litt uklar rolle, annet enn at de griper inn i handlingen og sørger for at tingene går som de skal. Unge, lyse guttestemmer er alltid vakre å høre på. Og Mozart gir dem både her og senere i operaen riktig vakre melodier å synge på.

 

Die Weisheitslehre dieser Knaben

Tamino er der også, og får råd. Denne lille melodien begynner nesten som et lite resitativ, men får dramatiske oppspill fra orkesteret etter hvert. Handlingen er her slik at han skal prøve å komme seg inn de tre dørene, der to av dem roper ”Zuruck”, og den tredje, årsak, åpner seg for ham. Foran hver gang han prøver en dør, må det bygges opp stemning. Ropet ”Tilbake” skal helst være litt dramatisk. Alt sammen er gjort.

 

Wo willst du kühner Fremdling hin

Her blir Sarastro introdusert. Foreløpig er han regnet som den onde og skumle. Samtalen mellom de to er nærmest som et resitativ, men det blir sunget mer et stykke uti nummeret. De diskuterer Pamina og hennes fangenskap. Legg merke til hvor trist musikken blir, når de snakker om henne.

 

Wie stark ist nicht dein Zauberton

Først her er det selve tryllefløyten introduseres. Den skal ha en melodi som hvem som helst kan spille, også Tamino, og være så vakker at den kan uttrette mirakler. Jeg kan vanskelig forestille meg noen annen komponist sette seg ned med dette oppdraget, å komponere disse fløytetonene. Tonene er selvfølgelig nå blitt verdenskjent, og det er ikke til å tro at noe så enkelt og vakkert en gang ikke var skrevet, og nå er skrevet nettopp for å tilhøre Tryllefløyten. Kunne et annet instrument bære disse tonene her? De lystige fløytetonene skal plutselig gå over i en trist stemning, når Tamino på ny tenker på Pamina og hennes fangenskap. Nummeret avsluttes med at Tamino med tryllefløyten tilkaller Papageno, som svarer med fuglefløyten sin, introdusert i spor nummer 3.

 

Schnelle Füsse, rascher Mut

Dette er Pamina og Papaegno som er i ferd med å flykte, og leter etter Tamino. Overgeng til Pamina kaller på Tamino. Dette er akkurat det samme som i forrige nummer, men her altså med Papageno og hans fløyte i forgrunnen. Pamina og Papageno er selvsagt lykkelige over at de hører Tamino og at han er alene, og denne lykken blir uttrykt i toner og sang som blir direkte overtatt av Monostratos som kommer og fanger dem. Overgangen er et mirakel. Det er enkelt og selvsagt her i operaen, men hvordan Mozart får tenkt det ut er ikke gitt andre å forstå. Papageno og Pamina blir i samme melodi fanget av Monostatos og mennene hans, bare for å hente frem klokkespillet til Papageno.  Det lyder om mulig enda mer overjordisk vakkert og enkelt enn tryllefløyten. ”Es klingelt zu herlig, es klingelt zu schon”. Og vaktene begynner bare å danse, i stedet for å fange dem. Sangen avsluttes med feiringen til Pamina og Papageno.

 

Es lebe Sarastro! Sarastro lebe!

En veldig marsj til slutt. Nå er det Sarastro som blir feiret. Samtidig i dette nummeret er Papageno og Pamina og ser på. Papageno er vettskremt, Pamina vil ha sannhete.

 

Herr, ich bin zwar Verbrecherin

Her får Sarastro selv være med og synge i dyp bass. Pamina og Monostatos er også med i en ny melodi som stadig skifter i stemning og uttrykk. Folkemengden er også med i kor, og til og med Tamino kommer inn på scenen og synger noen toner.

Wenn Tugend und Gerechtigkeit

Feiringen av Zarastro fortsetter. Her med atskillig mer pomp og futt. Denne skal også i løpet av ett minutt ende akten på en skikkelig måte.