Klimamelding

I går kom regjeringen med sin klimamelding. Jeg rekker nok ikke å skrive denne posten ferdig i kveld, men jeg rekker å begynne på den. Det er noe merkelig med denne meldingen, som det er med veldig mye klimapolitikk og medienes omtale av den, som det også er det med hele saken. Det er noe av det mest alvorlige vi står overfor, men dette blir gjentatt så ofte og så intenst at budskapet er i ferd med å bli tømt for mening. Verdens undergang er varslet så lenge vi har skriftlige kilder, og det er ikke noe nytt at mennesket har skylden.

Verdens undergang blir det nok neppe, selv om de verste progonosene skulle slå til. Det vil heller ikke bli noen katastrofe av størrelse som kan måle seg de andre større katastrofene forskjellige århundre har hatt å by på. De to verdenskrigene var verre, og svartedauden var mye verre. Klimaet har dessuten skiftet gjennom århundrene og årtusnene, også uten menneskenes hjelp. Men det er et par ting som gjør at trusselen ikke er noe å bagatellisere, selv ikke for dem som skulle like å gjøre det. Det er et par værforandringer som kan være irreversible. Vi kan få smelting av deler av tundraen i det nordlige Russlad og Canada, med en voldsomt selvforsterkende effekt, siden her er det lagret mye karbon som da vil bli sluppet ut i atmosfæren. Det er også faste og livsviktige værfenomen som kan forsvinne, mest kjent er sikkert El Nino i Sør Amerika. Vi kan få alvorlig tørke, og sårbare områder som får vannet i kraftige regnskyll over et par dager, i stedet for jevnere fordelt over noen måneder, slik at jorden kan ta i mot dem. Nøyaktig hva som vil skje vet ingen, men risikoen gjør at dette er noe vi bør være forsiktig med.

Derfor er det viktig og nødvendig at politikerne i forskjellige land tar dette på alvor, og får satt i gang tiltak som gjør at vi får redusert utslippene våre. Jeg hører ikke til dem som mener ansvaret ligger hos politikerne alene. Ære være dem som vil bli politikere, de har mye å tenke på, folk flest må også ta ansvar. Men de store avtalene er det bare politikerne som kan gjøre. Presset av medier og forskjellige mer eller mindre miljøvennlige pressgrupper er det her mye rart som blir bestetmt. Og det er i oppgitthet over dette jeg mest av alt skriver denne posten.

Den gangen hysteriet stod sterkere enn det gjør i dag ble det vedtatt at Norge skulle gjennomføre kraftige utslippsreduksjoner, og at 2/3 av disse skulle tas hjemme i Norge. Det var et helt urealistisk og kanskje direkte dumt vedtak. Jeg hører ikke til dem som mener at Norge som et rikt og oljeeksporterende land ikke har et ekstra ansvar for å gjøre noe, vi har pengene og vi har et ekstra lag med skyld. Men folk må ikke bli ført bak lyset. Vi må ikke late som vi reduserer utslippene i verden, når alt vi gjør er å flytte utslippene våre til utlandet. Det er ingen fin måte å bli kvitt søppelet på, å kaste det over til naboen.

Vi har for eksempel klimatiltaket «elektrisfisering av sokkelen». Det vil si at vi bygger kraftledninger gjennom vår vakre vestlandsnatur, for å forsyne oljeinstallasjonene med elektrisitet fra land. Slik unngår vi å bruke gassen vi pumper opp til å drive oljeplattformene. Med elektrisitet fra land sender vi gassen til Tyskland, og ellers i Europa, slik at den kan bli brent der og gå på disse landenes klimaregnskap. Ved siden av å ødelegge naturen vår med skjemmende master, betaler vi vanvittige pengesummer for å få dette til. Og det eneste vi oppnår er at utslippene blir bokført i andre land enn vårt. Søppelet ligger hos naboen.

Til overmål får vi strømmen fra denne gassen tilbake igjen. Norge er ikke helt selvforsynt med strøm. Våre vannkraftverk fungerer ypperlig om våren, når snøsmeltingen foregår. Når vinteren står på og elektrisiteten trengs mest, har vi underskudd og må importere. Da importerer vi fra Eurpoa, brent kull og gass. Den samme gassen vi sender elektrisitet fra land ut for å pumpe opp, og sende videre. Og forresten, oljevirksomheten er med i den ganske uoversiktlige og vanskelig forklarlige kvoteandelen. Det vil si at om vi skulle spare noe Co2 på å elektrifisere sokkelen, blir denne kvoten brukt tilsvarende et annet sted i Europa.

Som argument mot dette blir det sagt at Norge bør gå foran som et godt eksempel. Vi må redusere mer enn vi er pålagt, som et eksempel for andre til å følge etter. For det første vet jeg ikke hvor interesserte folk rundt omkring i verden er etter å følge gode eksempel. Om alle er så navlebeskuende som oss, skulle det være ganske håpløst. Dessuten er det kanskje ikke det beste eksempelet, å skryte på seg ren industri og god samvittiget, ved å flytte alt som er skittent ut av landet. Det delvis statlige oljeselskapet Statoil borer oljesand i Canada, mens det blir diskutert om det er rett eller galt å utvirke nye felter er på hjemmebane. Dette er godt kjent. Mindre kjent er det at et annet delvis statseid selskap, Yara, ikke bygget aluminiumsfabrikk i Norge. Den må drives med et gasskraftverk. Så fabrikken er bygget i Qatar, der de ikke later som de er renere enn de er, ved å eksportere sine utslipp.

Vi trenger en ordentlig og saklig diskusjon om hvilke tiltak som vil virke. Nå har det kommet noe som heter Grønne sertifikat. Det har ført til at alle vi her i Norge har fått litt dyrere strømregning, i form av økt nettleie, mens det blir bygget vindmøller i Sverige. En av de som tjener penger på disse grønne sertifikatene er Øystein Stray Spetalen, en fyr som regelrett kaller klimaendringene oppspinn, men han kan gripe en pengeseddel når den dingler foran ham. Han har investert i vindmøllepark, eller hva det nå var han invisterte i, og nyter godt og gratis av støtteordningene. Vi må passe på at vi ikke blir som Tyskland, som varsler stenging av atomkraftverkene sine, for så å måtte importere strøm fra Frankrike – som får strømmen fra atomkraftverk.

Det er for mye bløff og tull og tøys. Klimameldingen har tatt turen direkte inn i parodien. Her skal vi kutte to tredjedeler ved å begynne å sykle, og en «kraftig satsning på kollektivtrafikken». Det siste er det satset kraftig på så lenge jeg kan huske, uten at det er mulig å si det har skjedd så mye. I hvert fall har ikke privatbilismen gått ned. Og at politikerne sier at «folk skal sykle mer» er noe av det mest uforpliktende de kan si. De kunne i det minste prøve seg på å antyde hvor mange som må skifte ut bil med sykkel hvor ofte, for at det skal monne i det hele tatt. Det ville for eksempel være interessant å vite hvor mye det ville utgjøre om alle i Norge satte fra seg bilen og syklet for alltid (jeg har sjekket, privatbilismen utgjør cirka 10 % av norske utslipp, om vi skal kutte 30 % og ta to tredjedeler hjemme, vil det utgjøre 1/2 av det som er nødvendig om all privatbilisme i Norge opphørte).

Jeg vil ikke torpedere en god sak. Men jeg vil ha mindre skryt og mer ærlighet inn i diskusjonen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s