Hjem på påskeferie

Det har ikke blitt mye bloggingen på meg i det siste. Og det har ikke blitt så mye andre ting heller, for jeg fikk det usannsynlig travelt før påsken. Jeg har nemlig bestemt meg for å formalisere mine russiskkunnkaper, og er dermed oppmeldt til russisk eksamen ved universitetet i Bergen. Og jeg kommer til å ta den. I tillegg studerer jeg fysikk i ledd av et etterutdanningsprogram jeg var så heldig å få være med på. Dermed blir det to nye universitetsfag til våren, i noe som tilsvarer halvannet studieprogramg, og begge fagene skulle ha innlevering nå før påsken.

Men nå er det alt sammen levert, og Olia og jeg har reist på påskeferie til barndsomshjemmet mitt på Ganddal. Der ventet mor i leiebil på flyplassen, det vil si, vi ventet på henne, for hun var litt for sen. Vi kom raskt i gang med livet som det vil bli her, det vil si mat og hvile, først var det frokost, og så var det til sengs. Vi hadde nemlig tatt morgenflyet til Sola, og jeg hadde nok sittet litt utover natten for å gjøre ferdig russiskoppgaven.

Jeg fikk også i løpet av dagen tatt meg en liten joggetur, og på norsk vis satt meg  på terassen i kortbuksen for å lese avisen. Er det påske, så er det påske. Og akkurat nå er det fint vær.

Til lunsj var det noen overnaturlige type rundstykker, hjembakte, som en slags grove, små frokostbrød, og de hadde den egenskapen at det var helt umulig å slutte å spise på dem. Særlig med osten hvit castello var de gode, og jeg spiste 4-5 slike før jeg gikk over til et annet pålegg, surfet litt rundt med variasjoner over hvitost, brunost, gräddost – eller fløteost, fra Danmark -, før jeg vendte tilbake til castelloen. Jeg ser grunntemaet her er ost, og i ettertid, her jeg nå sitter, angrer jeg ikke på det.

Tone stakk innom med barna, de skulle litt underlig skifte klær eller hva det var de skulle, de skulle feire bursdagen til Andreas i fornøyelsesparken Lekeland, eller om det er en lekebutikk, eller hva det er for noe, stort skal det i alle fall være. Jeg husker en tid da jeg var barn, og det absolutt største som da kunne skje en bursdag, var at vi skulle se film. Sannsynligheten var imidlertid alltid større for at den store dagen gikk med til pølser og rødbrus, skive med gele, og så var det leker, der det i en av dem gjaldt å få en blyant bundet til en snor rundt livet ned i en brusflaske. Gratulerer med dagen!

Etterpå var det helt sikkert mer hvile.

På kvelden ble alt roet ned, utenom maten, som ble giret opp med en spaghettirett, verken jeg eller Olia klarte å rive oss fra. Og enda hvor mye vi anstrengte oss, klarte vi ikke å slutte å spise selv om all spaghettien var spist opp, og mor måtte pent til med å lage mer. Hun har laget kjøttdeig og spaghetti hele sitt liv, det har alltid vært en favoritt, men på sine gamle dager har hun tatt den til en ny dimensjon. Samtidig så vi på TV, som det gamle ekteparet vi er, vi har nå tross alt vært gift i månedsvis, og vi har allerede kjent hverandre mer enn et år.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s