Månedlige arkiver: november 2011

Fanget i LUDO – vanskelig bytte av mobiltelefon

I fjor jul kjøpte jeg lesebrettet Samsung Galaxy tab som en liten gave til meg selv. Jeg trengte den til alle andre ting enn mobiltelefon, men tenkte at jeg kunne nå legge i et SIM-kort, når jeg først hadde muligheten til det. Jeg så for meg at jeg kunne ha med meg tabletten rundt omkring, lese på den og være på internett på den, og være mulig å kontakte om det var noen som ville meg noe. Siden flere leverandører har abonnement uten fast månedsavgift, vil det være gratis så lenge jeg ikke benytter det. Tenkte jeg. Og bestilte SIM-kort fra LUDO.

Det var nå greit nok det, i januar og februar og mars. Jeg brukte brettet som jeg hadde tenkt, kunne ta et par telefoner og sende noen meldinger med det, men mobilfunksjonen lå for det meste ubrukt. Etter å ha vært på vinterferie og glemt koden for SIM-kortet mitt, så fjernet jeg det bare helt, og har ikke brukt det.

Men betale har jeg måttet gjøre. For plutselig begynte LUDO, som skulle være så billigst, å innføre månedsavgift. Riktignok varslet de om det på forhånd, men det i et slikt nyhetsbrev man får tjukt av fra alle slags leverandører man er borti av forskjellige årsaker. Jeg fikk ikke i det hele tatt med meg at jeg plutselig måtte betale 59 kroner i måneden for abonnementet mitt.

Listig nok utsatte de regningen, og slo sammen to måneder slik at når regningen kom var den på 118 kroner. Jeg ville straks si opp abonnementet. 59 kroner er ikke største beløpet, men hvorfor betale det for en tjeneste jeg ikke bruker? Jeg sendte dem straks en mail for å si opp abonnementet.

Svaret jeg fikk var at det kanskje ikke var så lurt å si opp abonnementet, for med det ville jeg også si opp telefonnummeret jeg hadde fått opprettet på meg. Det hadde jeg betalt 299 kroner for. Logisk nok. Jeg ville heller overføre nummeret til en leverandør som forblir gratis når de sier er det, og som jeg kun betaler for når jeg eventuelt bruker tjenesten. Så jeg kontaktet Onecall, hvor jeg allerede er kunde på hovedtelefonen. Det er mulig å ha to abonnement hos dem på det de kaller Faktura.

Slik gikk sommeren. Det var meg plent ikke mulig å få overført dette abonnementet. Og når jeg først hadde bestilt overføring, var nummeret blokkert, slik at jeg kunne ikke bestile nye overføring på det. Jeg måtte hele tiden forholde meg til Kundeservice. Både hos Onecall og Ludo. Og en ny regning på 118 kroner kom.

Problemet var at jeg hadde bestilt bedriftsabonnement hos Ludo. Abonnementet som kalles Faktura hos Onecall gjelder bare for privatkunder. Så før nummeret kunne overøres, måtte jeg endre abonnementstype.

Det var ikke gjort i en vending. Det var full pakke, med nytt SIM-kort fra LUDO i posten. Det skal de ha, å endre abonnementet slik koster egentlig penger, men de gav meg det gratis.

Så bestilte jeg overføring hos Onecall, og de sa de skulle gjøre det straks, nå som alt var i orden.

kundeservice@onecall.no to me
show details Aug 16

Hei, og takk for din henvendelse

Jeg har sendt en ny forespørsel til Ludo angående overføring av ditt nummer.
Du vil motta en bekreftelse på dette i løpet av morgendagen.

Ha en fin dag videre.
Med vennlig hilsen

Stig
Kundekonsulent
One Call

Med det slo jeg meg til ro.

Helt til en ny regning kom i posten.

Det er irriterende penger, disse 118 kronene. Jeg føler LUDO stjeler dem. Og med septemberregningen var det allerede over hva det ville kostet å avslutte abonnementet tvert.

Jeg skrev straks en mail til Onecall, og fikk dette svaret (mitt spørsmål først):

Jeg fikk nettopp regning fra LUDO på denne. Jeg kan ikke selv se å ha fått SIM-kortet, men jeg vil gjerne ha det. 

2011/9/9 <kundeservice@onecall.no>

Hei og takk for din henvendelse.

Ser at abonnementet er aktiv og at du har fått sim-kortet.

Ha en fortsatt fin dag.

Med vennlig hilsen

Idar

Så slo jeg meg til ro på ny.

Helt til en ny regning kom enda en gang. 118 kroner som alltid. De har sugd ut 432 kroner på det som har vist seg å være et lokketilbud. Er det flere som har det som jeg, blir det nok litt penger i kassen til Vollvik.

25. november fikk jeg denne mailen fra Onecall. Jeg får håpe at saken med det nå blir løst.

Hei, takk for din henvendelse.

Vi har nå bestilt en ny overføring på mobilnummer 45874208 fra LUDO til One Call.

Når bestillingen har blitt godkjent, vil vi sende ut SIM-kort til din folkeregistrerte adresse. Du vil da samtidig få løpende informasjon om aktiveringsdato og SIM-bytte.

Ha en fin dag.

Med vennlig hilsen

Christina
Kundekonsulent
One Call

*

Her er varslingsmailen fra LUDO (Jeg tar bare med delen som har med prisøkningen å gjøre, gjemt inne blant bilder og annen tekst om hvor bra det går med LUDO)

«På bakgrunn av  analyse av markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett (heretter terminering av tale i mobilnett, marked 7) varsler Post- og teletilsynet (PT) at det med hjemmel i ekomloven § 3-3 vil bli fattet vedtak om at Telenor, NetCom, Tele2, Network Norway, TDC, Ventelo og Mundio Mobile1 har sterk markedsstilling i dette markedet.
PT har identifisert en rekke konkurranseproblemer innenfor de aktuelle markedene for terminering av tale i mobilnett.
Konkurranseproblemene skyldes i stor grad at det eksisterer absolutte etableringshindringer i de relevante markedene.

