Julen 2011

I år er den første julen hvor vi feirer julen med hus på Ganddal. Det er 17 år siden jeg har feiret julen og bodd her. Det er første gang i voksen alder jeg ikke skal reise bort når julen er overstått. Jeg skal bli her, jeg skal bo her. Det er en enorm forskjell.

Lille julaften feiret vi denne gangen hos mor i Kvednadalen. Jeg kaller det Kvednadalen, selv om det bare er gaten hun bor i som heter det. Plassen heter Klepp stasjon, der også søster Tone bor. Uansett, det har alltid vært tradisjon å pynte juletreet og spise julemat lille julaften. Det var mor og far og Tonje og meg som pleide å gjøre det, så døde far, og det ble et par stusselige år. Nå har vi fått forsterkninger med det at både Tonje og jeg er blitt gift, særlig er hennes Espen flink til å være med, flinkere enn jeg, når sant skal sies. Jeg legger mer innsats i maten enn i treet. Denne gangen hadde mor laget en helt fabelaktig rømmegrøt, som kanskje bare var sånn som den pleier å være. Men vi spiser det bare når solen snur om sommeren og vinteren, St. Hans og Lille julaften. Det er en veldig hyggelig gjensmak hver gang.

Foreløpig er det bare Espen som har satt seg til bords, strategisk like ved akevitten.

Selve julaften feiret vi i år hos familien Nygård på Kverneland. Men det var bare Olia og jeg som våknet opp i huset på Ganddal. Det ble en god julefrokost med rømmegrøten fra dagen før, og ellers få juleaktiviteter. Jeg hørte Bachs juleoratorium og Bob Dylans juleplate, spilte et parti sjakk jeg vant spektakulært (noe som alltid hjelper på julestemningen) og leste en Canto i Dantes inferno. Olia brukte veldig mye tid på å sove. I hennes tradisjon er det nyttårsaften som har overtatt vår jul, mens første nyttårsdag blir som en amerikansk første juledag, med åpning av pakker strakfs fra morgenen av. Dette er en levning fra Sovjettiden, der kommunistene i mellomkrigstiden forbød den kristne julehøytiden, som russerne dermed feiret i smug nyttårsaften i stedet.

Før vi reiste ut til Trude besøkte vi graven til far. Det begynner å bli en fast tradisjon, vi har gjort det alle fire årene etter han døde. Første året var det grusomt, andre året fælt, men nå går det lettere. For meg er det viktig at jeg har fått meg en kone, og i år veldig kjekt at jeg har fått kjøpt huset. Da er det som om alle tingene som betydde så mye for meg, kan fortsette.

Her sitter vi til bords, julekvelden.

Deretter var det å reise opp til Trude og Lars som denne gangen hadde invitert til Kverneland. Der var vi samlet alle utenom familien Sivertsen som ville feire julen for seg selv dette året.

Her er middagen godt fortært, og vi er godt i gang med kaffe og sjokoladepudding.

Til middag var det pinnekjøtt og alt som godt var. De hadde virkelig lagt seg på kvalitet, dette året, Trude og Lars, mandelpoteter og ekstra godt pinnekjøtt hadde de kjøpt. Og ekstra godt ble det. Jeg spiste som en kraftkar, og til alles overraskelse, insisterte også Olia på å forsyne seg litt ekstra når alle trodde det egentlig var slutt. Hun pleier i slikt å være altfor beskjeden når hun er på besøk. Forhåpentligvis ser vi her en varig bedring.

Olia fotograferer hvordan jeg og Benjamin på hver vår måte uttrykker vår glede over julen.

Etterpå var det gang rundt juletreet, der Olia startet showet med en russisk sang ikke engang jeg kunne være med på. Deretter var det for oss norske mer kjente Et barn er født i Betlehem, Glade jul og Per Sjuspring. Så var det gaveåpning.

De er kanskje gift, men de er ikke voksne ennå. Her har de fått et lyssverd i gave av bestemor.

Det er alltid stusselig få gaver til oss. Selv om jeg har mange søsken, er det ingen andre enn dem og mor som gir gaver til oss. Dermed blir det fem stykker. Det hadde tatt seg ut om Olias familie hadde sendt oss gaver fra Ukraina, gaver fra dem får vi hver gang vi er på besøk. De tenker også litt annerledes enn oss om julen, vi har ingen problemer med det.

Her er jeg med det fine bildet vi fikk av Tonje og Espen. Kyndige i slovakisk kan forstørre bildet, og se hvilken hiilsen vi har fått med oss.

Olia og jeg hadde kjøpt tallerkner til hverandre. Det vil si, jeg hadde kjøpt tallerkner til oss. Fine middagstallerkner fra Figgjo, for å prøve meg på en ufullstendig setning jeg ikke kan få meg til å la bli stående som den er. Ellers utvekslet vi duker med familien Nygård, de fikk en mørk grågrønn med mønster av oss, vi fikk en hvit med uthevet mønster av dem. Fra Tonje og Espen fikk vi innrammet bilde av oss fra bryllupet deres, innskrevet med tekst på slovakisk, så ingen andre enn Olia og jeg og Tonje skal forstå det. Fra Sivertsens fikk vi bestikk, og er veldig glade for det. Det ble en god jul, der kvaliteten tok over for kvantiteten når det kommer til gaver.

Til slutt var det kaffe med snop og julekaker. Det ble en veldig fin julefeiring. Jeg hadde det veldig bra, det var ikke så uventet, men også Olia koste seg, og det er ingen selvfølge. Hun har det litt vanskelig for tiden, med at hun ikke får behandlet søknaden om fornyet oppholdstillatelse, og dermed ikke kan reise hjem til sin familie i julen. Det er et par ting som gjør det ekstra vanskelig, og som ikke hører hjemme på en blogg.

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s