En sykkelhistorie

Det er på tide å få ut litt frustrasjon rundt en sykkel. Det passer på en solskinnsdag som denne.

Jeg flyttet til Rogaland i fjor sommer, og kjøpte en sykkel for å sykle til jobb. Den punkterte med en gang. På vei hjem fra butikken på Bryne hvor jeg kjøpte den, til Ganddal hvor jeg bor, punkterte den.

Jeg kjøpte lappesakker, og lappet den. Det vil si, jeg kjøpte ikke lappesaker, jeg kjøpte ny slange, slik de sier man gjør nå for tiden. Jeg la ny slange i dekket. Det vil si, min kone gjorde det. Jeg er en notorisk kløne i sånne gjøremål, jeg får det ikke til. Min kone fikk det heller ikke til.

Sykkelen var punktert da jeg senere en helg skulle sykle sammen med min kone til Stavanger, hvor hun jobber. Dekket var flatt, min kone måtte sykle alene. Sykkelen var også punktert da min kone og jeg en sensommerdag skulle sykle ut i marka og plukke bær, vi kom så vidt ut av gårdsrommet. Sykkelen var punktert.

Jeg går i surr alle gangene den har vært punktert og lappet. Det vil si, den er aldri lappet, det er ny slange hver gang.

En gang syklet jeg til jobb i forferdelig regn og motvind. Det gikk forferdelig sakte, jeg kom for sent også. Sykkelen var punktert. Dekket var flatt.

Jeg tok hele sykkelen til sykkelbutikken hvor jeg kjøpte den. Første gang tok jeg bare hjulet, og fikk satt inn ny slange, gratis. Det er den eneste gangen jeg har kunnet sykle i månedsvis på den. Nå tok jeg hele sykkelen, fikk satt inn ny slange og fikset bremser, betalte flere hundre kroner for fillejobben som tok noen minutter.

I mars punkterte jeg igjen. Det var en av de sjeldne gangene jeg fikk med meg når det skjedde. Det var på Orstad,rett etter innkjøringen inn mot Klepp stasjon, når man sykler fra Bryne mot Ganddal. Det var slik en kald regnværsdag, en onsdag hvor jeg var booket til å stå stand up om kvelden, mener jeg å huske. Jeg måtte gå til fots og leie min punkterte sykkel de siste 7 – 8 kilometerne som manglet.

Nå måtte jeg klare å fikse sykkelen selv. Skal man ha sykkel og sykle til jobb, nytter det ikke å bli satt ut av spill ved hver minste punkterting. I hvert fall ikke når man punkterer så ofte som jeg gjør, en gang i måneden, nærmer det seg. Og jeg og mine har ennå aldri klart å sette i ny slange, så det går an å sykle med den etterpå, uten at den straks er punktert.

Jeg satte sykkelen ute i gårdsrommet, med min kone som assistanse, og skiftet slangen selv. Jeg fikk av hjulet, det er lett, vrengte av dekket, det er vanskelig, men en treningssak, og fikk satt i en ny slange. Det vil si, det fikk jeg ikke helt til, akkurat det gjorde min kone. Det var også hun som fikk hjulet på igjen. Jeg gjorde en liten testtur frem og tilbake på gaten, og satte sykkelen i garasjen.

Neste dag var hjulet flatt.

I denne tiden lånte jeg min kones sykkel til jobb, sprang til jobb, lånte bilen til mor på jobb, sprang til mor og lånte bilen fra henne til jobb, og bodde også hos henne en liten uke, mens min kone var på ferie, og løp fra mor til jobb. Det er blitt noen uker uten sykkel.

I påsken hadde jeg en kamerat på besøk. Han er sivilingeniør og geni. Han kan både regne ut tingene og sette dem sammen. Selv beruset av vin klarer han å lappe en sykkel, det vil si, skifte dekk, eller helt presist: skifte slange. Han belærte meg en rekke med ting mens han gjorde det. Jeg tok en liten runde i gaten, før jeg satte sykkelen i garasjen.

Før påsken var over var hjulet flatt igjen. Jeg antok det kunne være noe med ventilen, kanskje var den skrudd igjen på feil måte, det var noe der. Andre påskedags kveld pumpet jeg sykkelen opp.

Tredje påskedags morgen syklet jeg til jobb. Det vil si, jeg syklet ned til Prixen, som lokalkjente kan forstå. 500 meter, kanskje. Hjulet var helt og aldeles flatt.

Når jeg nå skulle forsøke meg enda en gang på å få ordnet disse greiene, lappe sykkelen, eller skifte dekk, eller hva det skal kalles, så undersøkte jeg slangen. Var det virkelig hull i den? Jeg fylte en balje med vann, som jeg har lært i barndommen, og skulle ha slangen nedi der for å se når det boblet. Det var det virkelig ingen grunn til, for revnen i slangen var så stort, at jeg kjente luften som kom ut av det når slangen var pumpet opp, og det var godt synlig i enhver tilstand. Den andre slangen hadde hull samme sted.

Det kunne altså være noe med selve hjulet? Det var det ikke, jeg undersøkte. Kanskje var det dekket? Det var det, jeg undersøkte og fant. I dekket var noe så spist at jeg stakk meg på det når jeg følte meg for med fingeren, og godt synlig var det, når man først hadde fått øye på det. Jeg var sikker på det var en stein, min kone har nå tatt det ut, det var et glasskår.

Så jeg måtte kjøpe et nytt dekk. Det har jeg gjort. Her om dagen skulle jeg også sette en slange inn i det. Det kunne jeg ikke få til. Ikke tale om. Jeg vet jeg er en kløne, men jeg er også en voksen mann. Det er klart jeg må kunne sette en slange inn i et sykkeldekk, og få dekket på hjulet og hjulet på sykkelen. Men enda hvor klart dette er, jeg klarte det ikke.

Torsdag kveld ble oppgaven satt ut til mn kone, som går på med russisk pågangsmot. For henne er ikke dette en begivenhet som gjør at man må sette av en ettermiddag eller formiddag (eller noen måneder), som det er for meg, hun går bare ut og gjør det.

Bortsett fra denne gangen, for hun klarte det ikke.

Det var nemlig feil dekk jeg hadde kjøpt. Det var dessverre litt for stort i forhold til hjulet.

Og vi er like langt. Kanskje kan jeg sette i slangen i det gamle dekket, nå som min kone har tatt ut glasskåret. Kanskje må jeg skifte ut dekket jeg har kjøpt, med et annet og riktig.

Dette var en sykkelhistorie.

Min kone pumper luft i bakdekket, men det hjelper ingenting, for i bakdekket sitter et glasskår. Dette er 13. mars.

Reklamer

3 comments on “En sykkelhistorie

  1. Jacob sier:

    Og jeg som trodde jeg var håpløs iblant! 😉

    Men man må alltid sjekke dekket på innsiden etterpå. Glasskår som sitter fast der er synderen i 50% av tilfellene! Som oftest er det bare å pirke det ut og fortsette å bruke dekket.

  2. Karimor sier:

    Du har vært mer enn tålmodig! Jeg hadde nok tatt sykkelen med til butikken – i Sandnes – og stått der til de hadde forklart og hjulpet og vist meg i detalj hvordan jeg skulle klare det selv neste gang! Ellers så har du en god nabo som er svært oppegående på sykler og som alltid er klar med en hjelpende hånd!

  3. Siri sier:

    Annbefaler deg å kjøpe dekk som tåler litt mer en vanlige dekk. Det gjorde jeg til min sykkel når jeg brukte den til jobb. Er ergelig å komme ut om morgenen til flatt dekk 😦 Tror det heter cord-dekk???

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s