Per i dag er det ikke mulig å tilby konkurrerende produkter i andre tilbyderes termineringsmarked, og det er heller ikke sannsynlig at dette vil kunne skje innenfor en rimelig tidshorisont. Hver tilbyder har således monopol på terminering i eget nett. Absolutte etableringshindringer, sammen med prinsippet om at det er den anropende part som betaler for en samtale (”calling party pays” – CPP), gjør at tilbyderne i liten grad har insentiver til å fastsette effektive priser på terminering av tale i eget mobilnett.

På bakgrunn av ovenstående regulerer tilsynet markedene for terminering av tale med utgangspunkt i prinsipp 2 i PTs virkemiddeldokument.
Det vil si at forbrukernes interesser skal ivaretas ettersom duplisering av infrastruktur ikke vil kunne avhjelpe de aktuelle konkurranseproblemene.
PT har vurdert hensiktsmessigheten av og forholdsmessigheten ved virkemidlene som står til rådighet, og konkludert med at alle tilbydere med sterk markedsstilling bør pålegges å imøtekomme enhver rimelig anmodning om samtrafikk i form av terminering i tilbydernes mobilnett.

For Telenor, NetCom, Tele2 og Network Norway mener PT det er nødvendig å pålegge krav om ikke-diskriminering. Telenor og NetCom pålegges i tillegg å utarbeide og offentliggjøre standardtilbud. For Tele2, Network Norway, Ventelo, TDC og Mundio Mobile anser PT at offentliggjøring av selskapenes priser for terminering er tilstrekkelig.
Målsetningen for PTs regulering av mobiltermineringsprisene er at alle operatører skal ha effektive og symmetriske termineringspriser.

Av hensynet til måletom infrastrukturbygging i markedet for tilgang til og originering i mobilnett (tidligere marked 15), har PT imidlertid i tidligere vedtak fastsatt en mer lempelig regulering for nye tilbydere. Dette er stadfestet i vedtak av Samferdselsdepartementet (SD) i forbindelse med klagebehandling av PTs vedtak. Både PT og SD har imidlertid lagt til grunn at asymmetrien som følger av slik regulering skal være begrenset i tid. PT legger opp til at perioden med
asymmetriske termineringspriser for de aktuelle tilbyderne opphører i den kommende reguleringsperioden.»

Dette medfører tap av termineringsinntekter*for oss. (*inntekter på inngående trafikk) For å tilpasse oss til dette vedtaket ser vi oss dessverre nødt til å endre prisen på Terningkast 6, gjeldende fra 1. april 2011.

*

Og dette er hele den første korrespondansen jeg hadde med Onecall:

Hei!Mulig Ludo har gjort en feil. Vi får avslag når vi forsøker å overføre dette.
Ta kontakt med Ludo og hør hvorfor dette er tilfellet.Ha en fin dag!Med vennlig hilsen

Robin
Kundekonsulent
One Call

Kontakt: www.onecall.no/kundeservice

Ny mobiltelefon?
I One Calls nettbutikk finner du et godt utvalg av de mest populære
mobiltelefonene på markedet. Som One Call-kunde kan du velge å betale
telefonen over 12 eller 24 måneder via mobilregningen. Enkelt for deg! Les
mer på
www.onecall.no/nettbutikk

>
> Jeg kan ikke tro dette stemmer. Her er beskjeden jeg fikk fra Ludo:
>
> * * * * * * *
>
> *Vi gjør deg oppmerksom på at du vil motta faktura per epost til oppgitte
> e-postadresse (E-note). Dersom du ønsker å endre til papirfakura kan dette
> gjøres på Min Side etter at ditt abonnement er aktivert. Papirfaktura koster
> kr 30,-*
>
> Det er registrert følgende opplysninger:
>
> Personalia:
> Navn: Eivind Salen
> Adresse: STRANDGATEN 204
> Postnr/sted: 5004, BERGEN
>
> Produktinformasjon:
> Prisplan: LUDO Terningkast 6
> http://ludomobil.no/abonnement/ludo.terningkast.6
> Telefonnr: 45874208
> Fakturatype: E-Note
> Reservasjon mot katalogoppføringer: Nei
> Bindingstid: Nei
> Nytt nummer: Ja (Etablering kr 299,-)
>
>
> * * * * * *
> Det er mitt navn. Min fødselsdato er 01011974. Det er det ingen tvil om. Det
> eneste som er forandret siden sist, er min adresse, og det er fordi jeg har
> flyttet.
>
> Det blir vel feil å overføre nummeret til et annet navn når jeg overører til
> megselv?
>
> Jeg kan treffes også på tlf ** ** ** ** eller *** ** ***.
>
> Eivind Salen
>
>
> 2011/6/30 <kundeservice@onecall.no>
>
>> ****
>>
>>
>>
>> Kjære Eivind Salen!
>>
>> Overføringen av ditt nummer (458 74 208) til One Call kan foreløpig ikke
>> gjennomføres. Årsaken til dette er at nummeret du ønsker å overføre er
>> registrert på en annen persons navn og/eller fødselsdato enn ditt – hos din
>> eksisterende mobilleverandør.
>>
>> Vennligst fyll ut vedlagte eierskifteskjema<http://www.onecall.no/docs/downloads/endrejuridiskeier.pdf>og returnere dette til oss. På dette skjemaet overføres eiendomsretten til
>> et telefonnummer fra en person til en annen.Du trenger Adobe Reader for å
>> vise dette dokumentet. Trykk her <http://get.adobe.com/no/reader/> for å
>> laste det ned.
>>
>> Dersom du har spørsmål rundt dette kontakt oss snarest på e-post eller
>> telefon 04300. Skjema kan du sende inn via brev, mail eller fax. Vårt
>> faxnummer er 81566109.
>>
>> Vi ser frem til å få tilbakemelding fra deg, og vil da gjenoppta prosessen
>> med å overføre ditt nummer til oss.
>>
>> Dette er en automatisk generert e-post.
>>
>> Med hilsen
>> Kundeservice
>> One Call
>>
>>
>> Med vennlig hilsen
>> Kundeservice
>> One Call
>> www.onecall.no
>>
>> *Tenk på miljøet før du skriver ut denne e-posten*
>>
>
>
>
> —
> My blog (in English): http://quitealright.wordpress.com/
>

 Reply
 Forward
Reply
Eivind Salen to kundeservice
show details Jul 4
Her er svarene jeg fikk når jeg tok kontakt med LUDO på to forskjellige måter:* * *     1    * * * * .Hei,Hva får one call for feilmeddelende?

