En inspirert morgen til Kiev

Morgenen er så inspirert at jeg tillater meg en feil i overskriften. Feilen er noe så ufarlig som en språkfeil, man kan jo ikke på norsk si eller skrive at det er «en inspirert morgen til Kiev», og så skal det bety at det er en inspirert morgen hvor vi skal reise til Kiev. Men det er det det betyr.

Min kone og jeg reiser for første gang sammen til hennes hjemby. Det skjer samme dag som skurken Janukovitsj tas i ed på at han skal bli Ukrainas president, og være det de neste fem årene. Det skjer samtidig som skurken Timasjenko nekter å stille opp på seremonien, og går langt i å nekte å godkjenne hele edsavleggelsen. Slik har Ukraina en situasjon hvor presidenten og statsminisrteren ikke er på talefot, og hvor statsministeren har støtte i nasjonalforsamlingen, slik at presidenten ikke kan avsette henne. Ukraina er politisk lammet i en økonomisk krise som skrever handlekraft. For å gjøre det hele komplett holdt den nye presidenten innsetningstalen på russisk, et språk som ikke engang er offisielt i landet, og det var ikke engang en politisk markering. Det er fordi Ukrainas statsminister behersker ukrainsk dårligere enn norske akademikere flest behersker engelsk. Situasjonen er med andre helt som den pleier.

Og alle hjerter gleder seg. Ukrainere har lang tradisjon i å leve gjennom katastrofale situasjoner, det verst tenkelige utfall er ofte det mest ventede her. Olia har innført et nytt gaveregime i familien Salen/Iurzhenko, og vi har med oss litt av hvert både til familie og taxisjåfører. Streiken i Lufthansa sluttet i tide til at vi får reise ned, det vil si, den ble utsatt til vi skal reise hjem. Den tid, den sorg – eller rettere sagt: Den tid, den glede.

Akkurat nå er vi i gang med pakking. Blant de tingene vi bringer med, er den gamle, stasjonærbare datamaskinen. Det innebærer noen utfordringer i koffertkategorien. De er det Olia som løser. Jeg sitter og spiser frokost med nykvernet, italiensk kaffe, og ferskt, steinbakt brød. Med meg er alt godt, som alle kan forstå.

Og snart blir det bare enda bedre, som alle like godt forstår. Klokken 1615 går flyet fra Flesland, 1705 er det i Oslo. Videre går det 1850 til Frankfurt, og derfra til Kiev fra 2205 til 0030 – eller 0130 Ukrainsk tid. Da er vi i Kiev. Min andre hjemby og Olias første. Det skal bli godt. Det skal bli ferie. Det skal bli en inspirert uke i Kiev.