Mens Olia er ute og kjøper inn gardiner, har jeg pakket bagen og kan snike meg til litt bloggetid. Toget vårt går om to timer, klokken 1300, og vi er vel mens jeg skriver dette så vidt begynt å bevege oss inn i et begynnende hastverk. Det er avhengig av trafikken og bussen 20-30 minutter herfra til stasjonen, og jeg har nok ganger vært ute i siste liten til å ha lært å prøve å unngå det. Så jeg vil gjerne ha Olia hjem igjen innen 1100. Håret mitt skulle også vært klippet, ideelt sett.
Der kommer Olia, høres det ut som. Da vil skrivingen bli plutselig avbrutt som så mange ganger før denne ferien. Det var visst ikke Olia allikevel, jeg sitter litt på tærne, merker jeg, om det går an å bruke et sånt uttrykk.
Vi har ikke kjøpt returbilletten ennå, men regner med å bli der cirka en måned, litt avhengig av forskjellige ting, også noen som faller utenfor bloggsfæren. Før ferien tenkte jeg det ville bli lenge å være 8 hele uker her i Ukraina, og ønsket å avslutte i Russland eller noe. Men nå er jeg helt ombestemt, og kan bare være her resten av livet, om så skulle bli. Jeg er sunket inn i velvære. Og nå kommer velværet til å fortsette på Krim.
Sannsynligvis vil jeg ha tilgang på internett der, og bloggingen vil fortsette.
En helt grei blogg 