Med Vennlig hilsen
Sara
* * * * *     2   * * * * *

Hei,

Når du legger in bestilling hos en ny operatør så sies ditt abonnemang automatsik

Opp hos oss da de hentet nummer.

Hva er det for opplysninger du ønsker?

Med Vennlig hilsen
Sara

* * * * *

Jeg skjønner ikke hva som er problemet. Jeg får ikke logget meg inn på egne sider hos LUDO, for de sender meg passord på SMS, og jeg har mistet PIN-koden for SIM-kortet.

Jeg vil gjerne ha abonnementet overført, og skjønner ikke hvorfor LUDO skal være vanskelige.

Eivind Salen

2011/7/1 <kundeservice@onecall.no>

– Show quoted text –
– Show quoted text –
 Reply
 Forward
Reply
kundeservice@onecall.no to me
show details Jul 5
Hei!Anbefaler at du tar en telefon til de. Så lenge opplysningene hos Ludo er sånn som de er nå får ikke vi overført deg.

Ha en fin dag!

Med vennlig hilsen

Robin
Kundekonsulent
One Call

Kontakt: www.onecall.no/kundeservice

Ny mobiltelefon?
I One Calls nettbutikk finner du et godt utvalg av de mest populære
mobiltelefonene på markedet. Som One Call-kunde kan du velge å betale
telefonen over 12 eller 24 måneder via mobilregningen. Enkelt for deg! Les
mer på
www.onecall.no/nettbutikk

>

> Her er svarene jeg fikk når jeg tok kontakt med LUDO på to forskjellige
> måter:
>
> * * * 1 * * * * .
>
> Hei,
>
>
>
> Hva får one call for feilmeddelende?
>
>
>
>
>
>
>
> Med Vennlig hilsen

> *Sara*

>
> * * * * * 2 * * * * *
>
> Hei,
>
> Når du legger in bestilling hos en ny operatør så sies ditt abonnemang
> automatsik
>
> Opp hos oss da de hentet nummer.
>
>
>
> Hva er det for opplysninger du ønsker?
>
>
>
>
>
>
>
> Med Vennlig hilsen

> *Sara*
> *
>
> ** * * * *

– Show quoted text –
 Reply
 Forward
Reply
Eivind Salen to kundeservice
show details Jul 6
Prøv:Eivind Salen
Strandgaten 204
5004 BERGENDet er den adressen de har registrert.Eivind Salen

2011/7/5 <kundeservice@onecall.no>

– Show quoted text –
– Show quoted text –
 Reply
 Forward
Reply
kundeservice@onecall.no to me
show details Jul 6
Hei!Det er ikke adressen som gjør at dette feiler, men personalia på ditt fødselsdato og navn som gjør at det stopper.

– Show quoted text –
 Reply
 Forward
Reply
Eivind Salen to kundeservice
show details Jul 7
Gåten er løst. Jeg hadde registrert meg med foretaksnummeret mitt. Det er 992 710 705. Navnet er fortsatt Eivind Salen. Da skal det gå.Eivind Salen

2011/7/6 <kundeservice@onecall.no>

– Show quoted text –
– Show quoted text –
 Reply
 Forward
Reply
kundeservice@onecall.no to me
show details Jul 7
Hei!Da må du eventuelt be LUDO om å endre dette til ditt personnummer. Vi får ikke bestillt over ditt abonnement med ditt foretaksnummer. Det kan kun gjøres med bedriftsabonnement.

– Show quoted text –
 Reply
 Forward
Reply
Eivind Salen to kundeservice
show details Jul 18
Det er nå gjort! Eivind Salen, 010174 *****.Kan dere nå få overført det?Eivind Salen

2011/7/7 <kundeservice@onecall.no>

– Show quoted text –
– Show quoted text –
 Reply
 Forward
Reply
Eivind Salen to kundeservice
show details Jul 19
Skjer det noe i denne saken?

Jeg vil få overført nummeret mitt fra LUDO til dere. Jeg har nå fått omregistrert mitt abonnement hos dem til personabonnement.
Personnummeret er: 010174 *****
Mobilnummeret: 45874208 (så vidt jeg husker)
Eivind Salen
Gaupeveien 5
4323 SANDNES
– Show quoted text –
 Reply
 Forward
Reply
kundeservice@onecall.no to me
show details Jul 22
Hei, og takk for din henvendelseBeklager behandlingstiden i dette tilfellet. Vi har nå iverksatt et nytt forsøk på å overføre nummeret ditt til One Call. Du vil motta en automatisk tilbakemelding på epost/sms i løpet av kort tid.Fortsatt god sommer!Med vennlig hilsen

Rune
Teamleder

– Show quoted text –
– Show quoted text –
 Reply
 Forward
Reply
Eivind Salen to kundeservice
show details Aug 10

Jeg har ikke fått noen epost eller sms. Jeg prøvde nå å gjøre det på ny, men får det blokkert, siden nummeret jeg forsøker å overføre allerede er registrert hos dere. Kan dere få ordne overføringen litt raskt, så jeg slipper å betale mer penger til LUDO?Eivind Salen

Og ennå er ikke saken løst. Men nå kommer jeg ikke til å sitte i ro til neste regning kommer. Nå skal jeg mase på dem.

Advent i nytt hjem

I dag er det første søndag i advent. For første gang på mange, mange år tilbringer jeg den i Gaupeveien 5, på Ganddal. De siste 17 årene har jeg vært i Bergen og markert dagen helt for meg selv. Med en gammel og avdanket adventslysestake i messing, pyntet med sløyfer og julebånd så gammelt at ingen ville ha det. En fornærmelse mot den pene, pyntede og velstelte julen har det vært. I kaffekoppen kaffe, på tallerkenen vestlandslefse – som alle andre søndager.

