E-boken og jeg

I vinterferien var jeg i Kiev sammen med min ukrainske kone.  Før hun flyttet til Norge drev hun en språkskole, og i forbindelse med den og en språkinteresse jeg ikke klarer å utgrunne, så hadde hun kjøpt inn grammatikkbøker, lærebøker og ordbøker for en rekke med språk. Jeg stiller ikke så verst selv i klassen for å ha språkbøker for en rekke språk, tallet mitt er 12, men i forhold til min kone, kommer jeg sørgelig til kort. Hun har flere. Nå som hun ikke bor i Ukraina lenger, må språkskolen avvikles, og derfor tenkte hun nå i vinterferien at hun skulle selge unna noen av språkbøkene sine. Jeg så selv hvordan hun skrev inn priser med gråblyant i permen, 15 griven, 20 griven, 40 griven (trekk fra cirka en femdel, og få verdien i kroner), og jeg opplevde på ny hvor mye bøker egentlig betyr for meg. Jeg syntes det var forferdelig at disse vakre bøkene med russisk-portugisisk, russisk-tyrkisk og russisk-nederlandsk skulle selges bort.

Jeg har i år sett media skrive litt om e-bøker. Ikke overraskende er de fleste journalister for e-boken, de synes det er fine greier og kan nesten ikke vente til papirboken skal forsvinne. De kappes i sammenligninger med platebransjen, og hvordan nye medier og overføringsmetoder har revolusjonert distribueringen av musikk. De kappes også i å spå hvordan fremtiden vil bli, hvor fort det vil gå og hva slags muligheter som med tiden vil bli realisert. Her glemmer de riktignok at når det gjelder teknologi, er det sjelden man finner korrekte spådommer 10 år frem i tid, 20 år er allerede vanskelig, og for 30 år siden fantes det vel verken internett eller CD-plater, eller personlige datamaskiner. Det fantes i alle fall ikke vidt utbredt. Og man har vel også på veien sett en del ting som har forsvunnet igjen, slik som minidisk og DAT-teknologi, og, ja, jeg skal ikke gjøre samme feil som dem, og snakke for mye om ting jeg ikke har greie på.

Jeg har greie på bøker. Og jeg har bedre greie på historie, enn Morten Strøksnes, som lørdager er betalt for å skrive i Bergens Tidende. Han innleder med å spørre hva som er den viktigste oppfinnelsen siste tusen år, svarer selv boktrykkerkunsten, og fortsetter med å skrive at «Ingenting har vært viktigere for å definere vår kultur. Den trykte boken revolusjonerte spredningen av vitenskap og ideer, og ga vesten et forsprang på andre kulturer». Det er mye å diskutere her, hva som i alle fall må med, sånn bare til å begynne med, er at boktrykkerkunsten slett ikke er en vestlig oppfinnelse, dette drev de med i Kina flere hundre år før Gutenberg fikk til sin første klønete maskin på 1400-tallet.

Tidligere har jeg sett en kvinnelig journalist – trolig i Dagens Næringsliv eller Morgenbladet, jeg husker dessverre ikke hvor og hvem – skrive om hvordan lesing på e-bok gir en «renere leseopplevelse». Hun siterer Walter Benjamin, den store, tyske litteraturkritikeren fra mellomkrigstiden, og hvordan han mente leseropplevelsen ikke bare lå i boken, men også i stemning, lukt og raslingen i papirene, bokens fysiske egenskaper. Lesing på lesebrett var ren lesing, i følge denne journalisten. En veldig pussig påstand.

Den store kaken ble tatt av Sverre Rørvik Nielsen, journalist i Hegnar online. Med det er han jo allerede plassert, han vil aldri vinne noen premie for skarphet. Han bestemte seg for å legge absolutt alle hemninger bak seg, og ikke holde igjen på noe når det gjaldt lanseringen av I-pad, lesebrettet fra Apple. For Rørvik Nielsen er det ikke bare en teknologisk nyhet, det er en realisering av drømmer.

Når jeg leser disse artiklene tenker jeg at det er en del ting disse journalistene aldri vil forstå. Språket er et mektig verktøy, men det har også sine betydelige begrensninger, og ganske store mengder meninger og innsikt lar seg ganske enkelt ikke overføre fra den ene til den andre gjennom språk. Det er sikkert mye bra med lesebrett, og jeg ville med glede tatt i mot om jeg hadde fått et. Og om jeg ikke får, så kommer jeg til å kjøpe. Og jeg vil også være glad når jeg kan ta med lesebrettet for eksempel på ferie, slik at jeg slipper å ta med boksamlingen. Jeg er ofte kritisert for å ta med altfor mange bøker når jeg reiser forskjellige  steder. Jeg har sant å si ofte kritisert meg selv for det. På ferie vil lesebrett kunne være ypperlig.

Men hjemme i hyllen er det nå bøker som er vakkert. Folk vil jo ha det trivelig hjemme, og noen satser da på å kjøpe pyntegjenstander, noen vil ha et moderne kjøkken, noen vil ha det nyeste nye innen teknikk. Noen ønsker til og med design. Jeg og folk som meg ønsker bøker. Jeg starter alltid et nytt besøk med å ta en titt i bokhyllen, og finner jeg der bøker av samme interesse, så har vi noe å snakke om. Det vil aldri bli det samme å sjekke boksamlingen på et leserbrett.

Alle gamle bøker av interesse ligger allerede ute på internett. Storverkene finnes ganske så sikkert også i flere oversettelser, i hvert fall til de større av verdensspråkene. Jeg tror nedlastningsinteressen for disse verkene er sånn noenlunde moderat, fordi de som er interessert i disse verkene, er ikke interessert i nettutgaven av dem. De vil ha ekte vare, i blekk og papir. Jeg kjenner meg selv.

I Kiev i vinterferien var jeg som vanlig oppe på bokhandelmarkedet i Petrovka. Jeg var på jakt etter bøker, selvfølgelig, og et av verkene jeg hadde i tankene, var en samleutgave av Dostojevskij på russisk. Jeg har selvfølgelig på norsk, men jeg ville ha i original. Jeg fant en utgave i to bind, men jeg ville ha det ordentlig, i mange bind, ett for hver roman, og de store romanene kan gå over flere bind. Det er en interesse som kan sammenlignes med når en klesinteressert jente kjøper klær eller sko, det skal være ordentlig. For Dostojevskij fant jeg ikke det perfekte, men jeg fant det for Tsjekhov. Det var et lite antikvariat som viste seg å ligge like ved siden av det store supermagasinet vi pleier å handle i. Da jeg kom inn, var det to stykker der.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s