Et innlegg om den frie vilje

Jeg tenkte jeg skulle skrive dette innlegget i det vi gikk inn i de ti ukene intensiv dekning av ham vi ikke ville gi noe mikrofonstativ, men det ble aldri til at jeg fikk skrevet det da. I stedet skriver jeg det nå som vi er i ferd med å gjøre terrorbombing og vårt verste massemord om til et spørsmål om tilregnelighet.

I kristendommen er den frie vilje et problem. Man kan slippe unna problemet ved å behandle det helt overflatisk. Gud har skapt oss med fri vilje, det er helt fantastisk, vi kan selv velge hvilken vei vi vil gå. Vi har friheten. Men i tradisjonell kristendom har  denne friheten en voldsomt høy pris. I valget mellom Himmel og Helvete, er ikke mye friheten mye verd, om den fører til at man havner i Helvete. Det hadde kanskje vært bedre å bli skapt uten denne friheten, så lenge man ble skapt inn i himmelens lykke.

Jeg går ikke inn i denne diskusjonen. Den hører hjemme blant dem som er fiendtlig innstilt til kristendommen, og er villig til å diskutere knallhardt for å få folk til å vende seg bort fra den. Spørsmålet om den frie vilje er mye dypere, og gir nesten uoverkommelige problemer også for dem som er oppriktig interessert i å forstå hvordan Bibelens ord og det som følger av dem best skal forstås. Vi har for eksempel den kristne kjensgjerning at Gud er allmektig, han kan alt og vet alt, fra de første til de siste tider. Det betyr at han vet hva som kommer til å skje. Noe annet ville jo være litt svakelig, for en allmektig person. Men om han vet alt som skal skje, hvordan kan da vår vilje være fri? Kan vi velge å forlate hans plan? Om han kjenner min dødsdag, kan jeg da velge å leve litt mer risikabelt, slik at jeg fremskynder den litt?

Mange av kristendommens største tenkere har diskutert dette spørsmålet inngående, og tatt det på mye større alvor enn dem som bare vil bruke det til å avfeie religionen. Jeg har ikke lest disse tenkerne direkte, så jeg skal være forsiktig med å uttale meg. Problemet er en del av grunntanken i Calvinismen, der mennesket er predisponert til frelse eller fortapelse. Argumentet er at Gud må vite hvem som skal bli frelst og hvem som er fortapt straks fra fødselen av, ja, enda mye tidligere, det kan ikke være noe punkt der Gud ikke vet noe. Vi er alle merket, det er for alle bestemt den vei vi skal gå. Heller ikke Calvin avviste den frie vilje, men det var altså begrenset hva vi kunne bruke den til.

Nå har i ganske mange århundre den menneskelige fornuften vært løsrevet fra Gud. Selv teologien er underlagt vitenskaplige metoder, og kirken har ingenting den skulle sagt mot vitenskaplige fremskritt som taler direkte i mot det som står i Bibelen. Det gjelder både naturvitenskapen og samfunnsvitenskapen. Det er ingen selvfølge å tro, og det er den troende som har et forklaringsproblem om troen kommer i konflikt med gjengse oppfatninger ellers i samfunnet.

Men spørsmålet om den frie vilje har ikke blitt noe lettere. For hva er det egentlig den består i? Om man utelater alt som har med overnaturlige fenomen å gjøre, eller alt som lar seg måle og undersøke ved hjelp av vitenskaplige metoder, så må også den frie vilje bestå av partikler og prosesser som er underlagt naturens lover, og lar seg underøkse og kontrollere i laboratoriet. Det leder til en del finurlige vanskeligheter, ikke bare i praksis, men også i teorien.

Universet ble til gjennom the big bang, livet er utviklet etter evolusjonsteorien. Den er grei. Fysikken kan forklare og beskrive hva som skjedde og hvordan forholdene var i universet ned til det første multitrilliardske dels sekund. Det er fysiske lover som gjelder, når forholdene ligger til rette sånn, vil dette skje. Etter de første sekundene har fysikerne få problemer med å forklare utviklingen, man lærer det på første årsstudium på universitene, det er ikke særlig vanskelig.

Hvordan livet oppsto og har gått sin gang, er mye mer komplisert. Men til alle forklaringer i alle ledd blir det brukt naturvitenskaplige metoder. Biologene, mikrobiologene og kjemikerne har ikke annet å ta av enn fysikkens lover, vi har et endelig antall kjente partikler, og egentlig noen ganske få lover om hvordan disse vekselvirker med hverandre. Det er kjent at disse på noen måter laget mer og mer komplekse strukturer, nøyaktig hva som skjer i grenseovergangen fra å være ikke liv til liv, er et voldsomt mysterium. Nettopp derfor er det et stort antall forskere som bruker tiden sin på å forsøke å svare på akkurat dette.

Posten er ennå under arbeid…

 

 

Advertisements
This entry was posted in Faglig.

One comment on “Et innlegg om den frie vilje

  1. geirskarland sier:

    Anbefaler Skjervheim – «Deltakar og tilskodar». Den frie vilje er både noe man ikke kan komme utenom – og noe man ikke kan beskrive. I det øyeblikket et valg er tatt, er handlingen blitt objektiv og beskrivelig, men det subjektive, i valgets øyeblikk, er ikke tilgjengelig for noen erkjennelsesinstans. God artikkel.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s