En ubeleilig streik

Vi våknet i dag til noen ubehagelige nyheter vi følte ikke hadde noe med oss å gjøre, men som så avgjort har noe med oss å gjøre. Det er streik i det tyske flyselskapet Lufthansa. Det er pilotene som streiker. Alle som følger litt med i nyhetene vet at luftfarten har hatt problemer i flere år, og det gjelder særlig de gamle, statlige flyselskapene. Vårt eget SAS er et utmerket eksempel, der har årevis med streiker blitt avløst med årevis med statlige emisjoner. Det kan selvsagt ikke fortsette i lengden. De gamle tungrodde storselskapene er for dyre i drift, og gir for dyre billetter. De er blitt holdt oppe av nettopp statlige emisjoner. I selveste Japan gikk det gamle statsselskapet Japanair konkurrs, eller ble satt under konkursbeskyttelse, nettopp med de samme problemene som alle de andre selskapene i samme klassene.

Lufthansa har ikke vært den som er værst ute her. De har vel snarere vært sett på dem som skal kjøpe opp og redde alle de andre statsdrevne flyselskapene i Europa. Nå er det altså de som streiker. Og av alle, så er det de godt lønnede pilotene som gjør det. Lufthansa har lovet dem at de skal få beholde jobbene alle sammen, tross at selskapet som alle andre må redusere kostnader og kanskje kutte arbeidsplaser, og Lufhansa har også garantert at pilotene skal få beholde lønnen. Det Lufthansa krever, er at de skal kunne betale utenlandske piloter mindre.

For det går altså pilotene til streik. Et tall jeg hørte var at det ville koste selskapet 100 millioner kroner.

I vår tid er jeg generelt i mot streik. De viktige arbeiderkampene ble tatt for hundre år siden, den gang det var risiko å gå til streik, og kampen var reell. Nå er de streikende så godt beskyttet av lover og regelrett, at en streik for den streikende mest innebærer at han eller hun mottar lønn fra innbetalt fagforeningskontingent, i stedet for fra bedriften, mot at han eller hun lar være å jobbe. Etter en stund kommer partene likevel til enighet, eller det blir nedsatt en tvungen lønnsnemd som bestemmer. Det kan sikkert variere litt fra land til land hvordan det blir gjort.

I Tyskland blir det gjort ryddig og ordentlig. Min ukrainske kone lo av det, de streikende har allerede sagt at de skal streike frem til torsdag, fire dager. I Ukraina streiker man generelt sett ikke, i land man har behov for det har man gjerne ikke mulighet til det, men skulle man streike, måtte det i det minste lede til kaos, mente hun. Om den skal vare en uke, ett år eller resten av livet, skal alltid være uvisst, mente hun. Tyskernes ryddighet er i det minste en fordel for oss, for vi reiser til Kiev på fredag. Og det er med Lufthansa.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s