Hjem til St. Hans

Det er årets lyseste dag. På så mange måter er det det. Jeg sitter på Flaggruten. Om noen timer er vi i Stavanger. Der står mor og venter. Vi kjører opp til sykehjemmet der Olia jobber, hun er ferdig ni, da står vi og venter. Hjemme venter rømmegrøt. Hjemme blir det fest på årets lyseste dag, en av livets lyseste dager, jeg er på vei hjem, hjem til kona, hjem til mor, hjem til det som skal bli mitt nye liv.

I går tok jeg meg en lang tur over Ulriken. På min engelske blogg har jeg lagt ut bilder og litt tekst, det var min siste fulle dag i Bergen. Jeg hadde noe arbeid, det var fellessensuren, den var veldig raskt unnagjort. Jeg gikk hjem, pakket sekken skikkelig, inkludert vinrester fra semesteravslutningen Martin og jeg hadde søndag, min siste dag skulle bli en skikkelig turdag. Det samme ble for øvrig min neste siste dag i Bergen. Da var det opp Skredderdalen, videre til Rundemannen, inkludert en dukkert i Storvatnet som ligger like bakom Blåmannen. Det var slik en solskinnsdag, varmt og godt. Jeg gikk ned Sandviksfjellet, fikk med meg alle steder og minner jeg hadde fra den siden av byfjellene, inkludert å gå meg lite grann fast her og der. Jeg var kledd og skodd for joggetur, ikke sølegåing og dryge avstikkere fra stien.

Men det var altså nest siste dagen. Siste dagen måtte bli til Storfjellet, Ulriken. Jeg tenkte å ta tiden opp. Et godt treningsprogram med løping, innebandy og fotball på begynnelsen av året gav meg løpstider som gikk pent nedover, med eksamen krasjet det helt, og nå er det som å begynne fra bånn. Jeg hadde droppet å fylle vann i vannflasken i håp om å gjøre sekken lettere, jeg kunne alltid fylle med noe vann oppe på toppen, tenkte jeg feilaktig. Jeg hadde glemt Ulriken er omtrent fritt for vann, i hvert fall skikkelig drikkevann. Så den lille sekken var gjort lettere fånyttes. Jeg sprengte meg opp allerede opp første skikkelige stigning, som riktignok er svært drøy, og kom opp til toppen mange minutter etter årsrekorden. Og uhyggelig tørst.

Jeg skal ikke dvele for mye ved dette, det ble en fin tur. Jeg lurte i meg litt vann fra småpyttene der oppe, ikke var det rennende og ikke var de store nok, men jeg resonnerte som så at i den tilstand min kropp er i nå, er dårlig vann bedre enn intet. Og det endte jeg gikk over Vidden.

Vinen som jeg skulle kose meg med, tok jeg ikke før jeg var kommet praktisk talt helt over. Fjellvidden mellom Ulriken og Fløyen er en fin tur, det er over tregrensen, fin utsikt og flott terreng hele tiden. Men det er ikke noe vann der, ikke noen ordentlig rasteplass. Har man først begynt, må man gå hele. Så det gjorde jeg.

Jeg tror kanskje det heter Tarlebøvannet, vannet jeg gikk ned mot, langs med bekken som faller i ganske stor høydeforskjell, det ser passe dramatisk ut når man begynner på denne nedstigningen. Men de virkelige problemene begynner først når man er nede. Da går man seg fast i Einerbusker. Det skjer forbausende ofte når jeg er på turer for meg selv. Denne gangen hadde jeg litt for mye kortbukse til at det ble helt behagelig. Og jeg ble liksom aldri ferdig med disse Einerbuskene, streinurene og tuene jeg måtte forsere. Min gode venn Martin og jeg har også gått denne turen. Det er sterke og gode minner. Jeg har gått her alene, med den gamle soldaten Espen Solberg, med flere.

Så var det nedover Tarlebødalen, der drakk jeg siste slant med vin et sted også jeg og Olia hadde vært. Det ble veldig sterke minner. Jeg forlater denne byen, hvor jeg nå har tilbrakt 17 år av mitt liv. Det har gått i etapper, kortere og mer intensive i starten. Først var det IAESTE-årene, de kan deles i to, med to generasjoner medlemmer, enda det bare var de to første årene på universitetet som hadde med dette å gjøre. Det var også realfagsårene, som sluttet omtrent med en gang, siden jeg gikk over til først nordisk, senere historie. Realistforeningen begynte jeg i, det er også en epoke, rundt midten av 90-tallet var det dette det gjaldt om. Så begynte jeg i studentteateret, Immaturus, var med Marte og Ingrid, og alle de andre, intensive og formende år som bare juling. Jeg var i bryllupet til begge, til ingrid som toastmaster.

