Olia får svaret fra NOKUT

Noe av det vi ventet spent på da vi kom hjem fra sommerferien, og som vi forresten spent hadde ventet på gjennom ferien, og også lenge før den, var svaret fra NOKUT. NOKUT er organget i Norge som kontrollerer høyere utdanning i utlandet, og Olia hadde sendt papirene til dem for lenge siden. Allerede i februar, må det ha vært, senest i mars, men da vi reiste på ferie i slutten av juni, var de fortsatt ikke kommet. Og i deprimerte stunder kunne Olia tolke det til litt av hvert, i pessimistiske stunder ikke stort bedre, og annet enn deprimerte og pessimistiske stunder hadde ikke Olia når det gjaldt NOKUT og disse papirene. Hun kunne få det for seg at de drøyde saksgangen for henne og andre utlendinger, og at de aldri ville godkjenne noe som helst, og i alle fall ingenting som ville hjelpe henne noen vei. Jeg vet ikke hvorfor NOKUT bruker så lang tid på saksbehandlingen, men da svaret kom, var det langt mer positivt enn selv jeg hadde håpet, og jeg er veldig optimistisk av natur.

I ettertid ser jeg at de godkjente for Olia akkurat som de har godkjent for alle andre jeg vet om. Det er riktignok få, noe representativt utvalg har jeg ikke å snakke om, men jeg drister meg likevel til tommelfingerregelen at de generelt sett tar bort et år, og godkjenner resten. Det gjorde de alle fall for Olia. Noe av årsaken er etter hva jeg i min overflatekunnskap forstår, at utdanningen i Ukraina er slik at skillet mellom grunnutdanning og høyere utdanning skjer tidligere, slik at noe av det som blir lært på universitetene er slikt som her i Norge blir lært i videregående skole. De har ikke straks den fagspesialiseringen ved universitetene som vi har her i Norge, og de er ennå ikke kommet i slutten av tenårene da de begynner på den. Slik kunne Olia i midten av 20-årene både ha fullført full universitetsutdanning, ha jobbet som oversetter og startet og drevet sin Petsjersk språkskole i sentrum av Kiev.

For Olia betydde fjerningen av et år at hun ikke fikk godkjent hele masterstudiet sitt. Men hun fikk godkjent 60 studiepoeng av det, og hele bachelorgraden meg italiensk og engelsk oversettelse. Det betyr at hun har – eller må ha – godkjent oversettelsesautorisasjon i italiensk og engels, som hun kan spe på med morsmålsspråkene russisk og ukrainsk, og dermed har hun fire forskjellige språk hun kan tolke og oversette mellom. Et av de andre brevene hun fikk i posten var godkjennelsen av norskprøve 3, noe som gjør at hun har dokumentasjon på at også norsken er brukbar, om de hun på norsk snakker med, ikke skulle forstå det. Med det har vi kanskje fått en åpning for litt varige jobbmuligheter her i Norge, noe som er svært viktig for selvfølelsen hennes.

Vi tar imidlertid ingenting for gitt, og fortsetter å prøve alle steder det skulle være muligheter for en karrierevei. Man snakker så mye om integrering, men før man får en skikkelig jobb, blir man ikke integrert, om man er aldri så mye lykkelig gift med en nordmann. Jeg er imidlertid optmistisk – som alltid – på at dette med jobb for Olia snart kommer til å løse seg veldig bra. Og om ikke, så kommer vi fortsatt til å være lykkelige sammen så lenge jeg kan se fremover. Det er ingenting feil i den setningen der.

Neste skritt for Olia nå er å undersøke mulighetene for oversetterjobb, vi er allerede i gang, og se om vi kanskje kan gjøre neste forsøk på Bergenstesten allerede i oktober, om det skulle gjøre mulighetene for oversetter- eller tolkejobb bedre. Også her er vi i gang, vi snakker nå norsk sammen, og lar russisken ligge til testen er tatt. Jeg er optimistisk, og like i nærheten av å si at det er vi begge.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s