Å, jeg husker min barndoms advent. Jeg husker dem særlig da det ble introdusert adventskrans i en runding. Lysene stod ikke etter hverandre, men i hvert sitt hjørne i en avrundet firkant. Og mellom der var det pyntet med snop. Dette var før den tiden barn kunne spise så mye snop at det knapt er noe spesielt, den gangen var en sjokoladebit noe som var verdt å vente på. Det var disse søndagene i advent vi hadde sjanse til det, og så lørdagskveldene, da. Jeg rakk aldri å vokse fra denne snopeadventskransen før jeg flyttet hjemmefra.

Nå er jeg tilbake på Ganddal med min egen familie. Det vil si Olia. Hun har ingen juletradisjoner i det hele tatt, i hvert fall ingen norske, og hun ser ikke ut til å ha noen planer om  å kaste seg på sirkuset. For henne skal julen feires på nyttårsaften, som de gjorde det i den gode, gamle kommunisttiden, da alle kristne høytider ble avskaffet ved vedtak.

Men hun slipper nok ikke unna, hun har jo flyttet til dette landet, og jeg er en svært tradisjonsbunden fyr. I adventstiden – og særlig fra og med det blir desember – skal alt sammen ta seg opp. Til og med i studenttiden, da jeg lekte jeg var fattig, spiste jeg ordentlig pålegg selv midt i ukedagene når det var desember. Da kjøpte jeg ikke lenger bare kneip. Da var det ikke lenger nødvendig med suppe på mandagen. Alt ble litt bedre.

Denne julen har vi kjøpt inn som om vi var en ekte familie, som om det var akkurat det alvoret det er. Vi har fenalår. Vi har det meste. Det skal alt sammen åpnes og spises med tiden, og tiden har vi her snart.

I dag var det til overmål fridag for oss begge. Det er ikke mange hele dager vi har sammen. Enten jobber Olia, eller så jobber jeg. I dag jobbet ingen av oss. Vi stod opp så langsomt vi kunne. Det var søndagsfrokost med bløtkokt egg, te. Jeg stakk ned i kjelleren og tente opp i peisen etterpå, vi har nå peis her i huset, det er ikke noe tøysehus. Men det ble likevel litt tøysete med denne peisen denne gangen, for i et forsøk på å spare penger på ved, har jeg tatt vare på så godt som alt av rusk og rask fra hagearbeidet mitt i sommer. Akkurat nå var det kvister og blader fra epletreet, vil jeg mene, fuktig og råttent, det gav mer lukt enn varme. Jeg pakket det inn i gamle aviser, og forårsaket vel egentlig mer rot enn peiskos.

Så vi gav det opp. Det vil si, jeg gav det opp. Olia har egentlig aldri vært helt ivrig på dette med peis. Og siden vi aldri oppholder oss i peisestuen, er dette rommet like rotete som det var da vi flyttet ned dit i sommer. Det er ikke noe sted å være. Selv for nonchelante og trivelige mennesker som oss må det være et minstemål av orden for at vi skal kunne være et sted, om vi skal være der frivillig.

Tja, det blir alltid litt lange disse postene mine. Så har det også vært en lang og fin dag. Olia er mrs. piano, i den italienske betydningen av ordet, hun skal ha eksamen i morgen, men har blitt revet med av rydding og ordning, og har siden vi fant glasset med skruer og greier til hyllene vår, tilbrakt dagen med å sette opp og montere og ordne bøker og bokhyller. Det kommer til å bli veldig bra når det er ferdig, snart vil det være levelig i alle husets rom.

Advent kom som man ser litt i skyggen. Det ble ikke satt ut julepynt, det har vi ikke, og Olia bryr seg ikke. Så lenge vi ikke har barn er det ikke kritisk nødvendig med det som har med forventninger til julen å gjøre. Til middag hadde vi fiskegrateng, til kaffen litt sjokolade. Nå fortsetter Olia ordningen, ryddingen, styringen. Jeg har satt meg med dataen. Det er en herlig fordeling på en herlig dag. Første søndag i advent. For første gang i mitt eget hjem på Ganddal.

Bergenstesten bestått!

I dag kom brevet om at Olia har bestått Bergenstesten! Hell og lykke til henne, og til oss!

Tidligere var det slik at man måtte bestå tre av fem tester i norsk språk. De fem er leseforståelse, lytteforståelse, referat, grammatikk og skriving. Testen er laget for innflyttere fra det store utland, det er den testen de må ta for å bevise at de kan norsk godt nok til å ta høyere utdanning her i landet. Normalt må man bo i landet noen år før det er aktuelt å klare den, man vil selvfølgelig ikke ha utlendinger som ikke skjønner hva som foregår i undervisningen på universitetene og høyskolene våre, og det forventes selvsagt at studenter skriver feilfritt.

Akkurat når Olia skulle ta den første gang ble kravene skjerpet. Nå skal immigrantene bestå alle fem testene. Jeg er enig i det, man gjør innvandrerne en bjørnetjeneste om man later som om de kan norsk godt nok før de kan det. Det er også et problem for lærestedene, om undervisningen må gå saktere fordi det er studenter som ikke forstår hva som blir sagt. Det vil bli problemer i kollokviene, hele tiden er det en på gruppen som ikke skjønner ordene, og det er bortkastede ressurser både for studenten og lærestedet om han eller hun blir holdt der for å stryke. Man skal ikke late som det er enklere enn det er. Å lære språk er vanskelig, og man må lære det skikkelig for å kunne bruke det som de som snakker det til vanlig.

Olia er et naturtalent når det gjelder språk. Det er ikke riktig i tiden å si at kvinner lærer språk lettere enn menn, det er vel heller ikke helt forsvarlig vitenskaplig, men det må fremdeles være lov å ha en følelse av at sånn er det. Jeg hørte i fjor en forelesningsserie om vikingene. Der sa den amerikanske professoren ubetinget i forbifarten at de svenske vikingene som reiste i Russland fant russiske kvinner å ha med seg som tolker, kvinner har denne evnen til å «pick up a language», som han formulerte det. Om man skal være forsiktig med å mene det generelt, er det sikkert når det gjelder Olia. Hun har lært norsk tilsynelatende helt uanstrengt.

