Andrej Sliusartsjuk – Verdens dummeste rørlegger

Det er crazy nyheter på bloggen i dag. Det dreier seg om Andrej Sliusartsjuk, en ukrainer som hevder å ha en hjernekapasitet langt over det vanlige, hinsides langt over, både når det gjelder hukommelse, evne til læring og – for sikkerhets skyld – evnen til å kontrollere andre hjerner. Han skal være professor i det meste, ha en barndom og ungdom til å sperre opp øynene og flire av, og har nå i det siste utført en del hjerneprestasjoner som utfordrer rekkevidden av begrepet absurd. Jeg ble oppmerksom på ham da det på diverse sjakksider kom frem at han hadde beseiret verdens beste sjakkcomputer – Rybka 4 – i blindsjakk.

Folk som Sliusartsjuk gjør seg best oversett. Det er for dumt, fornuftige mennesker skulle ikke bruke tiden sin på å argumentere mot det, han fortjener ikke engang å bli latterliggjort. Men så er det nå en gang blitt slik, at han har blitt en medieyndling i Ukraina. Matchen mot Rybka ble rapportert om i alle større TV-kanaler, han er støttet av regjeringen (jepp) og han har til og med kommet seg inn i engelsk Wikipedia. Det er en skam for Wikipedia, og viser svakheten ved et system der kunnskap blir demokratisk. Artikkelen er ikke så lett å fjerne, for det er særlig en innbitt ukrainer som mener den skal stå der, og på diskusjonssidene fører han en tapper kamp mot det som ser ut til å være idioter fra resten av verden.

Det er lagt ut filmer om Sliusartsjuk (engelsk stavemåte: Slyusarchuk, russisk: Слюсарчук) der han liksom utfører bedriftene sine. Han fremstår som en mann blottet for intelligens. Og han eier ikke skuespillertalent. Han klarer ikke engang å se ut som han gjør de bragdene han skal utføre. Det er elementære feil. Intelligente mennesker har som regel stor evne til å konsentrere seg, og når de gjør det, fremstår de alltid litt distre, og taper liksom omverdenen av syne. De gjør rolige bevegelser, om noen, og er fullt inne i oppgaven. Sliusartsjuk dingler med hodet hit og dit, veiver med armene, gualer opp om ting som skjer rundt ham, og er kjennetegnet ved krappe og brå bevegelser. Den elendigste amatørskuespiller som har tatt et eneste kurs skal vite at dette er lavstatus, sånn opptrer idioten.

Rekorden for memorering av Pi er noe sånt som 69 000 siffer. Siden det er 3600 sekund i en time, vil det ta en stund bare å få sagt alle sifrene for å bevise at man kan dem. Slisartsjuk skal ha kunnet 200 000. Skal man slå rekorden med en bløff, kan man godt gjøre det skikkelig. Det var forresten ikke 200 000 siffer han kunne, ser jeg nå, men en million. Siden høynet han dette til to millioner. Og videre til 30 millioner. «Beviser» for at han kan disse sifrene, er at han kan sitere et titalls siffer her og der i en bok han har gitt ut, med alle sifrene han kan. Det er hans egne medhjelpere som spør ham, som filmer ham, og publikum er utvalgt av ham. Særlig. Jeg kan vedde sparepengene mine på at han ikke kan flere siffer enn jeg.

Men det er i sjakken idiotien når sitt toppunkt. Han skal ha slått verdens sterkeste sjakkcomputer, rated 3000, 200 poeng over vår egen Magnus Carlsen, ingen mennesker har slått denne computeren før han nå plutselig gjorde det. På filmen som er lagt ut er det samme system, det er hans menn som kontrollerer begivenheten, alle til stede er nøye utvalgt. Det ble spilt to parti, han vant med hvit, det ble remis med svart. Til en av ukrainas største aviser skal han ha uttalt «jeg skjønte allerede etter 5 trekk at jeg var på villspor, og at partiet ville ende remis». Åpningen var Najdorf, en av de mest kjente og spilte åpningene i sjakkrepertoaret. Disse 5 trekkene er spilt millioner av ganger. Bare den som ikke kan noe som helst om sjakk kan finne på å si – eller la seg imponere av – at stillingen er remis etter fem trekk. Likeledes sa han om hvitpartiet at han i trekk 13 så 30 trekk fremover. Sånn sier bare den som ikke kan sjakk. Det var en posisjonell stilling, mulighetene var legio, det var ingen som helst grunn til å regne mer enn høyst et par trekk fremover, siden alt avhang av hvilken strategi som ble valgt av de to sidene. For sikkerhets skyld gjorde også Rybka noen tvilsomme valg her et sted, komplett umulig å «forutse» om man skulle regne seg fremover. Trekk 4 med hvit annonserte han feil bonde å flytte, og skrek ut rettelsen med en av sine karakteristiske, veivende armbevegelser.

Det er mye å si om dette. Og man gjør med en fyr som han her best i å holde kjeft. Han er ikke registrert på noen av de studiestedene han skal være professor. Han har ikke utgitt et eneste læreverk, ikke en artikkel, det finnes ikke et ord av ham i noen av fagfeltene han skal være ekspert på, og han har aldri verken uttalt seg eller blitt sitert. Han har aldri utført triksene sine utenfor Ukraina, og heller ikke overfor kontrollører han ikke selv har valgt ut. Forresten, han prøvde seg med å sette opp et åttitalls sjakkbrett han memorerte, og så skulle han gjenkjenne forandringer på fire av dem. Her var det en ekte sjakkspiller som utførte trekkene, og kunne avsløre at Sliusartsjuk knapt kunne reglene i sjakk. Han som skal ha lest og memorert 2-3000 sjakkbøker (det var slik han på noen måneder ble i stand til å slå Rybka – særlig) visste ikke engang forskjell på konge og dronning, eller hvordan man foretar lang rokade.

Min kone er fra Ukraina og kunne fortelle meg at navnet hans betyr rørlegger (sånn cirka, må jeg sette inn her som en merknad). Hun lo godt når jeg presenterte saken fra bløffesiden, hun hadde ingen problemer med å tro at en ukrainsk mann kunne bløffe seg til berømmelse og penger og intelligens. Hun kunne også oversette noen av nøkkelpunktene i den ukrainske reportasjone.Hun ble imidlertid usikker da hun så noen av Sliusartsjuks egne fremstillinger, hun var på ny fristet til å tro på det, og jeg måtte på ny opp med argumenter for å få henne fra det. Det er sikkert ikke tilfeldig at det er nettopp i Ukraina historien oppstår. Der har man lettere for å tro på det fantastiske enn det faktiske. Selv styresmaktene kaster seg på historien om at det finnes en høyst begavet mann i deres hjemland, og de forsøker å dra nytte av det for kanskje å få folk til å glemme problemene for en stund.

I dette får den hysteriske saken en alvorlig og trist side. Det som skal gjøre den ukrainske nasjonen stolt på hjemmebane, gjør den latterliggjort ute. Det er bare den mest uvitende, hjernedøde premieidiot som kan tro på Sliusartsjuks stunt. Det ser ut til å være mange av dem i Ukraina. Helt opp i regjeringen.De ærlig, hardtarbeidende sjakkspillerne landet har millioner av skulle gremme seg. Sliutsartsjuk avstår for øvrig å møte noen av dem i åpen kamp.