Dagbladet og ytringsfriheten

Det har vart en stund, og jeg har lenge tenkt å skrive om det. Nå finner jeg tid. Underveis har det vært mange mulige vinkliger å presentere saken fra, og mange poenger å velge, nå når jeg endelig setter meg ned er jeg ikke lenger om jeg klarer det slik at jeg får med meg alt, og samtidig skriver klart og godt. Det har vært mye.

Det begynte med at Dagbladet for noen uker siden trykket en tegning av Muhammed, eller om det var en annen muslim, på forsiden av avisen. Denne personen var ikke fremstilt som en person, men som en gris, og denne grisen satt og skrev på en bok der det stod skrevet «koranen» på engelsk og på arabisk. Det var også noen andre detaljer, som alle var plassert i tegningen utelukkende i den hensikt at det skulle provosere muslimer. Tegneren var jøde, eller i hvert fall sterkt pro-Israel, og ble for tegningen arrestert og satt i fengsel i Israel. Jeg siterer hva jeg husker fra nyhetene på radioen, jeg har aldri verken sett tegningen, eller lest Dagbladet siden denne konflikten begynte.

Saken som gjorde at tegningen ble trykket, var at politiets overvåkningstjeneste sine hadde en nettside med en lenke som ledet frem til denne tegningen. For at denne saken skulle trykkes, så måtte de følge Dagbladet ha en illustrasjon, og da var det nettopp denne tegningen de måtte bruke. Allerede her synes jeg det er pinlig for Dagbladet, som har slitt litt i motvind i det siste, og med saker som dette viser at det er helt fortjent. Om det er så skandaløst at overvåkningstjenesten til politiet har en lenke til en slik tegningen, så blir det ikke akkurat mindre skandaløst at Dagbladet smeller tegningen over forsiden? Hvem er det vel som gidder å lese nettsidene til Politiets overvåkningstjeneste?

Det gidder Arfan Bhatti. Pussig nok har jeg fulgt med på ham noen år. Det var liksom med ham jeg satte inn støtet, og satte meg inn i en sak som hadde med ukeblad-kriminalitet å gjøre, han hadde skutt mot den israelske synagogen eller om det var ambassaden i Oslo, og en reporter i TV2 hadde visst om det på forhånd, og latt være å stoppe ham. Han har altså sine kontakter både her og der, og han er av den typen folk uten utdannelse kaller en fullblods skurk, med et saftigere uttrykk enn «fullblods» foran skurk, og gjerne med «terrorist» i stedet for skurk. Blant kontaktene har han tydeligvis også noen journalister i Dagbladet, for det har kommet frem at det var han som tipset Dagbladet om denne saken, og i tillegg hadde mer enn ett ord med i laget når det gjaldt å slå den opp.

Når det etterpå også kommer frem at Arfan Bhatti hadde mer enn ett ord med i laget som arrangerte først Taxi-protesten, siden andre protester i Oslo, han har vel i det store hele organisert hele protestene, så har allerede Dagbladet plassert seg godt ute på sidelinjen når det gjelder å være meningsberettiget avis. De har latt seg bruke. De har forsøkt seg med sensasjonsoppslag for å få opp oppslagstallene, og kamuflerer seg med ytringsfrihet og vågemot. Nedgangen til avisen er fortjent.