Hun hadde kommet til leksjon 32 i den sovjetiske læreboken for norsk språk fra 1987 da jeg møtte henne første gang. Vi kunne lekesnakke på norsk. Da hun kom til Norge et knapt år senere, og vi hadde giftet oss, snakket hun norsk godt nok at hun aldri brukte engelsk når hun skulle ut og klare seg i det norske samfunnet. Men det første halve året var det ikke så lett å klare seg. Hun fikk avslag på det meste hun prøvde på, var ikke i jobb, og hjemme snakket vi russisk. Allikevel prøvde hun seg på Bergenstesten fem måneder etter hun kom, og stod på grammatikkdelen.

Så kom hun ut i jobb, først i barnehager som ringevikar, så på gamlehjem i fast deltidsstilling. Både barnehager og gamlehjem har den fordelen når det gjelder språk, at her nytter det ikke å beherske språket halvveis. Skjønner ikke ungene hva du sier, så later de ikke som de gjør det. Og det er ingen sjanse til å bruke engelsk for å bygge bro over vanskelige setninger. Dessuten snakker ungene utilslørt sin egen dialekt, og akkurat så tydelig som de vil. Det samme gjelder de gamle på gamlehjem. Muntlig var ikke norsk noe problem for Olia etter kort tid i slikt arbeid.

Men hun skriver ingenting. Hun har tatt noen forkurs ved den gamle høyskolen i Stavanger, det som nå kalles universitet. Det er imidlertid ikke fag der det er nødvendig å skrive noe, og Olia har ikke skrevet noe frivillig. Så når hun nå forsøkte på Bergenstesten i høst, stod hun på den beryktede lytteforståelsen og på leseforståelsen hun ikke hadde stått på sist, og hun stod som forrige gang på grammatikkdelen. Men hun stod ikke på delprøve 3 og 5, referat og skriving.

Det var en skuffelse. Hun kan norsk godt, og har lett for det, med litt innsats i å øve på skrive hadde hun bestått uten vanskeligheter. Slik ser jeg på det, hun kunne skrevet tekster til meg, jeg kunne rettet dem, jeg er tungt utdannet i å gjøre det, og så kunne hun sett hva hun gjorde feil, og fått gjort det riktig. Jeg vet hun ikke skriver feilfritt. Hun så det imidlertid ikke slik som jeg. Hun mente testen var helt håpløs, at hun aldri kom til å klare den, og at hun måtte finne andre veier for å kunne gå i gang med høyere utdanning neste høst.

Det var bare en liten ting, ekstra. Stryker man på delprøve 3 og 5 har man klagerett. Det er forståelig, de andre delprøvene 1, 2 og 4 – lese- og lytteforståelse og grammatikk – har klar fasit. Enten gjør man feil, eller så gjør man riktig, det er ikke gjenstand for vurdering. Det er imidlertid skrivingen. Da kan den ene mene man skriver godt nok, den andre mene at man ikke gjør det. Så Olia klaget. Det gjør, tenkte jeg, i det minste at hun får en begrunnelse for hvorfor det ikke holdt helt inn.

Begrunnelse fikk hun ikke. Hun fikk endret resultatet til bestått. Så enkelt var det. To nye sensorer har kommet til en annen vurdering enn de første. Fra folkeuniversitetet er det nå på vei testbevis for norsk språktest. Fra nå av har Olia studierett på alle universitet og høyskoler i Norge, om hun får studieplass på dem, og til høsten 2012 er planen å begynne på et eller annet ved universitetet i Stavanger. Om de ikke blir realisert, er de der i hvert fall som en mulighet. Det er en svært viktig forskjell.

Derfor drakk vi ukrainsk champagne i dag, sjampanskoe bør det sikkert kalles, det er jo musserende vin mer enn champagne, og det russiske navnet er mer sjarmerende enn det franske, drakk det gjorde vi i hvert fall. Og vi hadde ukrainske pirosjki, deig med steikte epler, og norsk sei og poteter kjøpt på tilbud på Jærhagen. En herlig blanding av hverdag og fest. Og virkelig hadde vi noe å feire. Med bestått Bergenstest er en av de viktigste dørene i Norge for Olia åpnet – retten til høyere utdanning.

Gratulerer!

 

Takksigelsesdag 2011

Vi i Norge har påske, 1. mai, 8. mai, 17. mai, pinse, St. Hans, St. Lucia, jul og nyttår som våre tradisjonelle festdager. Disse dagene er det for mange knyttet noe spesielt til, de passerer ikke som en hvilken som helst dag på kalenderen. Mange av dem er også fesdager for handelsstanden, som i forbindelse med 17. mai kan selge norske flagg og andre symboler, og på selve dagen kan selge pølser og brus fordi ungene kan spise så mye de vil. Julen sikrer regnskapet for julegavebutikkene. Det sitter så sterkt i, at politikerne til og med har vedtatt halv skatt for november, slik at vi skal ha råd til å kjøpe oss enda litt til.

Det er klart det ville vært fordel for handelsstanden om det fantes enda flere dager som dette. Det er flott for dem når det er feiringstid og norske familier er nødt til å kjøpe spesielle produkter for å henge med i feiringen. Halloween er et ganske godt eksempel, plutselig skal man kjøpe forkledninger og kle seg ut som uhyrer. Det er gøy selvfølgelig, men dyrt for oss, og lønnsomt for butikkene.

Her hos fikk de som kom på knask & knep besøk en skrekkinngytende overraskelse, da en vaskeekte ukrainsk kone lukket opp og entusiastisk spurte: «vil dere ha sjelen min eller hva?». Hun ante ingenting om tradisjonen, men syntes det var festlig folk kledde seg ut og kom på besøk, og stotrende uhyrer, nisser og troll i kjeledress klarte bare mumle frem at de kanskje skulle hatt noe snop om det passet.

