En personlig oppsummering av 2011

Vanligvis pleier jeg ved årets utløp å ha en liten oppsummering om bloggåret som har gått, hva slags poster jeg har skrevet og hvor mange treff jeg har fått. Slik får jeg også oppsummert hva som har hendt meg og i verden, siden jeg skriver om begge deler. Denne gangen har året imidlertid vært usedvanlig begivenhetsrikt, med huskjøp og flytting for meg, og med store hendelser i verden. Jeg har derfor valgt å dele oppsummeringen i to, der jeg i dag vil ta den generelle oppsummeringen om hva som har hendt, og i morgen hva jeg har blogget om.

For meg var det store spørsmålet ved inngangen av 2011 om jeg ville få råd til å kjøpe barndomshjemmet når mor flyttet ut. Det så lovende ut i julen, Olia hadde fått økt antall oppdrag som barnehagevikar, og vi forholdt oss til et feilaktig anslag hvor mye vi kunne vente oss for leiligheten vår i Bergen. Hadde jeg vært overtroisk, ville jeg kanskje bekymret meg over at jeg ved inngangen til året var meget syk. Jeg hadde høy feber, og måtte til legevakten for en av de veldig sjeldne gangene i mitt liv foreløpig. Alle planene jeg hadde og prosjektene jeg var i gang med for meg selv, det var ikke snakk om. Jeg holdt sengen eller satt i lenestol med tent peis i kjellerstuen og sov eller forsøkte å sove. På bursdagen min første januar laget Espen og Tonje biffmiddag, jeg spiste ingenting. Kanskje var dette et forsvarsel om hvordan året ville gå?

Forvarselet slo i alle fall til til å begynne med. Anslaget vi hadde for leiligheten var satt noen hundre tusen for høyt, og hundre tusener av kroner er ikke slikt Olia og jeg klarer å trylle frem uten videre. Det var ganske deprimerende. Skulle vi bli tvunget til å flytte midlertidig i Bergen? Skulle vi måtte etablere oss der? Eller skulle vi ta enda noen år i den lille leiligheten, før vi kunne flyte hjemover til noe skikkelig i Rogaland? Det var elendige alternativ alt i hop. Det var så elendig at det måtte bare gå å få kjøpt huset.

Så gikk jeg ut på pub med Henriette, en torsdag etter å spille innebandy, jeg husker det godt. Optimismen kom tilbake. Neste dag ringe jeg mor på Skype, lanserte noen forslag, og etter at hun hadde brukt litt tid på å forstå hva forslagene gikk ut på, var vi bestemte på at dette skulle vi klare. Vi flytter hjem uansett. Og så utsetter vi betalingen eller deler av betalingen til vi har fått finansene under kontroll. Jeg liker å ha god buffer i økonomien, nå var det på tide å tære på den. Maksimalt.

Slik gikk senvinteren mot påsken. Jeg husker jeg hadde problemer med å konsentrere meg for eksamen i fysikk, og jeg trakk meg fra eksamen på høyere nivå i russisk. Jeg fant ut at jeg kunne ikke legge ned så mye tid i det som faget krevde, og at dette ville gå på bekostning av annen viktig tid. Jeg måtte trekke meg i tide, selv om det så ut vil å være virkelig kjekt, med mange herlige tekster jeg allerede hadde lest og har et inderlig forhold til. Det var synd jeg måtte la sjansen til å ta eksamen i dem gå i fra meg. Men slik var det.

Samtidig gikk livet til Olia også sin gang. Antall vikaroppdrag i barnehage tok en bratt vending nedover, det var lite i januar og februar. Det var også sykdom i familien hennes, som selvfølgelig plaget henne. I februar hadde vi som vanlig vinterferie i Ukraina, for første gang i leiligheten i Lepse Boulevard, i utkanten av Kiev. Man skal være veldig godt kjent for å vite hvor det er. Det var en opplevelse å bo der. Så skriver jeg ikke mer om hva opplevelse det var.

I mars kjørte vi hjem med første flyttelasset. Det er noe så til de grader travelt å flytte, og det passer meg så til de grader lite. Vi skulle gjøre leiligheten klar til fotografering og visning. Olia pakket og ordnet som hun kan gjøre det, dørstokkmilen er ikke noe begrep for henne, som jeg mange ganger har skrevet. Hun bruker aldri tid på å okke seg over noe hun må gjøre, enten gjør hun det, eller så gjør hun det ikke. Og er det vanvittig mye, begynner hun bare, og så får hun det ferdig med tiden det trenger.

Leiligheten ble helt forandret, selvsagt, av dette stuntet. Den ble enda mer fremmed for meg enn den alltid hadde vært, ryddig og tom, men beboelig for dem som liker å ha det oversiktlig. Og den så lekrere ut enn den egentlig var, slik leiligheter skal gjøre under fotografering og visning.

Påskeferien ble denne gangen en slags trening på hvordan vi ville få det til høsten. Olia og jeg bodde nede i kjelleren, mens mor bodde oppe i første etasje. Men egentlig bodde vi alle om hverandre. Ved siden av bekymringer og tanker om kjøp av hus og salg av leilighet, var jeg også nødt til å begynne å lese skikkelig på fysikken. Det begynte å bli bare tiden og veien, med mer vei enn tid.

I mai var det ny visning, klønete satt opp av megleren, men denne gangen gikk det bra. Vi fikk opp en budrunde med konkurrerende budgivere, og fikk med det et par hundre tusen mer enn det første, forsiktige verdianslaget, og ti tusen mer enn takst, men fortsatt en halv million mindre enn det første, merkelige anslaget vi hadde forholdt oss til. Leiligheten var solgt. Overtakelsesdato ble satt til første august.

