Olia og jeg leser og leser…

Vi har muret oss inne nå, Olia og jeg. Mine eksamener er første og andre eller tredje desember, i russisk, og 6. desember i fysikk. Det er tiden og veien.  Russisk skal jeg ha noenlunde kontroll på, og har for så vidt det, men jeg må lese tekstene vi legger opp, og jeg må gjøre de obligatoriske oversettelsene.Alt er tutsatt til nå. Fysikken er abstrakt og vanskelig, det er kvantefysikk og kosmologi, jeg strever med partiklenes bølgenatur, og med det som kjennere vet heter Schrödingerligningen.

Olia skal ha sin eksamen i R1 den 30. november. Det er fag fra den videregående skole, fag jeg kan undervise i, og jeg hjelper henne selvsagt om hun har noen problemer. Det største problemet er nok for henne å motivere seg til akkurat denne eksamen, hun har jo hatt stoffet før hemme i Ukraina, og hunskjønner ikk ehelt hvorfor hun må ta det en gang til for å komme inn på realfagsrettede studier i Norge. Men det ser det altså ut til at hun må.

Olia har i det siste hatt det mer travelt med andre ting enn med lesingen. Hun har nesten hver dag jobbet i barnehage, samtidig som hun har slitt litt med en sykdom som ikke helt har villet gi seg. Til slutt var hun så dårlig at hun ble sendt hjem igjen, personen hun skulle vikariere for kunne umulig være så syk som Olia var. Hun er også stadig i kontakt med familien i Kiev, og stresser veldig med hvilke planer hun skal være med å hjelpe til med der. Til slutt har hun noen små jobbnapp og de evinnelige søknadene sine, hvor en mulig, fremtidig undervisningsstilling sannsynligvis vil innebære spansk, noe som igjen gjør at hun må skjerpe opp spansken igjen. Hun leser mye på det. Og hun leser mye fysikk, som hun tydelig liker bedre enn matematikk, og som kan bli relevant om hun velger å slå inn på en ingeniør-utdannelse.

Jeg stenger ute alt annet enn fysikken. Jeg gjør det arbeidet med russisk jeg må, og så er det rett over til fysikken igjen. Alt annet blir satt på vent. Den gamle (men strengt tatt fortsatt nye) PCen er fortsatt uavklart, jeg gjorde visst noe feil med det eksterne harddiskkabinettet jeg skrev om forleden, men jeg ser ikke nærmere på det nå. Olia har et Sim-kort hun har betalt, men ikke satt inn i telefonen. Hun har ennå ikke opprettet bankkonto, selv om hun bør det, nå som hun jobber litt fastere, og som hun har sin egen telefon hun selv skal betale. I dag var vaskemaskinen lekk. Lyset på badet har vært uskiftet i månedsvis, leilighetsproblemer er det flere av, alt er på vent.

Helgen har vi bare vært inne, Olia og jeg. Det var kun en liten luftetur i dag ned til bryggen, kun for den friske luften, som gjorde godt. Vi leser og spiser. Det er sånn dagene våre er nå. Jeg klager ikke, ikke et øyeblikk, jeg liker slike dager. Kaffe er det nok av, rett som det er lager Olia et eller annet måltid, plutselig har hun noe på hjertet. 6. desember er alt over, og jeg blir svært, svært fri frem til i alle fall midten av januar, og vel så det, da fysikken begynner igjen. Det er gode tider.

Og nå skal jeg som kveldens siste oppgave finne ut av tunneleffekten, som gjør at en partikkel kan komme over en barriere den ikke skulle hatt energi nok til å kunne klare, som om vannet et øyeblikk rant over demningen, før det fortsatte nedover dalen og innrettet seg etter sine vanlige lover. Det er også dette som gjør at alfapartikkelen kommer seg ut av urankjernen når denne kjernen spaltes til for eksempel Thorium og Alfapartikkel pluss energi. Under vanlige fysiske forhold skulle den sterke kjernekraften holde den nye partikkelen på plass, men kvantefysikk og tunneleffekten tillater noen av dem å slippe ut allikevel av og til, selv om det er aldri så mye umulig. Før jeg legger meg skal jeg kunne det ordentlig.

Det er gode tider.