Takksigelsesdagen har vi imidlertid i vår familie vært tidlig ute med, som jeg har skrevet nesten hvert år på bloggen (2008, 2009). Tradisjonen begynte i 1987, da Tonje nettopp var født, og alle har skrevet hvert år siden. Det er nå 24 år siden. I løpet av tiden er vi alle blitt gift, Trude, Tone, jeg og Tonje, i den rekkefølgen, og alle barna i neste generasjon er født, Daniel, Sofie og Benjamin, Andreas og Sara. Det står alt sammen i boken. Vi har gått veien fra barndom, via ungdom til voksen, og hvert år har vi skrevet tre ting som betydde mye for oss i året som hadde gått, og i tillegg tre nye ønsker for året som skulle komme. Gledesboken, heter boken vi skriver det ned i, og vi har allerede skrevet ut den første, og begynt på den andre.

De siste par årene har det vært store forandringer i storfamilien vår. Det begynte i 2008, da far døde, det vondeste som har hendt oss. Året etter fant både Tonje og jeg den vi nå er gift med. I år har mor flyttet ut til nytt rekkehus i Kvednadalen, hvem hadde vel trodd at noen av oss skulle bo der, mens Olia og jeg har flyttet inn i det gode, gamle huset i Gaupeveien 5. Hvem skulle tro det noensinne ville kunne skje, allerede har skjedd?

Disse omrokeringene har også ført til at vi får første gang på nesten 20 år kan feire takksigelsesdag sammen. Mor inviterer til gourmetmat i Kvednadalen, Trude har kort vei fra Kverneland, Tone trenger ikke ta på ytterjakke for å gå fra Klepp stasjon, det er nå en gang der Kvednadalen ligger, og jeg løper lett og raskt fra Ganddal. Det er bare over et lite bogafjell, og så er man der, praktisk talt.

Så er det å spise god mat, snakke sammen og mimre, og tenke ut de høytidelige punktene for hva vi har aller mest å takke for i året som gikk. Og hva vi aller mest ønsker i året som skal komme.

Bilder og beskrivelse av hvordan det gikk er lagt ut i posten Thanksgiving in Norway på min engelske blogg.

Hvorfor er himmelen blå og jøder smarte?

Denne posten har jeg ligget og ruget på en tid, og med det er den gjort mindre aktuell. Alle vet at straks man begynner å skrive inn noe i Google, så foreslår Google hva du kommer til å skrive. Ofte er det ganske treffsikkert. Og ofte sier det noe om hva folk gjerne lurer på. Det er en artig øvelse å skrive inn litt ord i forskjellige språk, og se hva man får som forslag.

Nå ser det ut til at det allerede er blitt slik at når vi skriver fra en norsk PC, så antar Google at det er en nordmann som skriver samme hvilket språk som benyttes, så de typisk norske forslagene kommer opp uansett. Tidligere traff man ganske godt kulturen. Da var det kjekt å skrive inn «hvorfor» på forskjellige språk, og se hva folk lurer på i forskjellige land.

I Norge kom det øverst «Hvorfor er himmelen blå», det har jo vunnet frem hos oss som en ting å lure på. Noen kan i vekslende grad forklare hvordan det har med sammensetningen av atmosfæren å gjøre, om lysbrytning og om absorpsjon. og at strålene som vi får ned til oss for det meste er i de blå bølgelengde. I plantene blir alt lyset utenom det grønne absorbert, det grønne blir reflektert, så plantene ser grønne ut. I dag er det spørsmålet «Hvorfor tøye ut» som er mest interessant, faktisk er det ganske mange spørsmål som nå har med trening å gjøre. Det forandrer seg fort. Det er ikke mer enn et år siden jeg undersøkte dette forrige gang.

På engelsk var det på spørsmålet «why» mye av den type ting som amerikanere lurer på, jeg husker ikke noen gode eksempler, som jeg heller ikke gjør det for italiensk eller tysk. I dag er det bare kjedelige forslag som kommer opp på engelsk, alt har med Norwegians å gjøre.

Den som hadde kunnskaper nok til å skrive inn det russiske почему kunne imidlertid vente seg en spennende oppdagelse. Der var de første forslagene noe som hadde med kvinner og menn og frustrasjoner derom å gjøre, så kom et forslag med ordet еврей, som betyr jøde. Det var ikke et vennlig forslag.

I dag er Google selv i Russland mer politisk korrekte, og man må fremprovosere jødeforslag med å skrive почему еврей. Det vil si, man trenger bare skrive den første bokstavene i еврей, så kommer det opp av seg selv. Oversatt er forslagene «1. Hvorfor er jødene så smarte? 2. Hvorfor er de ikke glade i jøder? 3. Hvorfor spiser ikke jødene svin? 4. Hvorfor er jødene så gjerrige?»

Det er kanskje bare en uskyldig demonstrasjon av hva man er opptatt av i Russland og i Norge, og hva man slår opp på internett for å få vite. Det kan også være en demonstrasjon av noe som er litt alvorlig. I Norge er det meste av det som angår rasisme og rasediskriminering en teoretisk størrelse, hos oss oppstår diskusjonen allerede i hva man velger å kalle folkegruppene som kan stå utsatt til for rasisme. Kanskje får det oss til å glemme at rasisme er noe atskillig mer konkret, og i resten av verden kan være atskillig mer alvor.

På slutten av 1970-tallet var det stor rivalisering mellom sjakkspillerne Anatolij Karpov og Viktor Kortsjnoj. De kom begge fra Sovjetunionen, Karpov fra Ural-området og Kortsjnoj fra St. Petersburg, som den gang het Leningrad. Kortsjnoj hoppet imidlertid av og gjorde sveitser av seg, noe som ikke akkurat gjorde den allerede betente duellen mildere. På youtube ligger det ute en liten reportasje om kampen mellom dem.