Og studiene gikk sin gang, det var pedagogikk, det var hovedfag. Jeg var også innom Studentradioen, to og et halvt år, til og med, uten at minnene derfra er så sterke, og de som var med der har jeg veldig liten kontakt med nå lenger. Rundt her flyttet også Martin til Bergen, vi var venner fra Sandnes gymnas, hadde holdt kontakten siden, hver ferie, nå flyttet han til Bergen. Og hovedfaget ble intensivt, det siste året med det var det bare å skrive. Samtidig hadde jeg begynt å skrive teaterstykker, og fikk dem satt opp.. Jeg hadde teatergrupper, halvprofesjonelle som jeg kalte dem, siden vi fikk penger, men det var så lite at selv halvprofesjonell blir litt komisk å kalle det. I 2001 var jeg ferdig med studiene, og siden da har alt gått litt saktere. Det var fem år på det ene arbeidsstedet, fem år på det andre. Det var gode år begge steder, men det var ikke de dramatiske forandringene hele tiden som studieårene hadde ført med seg.

Så flyttet jeg, til Strandgaten 204, fikk kjøpt meg leilighet, den første jeg eide. 8 år bodde jeg der, merkelig mange, til å være en leilighet jeg følte meg nesten litt fremmed i. Den var altfor shinet, som man vel må si det på engelsk, til å passe helt med hva jeg liker godt. Jeg satte meg liksom fast i denne leiligheten. Det så ut som jeg kunne bo der for alltid. Tja, arbeidsårene førte jo også til at jeg fikk lært meg et par språk, helt uavhengig av jobben, selvsagt, dette var noe jeg fikk gjort i feriene. Det var veldig moro, førsteklasses ferier, og en slags flashback til studielivet, der det var kolossalt mye drikking, men også meningsfylte ting å gjøre på dagtid. Reisevirksomhet har vært veldig viktig for meg på 2000-tallet, i hvert fall fra 2004 og fremover. På en av disse reisene traff jeg Olia, min kone. Det siste halvannet året bodde hun med meg i den knøttlille leiligheten i Strandgaten 204.

Jeg burde vel ha tatt med Stand up miljøet, som har vært gjeldende fra 2007. Det har også vært innslag av ungdommelig fart, i en tilværelse der man ikke lenger helt kan forstå hvordan man egentlig fikk plass til alt som skjedde i 20-årene, hvor mye man fikk gjort, og hvor godt man husker det man gjorde.

Nå reiser jeg fra Bergen, og det spiller liksom ikke noen rolle noe av det. Jeg har truffet mange, mange, mange mennesker i løpet av disse 17 årene, noen dukker plutselig opp på TV eller i mediene, noen treffer jeg bare tilfeldigvis på de merkverdigste steder, sånn som alle vet det er, og noen har jeg aldri sett igjen, men husker utmerket godt. De har gjort sterkt inntrykk. Og de har vært med på å gjøre disse 17 årene i Bergen ganske slik det ikke er vits i å angre på, skal man først leve 17 år, kan man godt gjøre det på denne måten. Det var veldig gøy.

Og på tur nedover Tarlebødalen, videre nedover Kalfaret, strømmet minnene på. Alle festene som har vært, alt jeg har gjort, alle husene og stedene som har betydd noe spesielt, men som jeg nå ikke lenger vet hvem som bor i, eller hva som foregår der. Det er livet som går videre. Det var en dag for de store tanker, godt hjulpet av de store forandringer som nå skal foregå i mitt liv. Jeg skal bli huseier, familiemann. Jeg skal se det som en viktigere oppgave å holde hagen presentabel, enn å kunne uttale meg om hvert eneste stykke av Shakespeare, av å få lest ut Dostojevskij på russisk, av å tviholde på farten og utviklingen fra ungdomstiden.

Jeg er blitt 37 år. Det er på tide å slå seg ned. Det begynner fra i dag, på årets lyseste dag, med reisen hjem til Gaupeveien 5. Det er barndomshjemmet vi skal kjøpe, Olia og jeg. Og der skal vi forhåpentligvis lage en likeså lykkelig og fin familie, som mor og far fikk det til med oss. Det skal bli veldig gøy å være med på dette livet også. Jeg er uhyre motivert.

Advertisements
This entry was posted in Diverse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s