Aktiv langhelg i Rogaland og tilbake igjen til Bergen

Forrige post var om flytteturen ned fra Bergen, her kommer fortsettelsen om oppholdet i Rogaland og tilbaketuren.

Det er hektiske dager. Også denne posten blir skrevet flere dager på etterskudd, og kommer sikkert ikke til å bli skrevet i et jafs.

Hensikten med å reise med flyttelasset torsdagen var å bruke fredagen til jobbintervju. Til å begynne med hadde Olia to avtaler, det vil si, hun hadde to interessenter, mens jeg – kraftig utdannet og allerede i full jobb – hadde ingen. Det skulle endre seg, jeg fikk til slutt tre stykker, mens Olia fikk kansellert sine. Pussig nok passet det ikke for arbeidsgiverne med intervju akkurat denne dagen. Litt rart, når man må reise helt fra Bergen, og er det som kanskje kan kalles førstegangssøker. Foreløpig har Olia bare vikariater. Det fikk hun forresten her i Rogaland også, nettopp denne fredagen, vikarbyrået skaffet oppdrag i barnehage i løpet av noen timer etter at Olia hadde sendt tekstmelding fra siste ferjen. Fine greier.

Nåvel, generelt holder jeg jobbing utenfor denne bloggen, og det har jeg tenkt å fortsette med. Det var kjekt å kjøre rundt på Rogalandsveiene i mors lette bil, og være på intervju, og enda kjekkere var det å kjøre og hente Olia etter hennes endte arbeidsdag. Hun strålte som en sol, alt var glede og velstand.

Fredagen var satt av til familiesamling. Mor hadde laget sausekjøtt, hvis det er det retten heter, Oksekjøtt, med ostegratinert blomkål, om jeg ikke tar helt feil. Godt var det i alle fall, og stor ståhei, som alltid, når gjengen er samlet.

Etterpå punkterte Olia og jeg. Det vil si, jeg punkterte, mens Olia viste en helt uforskammet energi. Vi hadde tross alt flyttet, hatt det stressende og travelt. Jeg sa endatil nei takk til vin. Jeg var utkjørt. Vi la oss alle tidlig den dagen.

Lørdagen var kjempedag. Da var det frokost. Og så reiste Olia og mor ut til handlesentrene på Forus, mens jeg fortsatte å drikke kaffe. Som de erfarne ektefolk vi allerede er, skjønt vi det er nyttesløst for meg og Olia å handle sammen. Jeg vil bare hjem, mens Olia har det som på museum. Underforstått, som en som liker seg på museum og aldri vil hjem.

Etter fem timer ringte hun for at jeg skulle hente henne, fem timer på IKEA. Hun hadde et oppdrag, vi skulle gjøre leiligheten klar for fotografering og visning, og trengte kanskje å kjøpe et par ting. Olia holdt ikke akkurat igjen på hva hun foreslå vi skulle gjøre, og den som skjønte russisk, ville skjønt hva vi diskuterte der ute på IKEA-butikken.

Til kvelds var det ny demonstrasjon hos Kari kunst og mat. Mor hadde funnet en ny rett, kylling og en ny saus, og ris, og salat. Det var himmelsk. «Jeg er så lykkelig,» sa Olia lykkelig, og var bare marginalt hjulpet av vinen. Med i oppsummeringen må også det utenkelige at ettersom kvelden gikk, var det mor som måtte skru på TV for å ha med seg fotballkampen Norge – Danmark. At hun skulle være mer interessert i fotball enn jeg, hvem skulle trodd det for et hvilket som helst antall år siden?

Søndag var det selskap hos Sivertsens. Det var Andreas som fylte året, og i anledning at Olia og jeg hadde mulighet for å være med, ble hele selskapet fremskyndet til klokken ett. Tone holder aldri igjen på feiringen, enten det er seg selv eller andre eller nyttår hun feirer. Denne gangen hadde de knallpistoler og andre smelter, ispalass med fyrverkeri og fotballkake med motiv Spania – Klebe (0 – 3) og lys som ikke lot seg blåse ut. Til bevertning var det skive med kjøttkake, skive med andre ting, kake, gele og forskjellig.

Klokken litt før fire måtte Olia og jeg gå for den lange og trivelige turen hjem. Det er kjekt å kjøre bil, særlig med Olia, og særlig på slike kjekke vestlandsveier. Vi kom akkurat i tide til å se ferjen forlate Mortavika, og måtte tilbringe gode 35 minutter på dette gudsforlatte og også menneskeforlatte sted. Fra Arsvågen og oppover kjørte vi i solegla, Olia tok sin begeistring til nye høyder, og sa akkurat på det stedet hvor veien til Oslo og Bergen skilles, akkurat der, måtte vi ta vårt barn, når vi en gang får barn. Om vi er så heldige å få det, må jo med, for ordens skyld. Ingen nordmann ville latt være å bli overrasket om jeg viste dem stedet som gjorde sånn inntrykk på Olia. Det er der man må svinge til Bergen for å holde E39, og ikke forsøke seg mot Oslo. Det var fjellet bak som var fint i solegla.

Etter en flott men etter hvert også litt døsig kjøretur kom vi tilbake til Bergen sånn litt før åtte. Jeg måtte sette Olia av, og også lesse opp de få tingene vi måtte ha med tilbake igjen til Bergen. Det dreide seg om mat, om et bord vi skulle låne til visningen, og noen sekker og esker det kunne være greit å fylle opp for neste flyttelass.

Deretter måtte jeg kjøre tilbake til Lilandsveien ved Flesland og levere bilen. Det var nå blitt helt mørkt, og ganske utrivelig å sette Olia av og måtte kjøre alene. Fylle disel måtte jeg også. Fra Flesland tok jeg flybussen hjem. Der ventet Olia med den første ladning mors sausekjøtt. Det var imidlertid blitt ganske sent, så dette var å regne som sjarmørspising før leggetid.

Det hadde vært en alle tiders helg. Og den var kombinert med store gleder og stor nytteverdi. Første flyttelass er fra oss, nå er det å rydde og vaske og stelle leiligheten klar til fotografering og visning som står på programmet. Om bare det kunne bli like kjekt…

Bilder vil bli lagt til.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s