Reportasjen er fra 1978, sovjetisk TV, etter 34 sekunder begynner presentasjonen av spillerne. Det førse som blir sagt om Karpov er at han er russisk, flink og en mester, det første om Kortsjnoj, at han er jøde. Det er direkte og utilslørt brukt av svertingen av ham. Google kan kanskje glatte over ved å ta bort de verste spørsmålene tusener av russere vil ha svar på om jødene, men holdningene disse har blir ikke tatt bort ved å glatte over dem.

Forresten, helt korrekte får man bare ikke russere, og det er derfor de er så herlige. Det aller første forslaget man får om man skriver inn почему i Google, er i dag почему она не дает. Det er direkte oversatt «Hvorfor gir hun ikke», eller som vi ville sagt det: «Hvorfor vil hun ikke?» Litt mer interessant er vel dette å få svar på, enn hvorfor vi skal tøye ut.

Et brøl over uavgjort i sjakk

Den gamle sovjetiske sjakkverdensmesteren Anatolij Karpov spilte en gang simultan mot en rekke ungdommer i sitt hjemland. Simultan vil si at du spiller mot mange motstandere samtidig. Det er vanlig at mesterspillere stiller opp i slike oppvisningskamper, for å skape blest om sjakken og gi ordinære spillere en sjanse til å møte en av sjakkens stjerner. De beste spillerne vinner vanligvis samtlige av simultanpartiene, med unntak av en remis eller to, og kanskje også et nederlag om det stiller opp noen som er et godt stykke over det ordinære. Mesterspillere kan kaste et blikk på en stilling, og med en gang se hva som er et fornuftig trekk, mens ordinære spillere kan ha store problemer med å skjønne hvorfor dette er et fornuftig trekk før de får det forklart.

I det gamle Sovjetuninonen holdt også ordinære sjakkspillere høy kvalitet. Det var en sjakklig stormakt, mer enn det var en stormakt på noen andre områder. Etter Sovjetunionens fall har fire av republikkene, Russland, Ukraina, Aserbadsjan og Armenia, holdt seg helt i verdenstoppen, i tillegg til at emigranter har forsynt også resten av verden med toppspillere. Så når Karpov stilte opp i oppvisningskamper, så møtte han skikkelig motstand. Dette var folk som kunne skremt det meste av sjakkspillere i Norge. Likevel vant Karpov det meste. Han var den store stjernen, verdensmesteren, og han var suveren i spilleforståelse og det som kalles posisjonell sjakk. Han vant sine partier uten at motstanderen kunne forstå hva i all verden de hadde gjort galt.

Jeg har lest en av Karpovs bøker, den som på norsk i oversettelse fra tysk (!) har fått tittelen nienderaden. Det er åtte rader på sjakkbrettet, så på den niende er det spilleren sitter. Der foregår kampen mellom viljene, og det passet godt for det sovjetiske regimet at helten deres var aller sterkest på dette punktet. I boken skriver Karpov at han var på en slik oppvisning med simultanpartier, der en av motspillerne plutselig hadde gjort et ekstra trekk, mens Karpov var opptatt med de andre partiene. Det var en delikat situasjon. Regelen i simultanpartier er at man skal gjøre sitt trekk når mesterspilleren kommer, slik at han eller hun får se hva du gjør, og så svarer mesteren straks med sitt trekk, før han eller hun går videre til neste. En av motstanderne til Karpov hadde imidlertid allerede gjort et trekk, og insisterte på å gjøre et til.

Karpov protesterte. Og motstanderen holdt på sitt, han hadde ikke flyttet noen brikker. Hva skulle man gjøre? Partiet var ikke skrevet ned, og ingen hadde sett stillingen som den var, og ingen hadde heller sett Karpovs gjøre dette eventuelle ekstra trekket sitt. Karpov tilbød seg da å reprodusere partiet, spille det gjennom fra begynnelsen av, og med det vise at stillingen må ha vært som han mente den var. Det er en kamp for hukommelsen, han hadde i hvert fall over 20 partier i hodet som han holdt på med, og han måtte huske hvert eneste trekk i akkurat dette partiet. Og da er det Karpov har sin stjernekommentar, i boken sin, der han skriver at «det var svært vanskelig, for min motstander spilte komplett ulogisk, og mistet en bonde allerede i åpningen».

Slik var det også i partiet jeg spilte i går. Jeg har kjøpt sjakkprogrammet Fritz med en liten rabatt, og har fått tilgang på Playchess på kjøpet. Det er en spillserver hvor jeg kan spille mot levende motstandere fra hele verden, og jeg spiller hver dag et par partier for sinnsroen og for å vinne dem.

I går spilte jeg mot en motstander som tillot seg å miste en sentral bonde allerede i åpningen. Deretter ofret han helt håpløst en offiser mot en av mine bønder, og var dermed dømt til å tape før partiet egentlig kom i gang.

Vi får rating når vi spiller, og han hadde noen hundre poeng mindre enn meg. Egentlig er det ikke en spiller jeg skal spille mot, jeg tenkte jeg måtte sette grensen noe høyere for hvilke spillere jeg er villig til å møte, jeg kan ikke vinne partiene på at min motstander bare tøyser og det egentlig aldri blir noen kamp.

Tidsbegrensning vi hadde var 15 minutter pluss 5 sekunder for hvert trekk. Det vil vi si vi hadde 15 minutter hver til å begynne med, og så fikk vi 5 sekunder ekstra for hvert trekk vi gjorde. Om han brukte tiden sin, og det ble spilt en del trekk i partiet, så kunne det fort komme opp i at vi ville bruke en hel halvtime på dette nesten meningsløse partiet.

Og selv om jeg ledet i brikker, så var det egentlig jeg som var under press. Det slurvete offeret hans åpnet kongestillingen min, om det ikke var verdt ressursene han brukte på det. Men det ble litt vanskelig for meg å få kongen i sikkerhet, den viktigste brikken. Jeg måtte være litt forsiktig.

Siden jeg ledet og er en sterkere spiller enn ham, valgte jeg i stedet en annen strategi. Jeg lot kongestillingen min være åpen og usikker, og gikk i stedet til angrep på ham, selv om det førte til at brikkene mine ble hengende litt i løse luften rundt omkring. Jeg vant noen flere bønder av ham som følge av dette, men det førte bare til at stillingen ble mer åpen. Og det var en fordel for ham, som ikke hadde noe å tape, og bare kunne håpe på en kaotisk stilling der jeg gjorde et eller annet feil.