Så var dette ute av verden. Jeg kunne sprenglese til eksamen, og klarte det flatterende bra. Astronomi og moderne fysikk med Einstein og Schrödinger var temaene, astronomi det største, det andre litt tilfeldig sammenrasket. Etter eksamen måtte det til et krafttak for å ta igjen forsømt arbeid i min vanlige jobb. Det gikk også fint. Og så var det sommerferie.

På denne tiden hadde allerede Olia hatt sommerferie en tid. Hun reiste 6. juni for å begynne på sommerjobben sin, som skulle utvikle seg til en fast deltidsstilling hun med ekstra vikariat greit fyller opp til 100 %. Hun bodde altså nesten en måned sammen med mor, mens jeg var i Bergen og sprengleste fysikk og tok igjen tapt arbeid. Det var en veldig fin tid, husker jeg.

I sommer var det for første gang på mange år ingen utenlandsferie, og for første gang i mitt liv ingen ferie i det hele tatt. Jeg var hjemme og ordnet med huset, og støttet Olia som jobbet og jobbet, og mor som hadde mange ting i hodet og skulle forberede bryllup og kjøpe leilighet til seg selv. Sommeren hadde også en travel tur for mor og meg til Bergen, for å ta med det siste flyttelasset. Det står i ettertid som en romantisk feriereise. Det var jo ganske koselig, med den enorme bilen, og det altfor store flyttelasset vi måtte ta på altfor kort tid.

Første august var offisiell overtakelse av huset. Det druknet litt i bryllupet til Tonje og Espen noen dager senere. Og det var fremdeles noen problemer med siste del av finansieringen. Ellers ble dagene brukt til flittige løpeturer og rusleturer i terrenget rundt der vi bor.

Så begynte hverdagen også for meg, med jobb på nytt arbeidssted, og fortsatt boende med mor og kone i samme hus. Nå var også mor for alvor begynt å se seg om etter et sted å flytte, det ble jo noen tærende krefter som virket med stress om finansieringen og om flyttingen, og om at mor og Olia om de er aldri så velvillige overfor hverandre, så er de veldig, veldig forskjellige.

I september fikk mor inn budet på et rekkehus på Klepp stasjon. Flyttedatoen ble satt til første oktober. Først den dagen hadde Olia og jeg overtatt for alvor, og kunne flytte fra kjelleretasjen og opp i det egentlige huset. Endelig hadde vi tilgang på alle rom, og på alle ting. Vi hadde mer skapplass enn vi hadde pleid å ha romplass, for å si det litt overdrevet.

Det var veldig, veldig kjekt for meg dette. Jeg kan fremdeles sitte i en hvilken som helst stol, og bare se ut av vinduet. Jeg kan vandre litt fra rom til rom. Se meg rundt. Selv om resten av familien er mye mer øyeblikkelige med å få tingene på plass enn Olia og jeg er, koser vi oss veldig, og lar tingene finne sin plass når det faller seg slik. Plutselig blir en ting plassert et sted den blir stående.

I oktober hadde jeg også et lite gjestespill tilbake til Bergen, for en sceneopptreden og gjensyn med gamle venner. Det ble gjensyn til ganske  mange og noen veldig gamle venner, altså venner fra langt tilbake, og det ble både tur i Bergensfjellene og tradisjonsrik tur på flott restaurant med Henriette. Det var en kjekk tur, men jeg var også glad for å kunne reise hjem fra Bergen.

Deretter ventet de lange høstmånedene, med stadig mørkere kvelder og morgener, og det hjemmekoselige høstværet med pøsregn og vindkast. Men jeg har syklet ganske langt til jobb, og hørt interessante foredrag og annet intellektuelt på veien, og når jeg har kommet hjem, har det vært bare velstand i huset. Det er dumt når Olia har kveldsvakt, og vi ikke får sett hverandre annet enn noen minutter på kvelden før vi legger oss, og grytidlig om morgenen før en av oss må haste av gårde på jobb. Utenom det er det veldig fint.

Og så gjenstod bare desember med sjarmøretappen inn til mål. Det var den første hele julemåneden i Gaupeveien 5, og den første hele julen uten mors julepynt og julemat. Det har bare vært en glede. Jeg gledet meg veldig til ferien i år, og vi har virkelig kjøpt inn med julemat og julepålegg. Olia har et litt ambivalent forhold til den norske julen, så hun vil bare være med på deler av den. Men jeg er godt fornøyd med å ha fri hele dagene, drikke rikelig med kaffe og spise rikelig med god at, jeg er godt fornøyd. Fra i fjor har jeg også innledet tradisjonen å lese 12 sanger i Dantes guddommelige komedie, og alle juler innvilger jeg meg rause porsjoner internettsjakk, i år på playchess, og med god ratingfremgang. Julaften ble feiret hos Trude, første juledag hos Tone, og i morgen kommer de alle sammen for å ta med det aller, aller siste flyttelasset herfra. Det er en symboltung handling det passer godt å avslutte posten med.

Det er blogget om det meste, for dem som ønsker ytterligere informasjon eller vil lese mer om noe av det jeg har skrevet om. I morgen kommer en oppsummering av 2011 for Norge og verden, og på lørdag kommer oppsummeringen av bloggåret. Jeg traff som alltid mange kjekke mennesker dette året, og de var som alltid velvillig innstilt og fine å vær med. Til dem og til alle vil jeg si: Takk for det gamle, og jeg ser frem til det nye!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s