Demokrati på russisk

I går kom meldingen om at Russlands president, Dmitrij Medvedev, har pekt ut sin etterfølger, statsminister Vladimir Putin. Etter fire år med hver sin makt bytter de plass. Putin blir på ny president, mens Medvedev går inn i sin rette rolle som lydig statsminister. Det skal riktignok være et valg i mellomtiden, et demokratisk valg, men dette blir et valg i det russiske demokratiet. Det er et demokrati som tar opp i seg like mange element fra den russiske historien, som fra den vestlige, demokratiske, som vi arvet den fra opplysningstiden.

Russland er et gammelt keiserrike. Forskjellige tsarer har lagt under seg enorme landområder. De fleste av dem har vært ubebodde, men de har også kriget og lagt inn under seg andre folkeslag under det russiske. Tsaren har vekslet mellom å spille rollen som kjærlig far og streng hersker. Noe av det viktigste som har blitt krevd av ham, er at han skal holde orden og kontroll i det russiske kaos. Russerne har ingen tro på herskere som vil vinne frem med dialog og samarbeid, man må sette makt bak kravene. Man må få sin vilje gjennom.

Særlig i Romanov-dynastiet pleide den nye tsaren overta ved å drepe den andre, eller overta når den forrige døde på annen måte, gjerne unaturlig. Kommunistene skulle gjøre slutt på dette tyranniet, men erstattet det bare med et annet. Også her satt herskeren på toppen i prinsippet gjennom hele sin levetid, han ble bare ikke kalt tsar, han ble kalt partileder. Det var ikke så lett å la arven gå fra far til sønn i dette systemet, så det ble alltid splid og maktkamp når den gamle partileder døde. I den gode, gamle tiden med Lenin og Stalin tok det gjerne noen år før et nytt maktapparat var skikkelig og anerkjent på plass.

Khrusjtsjov somlet bort makten sin, han ble satt til side mens han ennå levde. Man kan bare måtelig si erstatningen – Brezhnev – var bedre. Her på denne tiden var maktkampene så sterke, at den sterkeste kandidaten gjerne ble tilsidesatt. I rivaliseringen som oppsto var det lettere for en gammel og svak og anonym kandidat å nå til topps, ingen fryktet ham, og han kunne være et minste felles multiplum blant kamphanene. På begynnelsen av 80-tallet gjaldt dette prinsippet inntil det komiske, med Andropov og Tsjernenko så gamle og syke at de begge var døde godt før de hadde sittet ved makten i to år. Gorbatsjov på 56 var rene ungsauen da han overtok i 1985.

Vi kjenner historien. Det ble Glasnost og Perestrojka, vesten gledet seg, mens Sovjetunionen gikk til de evige søppelhauger. Kanskje nettopp derfor gledet vi oss. Vi gav Gorbatsjov fredsprisen, i Russland er det ingen av herskerne folk er så regelrett sinte på og misfornøyde med, som Gorbatsjov. Det er betegnende at det finnes dem som ønsker Stalin tilbake, det blir gitt ut bøker om temaet. Meg bekjent ønsker ingen Gorbatsjov om igjen.

Boris Jeltsin grep makten på russisk vis. Han stilte seg på stridsvognene, han viste styrke og handlekraft. Han rappet vel regelrett makten fra Gorbatsjov, eller han grep sjansen da andre forsøkte å rappe den med statskuppet i 1991. Forskningen er vel ennå ikke helt klar på hva som egentlig skjedde der, i de augustdagene, og ingen kan med sikkerhet si hvem som visste hva. Kanskje trengte ikke Jeltsin det motet han så ut som han hadde da han stilte seg på barrikadene. Kanskje kjente han utfallet på forhånd, og visste at ingen ville skyte på ham. Det hører jo med til historien at han ikke nølte et øyeblikk med å skyte selv da en lignende demonstrasjon fant sted under hans regjeringstid noen år senere.

Jeltsin hadde sine svakheter, men han hadde de på riktig måte etter russisk standard. Han var hard på flasken, hvem er ikke det, der borte. Man tilgir lett feil og dumheter begått i fylla, og ingen gir egentlig Jeltsin skylden for de enorme problemene Russland og alle de andre tidlige sovjetrepublikkene gikk gjennom på 90-tallet. All frustrasjonen og aggresjonen er rettet mot Gorbatsjov.

I år 2000 utpekte Jeltsin sin etterfølger. Det var Vladimir Putin. Han kom utenfra, og var en av ytterst få med helt rene hender i alle skandalene, volden og korrupsjonen. Han hadde vært i Øst-Tyskland, ansatt i KGB. Nå kunne han komme inn og rydde opp.

På mange måter gjorde Putin nettopp det. Han tok Russland tilbake til noe som kanskje kan kalles mer ekte russisk. Han ønsket på ingen måte å tekkes vesten, slik både Gorbatsjov og Jeltsin med rette kan anklages for. Tvert i mot var ikke Putin redd for å provosere vesten rent inntil det urimelige. Her ble kontrakter som var satt opp satt til side, gassen til Europa kunne plutselig bli skrudd av. Var det problemer i riket, ble de løst med krig. Ikke noe demokrati og fredssamtaler.

Putins periode har falt sammen med en voldsom oppgang i oljeprisene. Det har vært med å styrke den russiske økonomien. Sammenlignet med det fryktelige 90-tallet er økonomien for den vanlige russer mye lettere, og for Russland som nasjon er økonomien så sterkt at kjempen er blitt en makt å regne med. Russland ber ikke lenger om uhjelp og almisser, Russland dikterer hvordan de vil ha det.

Når Putin nå vinner presidentvalget til neste år, er det tredje gang han gjør det. Det er i prinsippet frie valg, men slik valgkampen er organisert er det liten sjanse for at noen av de andre skal vinne frem. Strengt tatt har de vel ikke så mye å bidra med heller. Mange av de egenerklærte demokratiforkjemperne kan fort vise seg å bare være en ny Jeltsin, eller en russisk versjon av Jusjenko eller Timasjenko. De vant oransjerevolusjonen og vestens hjerter, men hadde slett ikke den ukrainske nasjonen noe demokrati å tilby. Det kan jeg vanskelig se at noen av de russiske partiene har heller.

I vesten kan man selvsagt bli opprørt over hvordan en demokratisk valgt president kan velge ut sin etterfølger. Hva blir da forskjellen fra den tidligere tsartiden, eller fra kommunisttiden? Sannheten er vel heller den at det er ikke så stor forskjell. Putin er en keiser for vår tid.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s