Julebord med julegitar

I går var det tid for det årlige julebordet jeg har med min kamerat. Det er et enkelt julebord over et enkelt konsept, vi møtes hos en av oss og stiller med hver vår gitar og tilstrekkelige mengder alkohol. Med hensyn til det siste holder vi oss til den etablerte sannheten som gjelder for oss at det aldri kan bli for mye alkohol, det kan bare bli for lite alkohol.

Alle tidligere år har vi møttes hos meg. Min kamerat har lenge bodd i en hybel der støyforholdene var umulige, så alle gitarseanser har derfor måtte foregå hos meg. I min leilighet er ikke støyforholdene umulige, derimot har jeg en nabo som er det, og derfor måtte julegitarseasnen for i år foregå hos ham.

Jeg stilte som vanlig godt forberedt sånn litt før sju, som avtalt, det vil si en stund etter syv siden jeg alltid kommer for sent til alle ting. Jeg hadde med vodka, juleø og billig vin til gløgg.

Min kamerat hadde virkelig slått til på stortrommen og laget i stand et måltid jeg rett og slett ikke trodde han kunne klare. Da han tidligere hadde antydet et slikt måltid, lo jeg bare av ham, slik man ler når noen foreslår noe helt umulig. Men det nyttet ikke å argumentere mot dette måltidet her når det stod klart i ovnen og rundt omkring på kokeplatene. Det var oksesteik, med termometer og det hele (jeg trodde tidligere det ikke gikk an å eie slike termometere, uten å være i en etablert familie), det var ovnssteikte poteter smurt inn med en oljeblanding, og fatet (hvis man kan bruke dette som et verb, det hadde vært gøy) med tomater og løk. Saus var det også, og grønnssaksblanding.

Gløggen var allerede laget, så min billige vin, den billigste italienske vinen på polet, ble bordvinen vår. I gløggen var dyr taxfree-vin. Vi var begge enige om at det var lurt å begynne med den billige skvipvinen, mens smaksløkene ennå ikke var fullt utviklet. Så kunne vi heller ta gløggen etterpå, og senere mer og dyrere vin.

Selvsagt hadde vi også vodka. Og til den pleier vi alltid å åpne en flaske øl å ha stående. Vanligvis har vi bare vanlig øl, men på julebordet skal det være fint, så da ble det dyrt juleøl fra polet. Som alltid ble disse flaskene omtrent ikke rørt. Og min kamerat forsikret allerede på et tidlig tidspunkt i beruselsen, at alt som ikke ble konsumert, ville bli helt ut i vasken. Nå skulle alt vekk.

I denne stemningen spilte vi. Vi ble da vi gjorde opp alkoholregnskapet enige om at vinflaskene, ølet og gløggen ikke skulle regnes med, og at vodkaen skulle gjelde alene.

Med hensyn til den kunstneriske kvaliteten på sangene vi spilte er det ingenting igjen å ønske når det gjelder nivået. Vi er sikre på at hele bygget han bor i gledet seg over uttrykksfylt gitarspill til langt på natt. Som vanlig var REM fra 80-tallet og Neil Young fra 70-tallet kjernerepertoaret.

Klokken fem eller deromkring i morges gikk jeg hjem og i seng. Det var akkurat som i den gode gamle studenttiden. På onsdag er det eksamen. Og tre-fire dager før setter jeg av godt og vel halvannet døgn til helhjertet festing. Sånn skal det være. Så møter man så mye mer opplagt og munter, og vil være i godt humør når det gjelder.

Én kommentar på “Julebord med julegitar

  1. Karimor sier:

    Du kan tro jeg er lykkelig for at dette julebordet fant sted i Bergen!
    Jeg kan levende forestille meg at dere hadde en fantastisk kveld, og at spillet deres ble bare flottere og flottere utover natta! Lurer på om dere sang også?!
    Klem fra mor

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s