En ubetimelig sletting

Med to PCer og to aktive eksterne harddisker, pluss en halvgammel Lacie på 250 Gb som ikke monner så mye lenger, og DVDer å brenne på og tekniske duppeditter, det er klart, det blir mye data å holde styr på etter hvert. 15 år med aktiv databruk krever sitt.

Og denne dagen krevde det altså at jeg måtte rydde opp i alle filene jeg har skaffet meg. Det gjelder særlig nedlastede filer. Med raskt internett går nedlastningen unna, og det er merkelig så mye som frister når det nå en gang ligger der. Jeg forsvarer meg med at jeg blir like fristet i biblioteker og bokhandlere, jeg tar med meg for mye der også, som jeg har kjøpt temmelig mye musikk de siste drøye tjue årene jeg har levd.

Nåvel, midt mens jeg satt der og ryddet, flyttet filer hit og dit, laget nye kataloger, ordnet, så var det plutselig en sletting som tok litt lenger tid enn antatt. Det vil si, det tok tid. Planen var å flytte noen filer fra den ene eksterne harddisken til den andre, men i stedet for å flytte dem, kopierte jeg dem, og da jeg etterpå skulle slette dem, slettet jeg hovedkatalogen. Der var det 100 Gb med data.

Først spiste jeg middag med langt mindre forlystelse enn jeg pleier. Deretter bestemte jeg meg for at jeg måtte prøve å få disse filene tilbake på et vis. Det var ganske frusterende, jeg visste ikke engang helt hva disse filene besto i. Jeg tenkte jeg kanskje bare skulle glemme dem. Men det var nå en grunn til at jeg hadde skaffet meg dem, og til og med brukt mye tid på å gjøre det. Jeg måtte derfor i det minste finne ut hva det var som var vekk.

Så var det å søke på nettet etter antislettingsprogram, eller Undelete, som det heter på engelsk. Jeg er så gammel databruker, at jeg var tenåring den gangen det var MsDos, og der kjente jeg til kommandoen som gjorde at man kunne se slettede filer i et directory. De stod der som de andre, men med et spørsmålstegn som første bokstav. En tilsvarende enkel kommando fikk filene tilbake, med en ny valgt forbokstav. Årsaken til at det blir gjort slik, er at det tar tid å slette dataene fysisk. Det er dessuten unødvendig. Det holder at datamaskinen registrerer at filene ikke skal være der lenger, og overse dem. Fysisk vil de bli slettet automatisk når nye filer kommer til og overtar deres plass. Søppelkurven til Windows må ikke forveksles med noe av dette. Det er bare en katalog windows flytter filene du vil slette til, akkurat som en hvilken som helst katalog. Når papirkurven tømmes, skjer det at maskinen registrerer at filene ikke skal være der lenger, og overser dem. Men de er der fysisk, akkurat som de var det den gang på 80-90-tallet da jeg drev og småprogramerte.

Nå skal det være freeware som tar seg av dette. Det skal jo være meget enkelt, man trenger bare kjenne koden for hvordan operativsystemet registrerer filer som skal være slettet, og så kan man gå inn og ordne med det. Et søk på «Undelete Free» og «Freeware Undelete» gav mange lovende treff. Jeg lastet ned et par av dem, og det er klart, det gjorde godt å se listen over alle filene jeg en gang hadde hatt, men som jeg nå ikke hadde tilgang til lenger. Her var de, opplistet, med et hendig kryss for «Keep folder structure» når man fikk de slettede filer tilbake. Problemet var bare at det såkalte gratisprogrammet ville ha penger fra meg når jeg forsøkte å benytte antislettefunksjonen. Det samme gjaldt det neste programmet jeg prøvde.

Jeg skal ikke plage dere med det videre søket jeg måtte prøve for å finne et program som virkelig var gratis. Jeg anbefaler bare det beste programmet, Ricuva, fra Piriform. Betryggende er også at samme selskap lager CCleaner, som jeg har hatt stor glede av på tidligre og dårligere datamaskiner. Dette programmet var helt og fullt gratis, ikke noe tull. Jeg fikk opp listen med filer, alle hundre gigabytene, og trykket på «undelete» eller «recover», eller hva knappen het.

Det fungerte selvsagt. Det var bare ett, lite problem, som for meg var veldig, veldig stort. Og det var at katalogstrukturen ikke var beholdt. Med over hundre gigabyte data i flere hundre kataloger er det klart, det er et problem. Her var alle mulige slags program og dokumenttyper, veldig mye sjakk i alle slags formater, musikk, bøker, filmer i mange slags formater, alt slags smånavn det ikke går an å skjønne noe av, eller som går an å skjønne, men ikke hvor skal være.

Bloggen er tilbakepostet, skrevet tirsdag kveld. De siste to dagene har jeg ene og alene brukt til å få orden på i alle fall de viktigste filene og katalogene. Jeg har satt dataen i dvalemodus hver gang jeg har forlatt den, og etterlatt et av gjenopprettingsprogrammene med filstrukturen åpnet. Så har jeg laget kataologene, funnet filene, og plassert dem der de skal være. Time etter time.

Frustrerende er ikke et ord som bør brukes i sånne sammenhenger. Man bør generelt la være å bruke ord som sier seg selv. Nå er alt som jeg overhodet ikke skjønner lagt i en stor katalog på min eksterne harddisk med 2 Tb, der de skal ligge som gamle ting i et kott. Kanskje tar jeg det frem en gang, og finner ut av det. Like sannsynlig som at jeg får bruk for de gamle klærne jeg har liggende i boden.

Gjenopprettingsprogrammet Ricuva, derimot, kan anbefales. Det fungerer helt greit så lenge man ikke har hundre tusen megabyte å gjenopprette.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s