Gratis frokost på Kiwi

Det blir mye privat stoff om dagen, selv om jeg brygger på poster om både det ene og det andre. Det blir bare ikke tid til å skrive dem. Jeg har et intensivt leseprogram for å bli ferdig med Idioten innen i morgen, det er sånne mål jeg setter meg, og så må jeg bare sette alt annet til side for å nå dem. Olia er jo også her, og hun setter jeg aldri til side. Dermed blir det ingen tid til andre ting.

Og dermed blir det også en kort og enkel dagligpost om meg og mitt i dag også. Livsvanene endrer seg naturligvis litt når man får en kone i hus, men som mangeårig ungkar er mine vaner temmelig inngrodd, og vanligvis av en slik karakter at jeg ønsker å forlenge dem. En vanene jeg har levd godt med siden jeg flyttet hjemmefra 20 år gammel, er at jeg hver eneste lørdag går på butikken og kjøper ferskt brød for en god frokost med rikelig med kaffe. Sånn var det også i dag.Men det kom noen detaljer og blandet seg inn, og med dem oppstod dagens enkle post.

Jeg våknet veldig tidlig med tanke på hvor sein jeg var i går, men jeg stod opp og leste «Idioten» i ro og fred. Olia er jo som kvinner flest ganske snakkesalig, og det er ingen emner eller tema hun har som hun holder for mindre viktige enn noen ting i verdenslitteraturen. Har hun noe vil si, sier hun det.

Da  også hun etter en stund fant tiden inne til å stå opp, gikk jeg ned i kjelleren for å kjøpe frokost på Kiwi. Den knøttlille leiligheten vår er praktisk innredet slik, vi har nærbutikken i første etasje, og det er ikke engang praktisk talt. Det er slik.

Nede på Kiwi ventet en aldri så liten overraskelse, eller «Zurpris», som jeg kalte det på russisk, for det er det det heter. Jeg stakk opp igjen og hentet Olia, for der nede på Kiwi serverte de gratis frokost med rundstykker og ferskt pålegg og gammel kaffe til alle som ville ha.

Jeg ville selvfølgelig ha, og forsynte meg ubeskjedent. Olia er her min motsetning, og tar seg av beskjedenheten jeg mangler. Hun ville ikke ha i det hele tatt, og ble rett og slett flau over at jeg forsynte meg mer enn en gang. Setninger som «Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad», «Det er bedre å gi enn å få» og alle mulige slike er ikke noe hun trenger å lære, de er for henne så innbakt i naturen at det er helt unødvendig å uttrykke dem i ord. Det er rett og slett vanskelig å få gitt henne noe som helst, og det er også vanskelig å holde henne fra å gi bort for mye. Her er vi også motsetninger.

Jeg spiste nå i alle fall så mye jeg kunne før Olias tiltrekkende og overtalende makt rev meg vekk, og vi startet en ny frokost to etasjer ovenfor. Appetitten er her ingen hindring.

Så her fikk en god dag en god start. Mitt program er som alltid for tiden å lese «Idioten», mens Olia leser alle mulige andre ting og snakker med meg som leser «Idioten». Til kvelden skal vi på vårt første vennebesøk, Erna og Nikolai har invitert oss over for å spille spill. Vi kommer garantert til å ta med oss noe bort dit.