På et tidspunkt så jeg at stillingen ble mer åpen og rotete enn jeg strengt tatt hadde kontroll over. Plutselig kunne jeg bli sjakkmatt, eller miste dronningen eller noe annet alvorlig. Jeg måtte bruke lang tid på å forsikre meg på at det ikke skjedde noen ulykke. Og med det kom jeg i det som kalles tidsnød. Jeg hadde så liten tid, at jeg hadde egentlig ikke tid til å tenke gjennom trekkene mine skikkelig. Jeg måtte bare gjøre dem for ikke å tape på tid.

Så går det altså ikke bedre enn at stillingen kommer helt ut av kontroll. Brikkene forsvant fra brettet som sagflis når man sager ved, og ved opptellingen etterpå så jeg at jeg fremdeles ledet med en offiser, og uten problemer skulle vinne. Men det hadde vært virkelig nære på, og det var mer som følge av flaks, enn at jeg på noen måte hadde planlagt det slik.

Dessuten hadde jeg liten tid, 20 sekunder pluss tilleggssekundene. Og jeg ønsket å gjøre trekkene raskt for å bli ferdig med dem og med partiet, og få dette her ut av verden. Så gikk det ikke bedre enn at jeg mistet først en hest og så et tårn, og når opptellingen ble gjort etter dette var det jeg som var skikkelig heldig som slapp unna med remis.

Uavgjort. Jeg brølte. I Bergen kunne jeg ikke gi uttrykk for frustrasjon på denne måten, for vi hadde folk i leiligheten under, over og ved siden av. I huset på Ganddal er det vegger, garasje og uteareal til nærmeste naboer. Ingen kunnne høre noe. Jeg kunne brøle så høyt jeg ville og måtte.

Da jeg senere på dagen, på kvelden, var på besøk hos noen slektninger spurte en av dem hvorfor jeg hadde mistet stemmen, om det kanskje hadde noe med jobben å gjøre. Jeg hadde ikke noe annet å si enn sannheten. Det var nødvendige brøl over å spille uavgjort i sjakk i et parti jeg skulle vunnet. Kona til denne slektningen sa at jeg oppnådde i det minste uavgjort, det er jo ikke så galt, og avslørte med det veldig tydelig at hun ikke selv spiller sjakk.

Folkeavstemning og demokrati i Hellas

Har du håndhilst på en greker, tell da dine fingre.

I helgen klarte de europeiske statslederne å bli enige om en økonomisk redningspakke til Hellas. Det utløste glede og lettelse. Problemet er ikke til å spøke med. Grekerne har lånt mange flere penger enn de klarer å betale, og det økonomiske systemet er ikke sånn her i verden, at alle da kan være enige om at det er helt greit. Det er dem som har lånt grekerne disse pengene, og som har dem i sine budsjetter og regnskaper. Om disse forsvinner blir hullet igjen.

Man kan være skadefro og si at de som har vært så dumme å låne penger til grekere, har seg selv å takke når de ikke ser pengene sine igjen. Folk gråter ikke sånn umiddelbart for banker i problemer.

Men det er nå en gang slik her i den moderne verden, at skal økonomien fungere, så må også bankene fungere. Og nå har to av verdens største økonomier alvorlige problemer. USA tøyser med seg selv. De kunne kanskje klare å løse opp i vanskelighetene sine, om de hadde politikere som valgte og fikk gjennomført riktige løsninger.I EU ble det nå forsøkt en slik riktig løsning, den var valgt og man var enig om dem.

Så fant altså grekerne ut at de ville ha en folkeavstemning. I prinsippfaste Norge er det dem som har tatt til orde for at det er grekernes demokratiske rett. Mon det. I så fall burde man kanskje kutte ut demokratiet. For når så man en befolkning støtte opp om et økonomisk program som gjorde livet virkelig vanskeligere. Folk stemmer naturligvis i mot alt som har negative konsekvenser for seg selv. Det gjør de til og med om alternativet kanskje er enda verre.

En ting er at verdens børser har falt med opp mot fem prosent siden det ble kjent at grekerne ville ha denne folkeavstemningen. Ingen gråter over investorer som taper penger. Tvert i mot, det leder til den dypt menneskelige følelsen skadefryd. Verre er det at renten på lån for alle økonomier som ligner på Hellas, det vil særlig si Italia, Spania, den har gått opp. Det vil si at sjansene for at også disse landene vil bli kastet ut i en virkelig alvorlig krise øker. Og den italienske økonomien er så stor, at den europeiske økonomien kan ikke leve med Italia i samme situasjon som Hellas.

Og det er ikke slik at dette vil være en krise som bare rammer rikfolk og finansfolk. Den rammer selvfølgelig alle, fra den rike pengeflytteren som taper penger på invisteringene sine, til arbeideren på bedriften som må legge ned arbeidsplasser fordi man får ikke solgt varene sine. Den rammer pensjonsfond som blir mindre verd. Den rammer statsøkonomier som får mindre inn i skatt. Det rammer med enkle ord mange flere enn grekerne.

Derfor skulle noen fortelle grekerne at tiden er ute da de kunne oppføre seg som om de hadde et valg. De har styrt seg selv i demokratiet sitt siden 1974, og de har vel ikke akkurat satt seg i en posisjon der man kan stole på at de vil ta de riktige beslutninger.

De kan takke nei til redningspakken og betingelsene i den, ingen kan tvinge dem, så lenge krig ikke er noe alternativ i Europa. Det er riktig, akkurat som ingen kan tvinge noen til å betale strømregningen sin. Men strømmen blir slått av.

Det var grekerne som oppfant demokratiet, sies det. De var i så fall også de første som kritiserte. Det førte til Athens nederlag og undergang. I en krisesituasjon skal man selvfølgelig ikke spørre folket til råds. Det er ganske elementært.