På sykkel til stranden i pinsen

Det er første pinsedag. Min kone er på kjøkkenet og lager russiske pannekaker, jeg er på terrassen med en kald øl. Solen varmer mer enn våre kropper kan ta i mot, vi er godt stekt og passe kokt.
I går bestemte vi oss for å ta en sykkeltur på stranden. Jeg bestemte meg først, jeg har lett for å ta bestemmelser som innebærer utflukt, det er å sitte hjemme og gjøre ingenting som vil plage meg. For Olia satt det litt mer inne, hun ville ikke være med til å begynne med, så jeg sendte melding til mor, om hun ville være med i stedet. Jeg ville uansett reise.
Da jeg endelig var klar til å ta ut, ville Olia også være med allikevel. Det skulle ingen av oss angre på. Hun brukte litt tid, selvsagt, for som alle unge kvinner tenker hun ikke bare hvilket tøy som ville være greit på stranden, hun skal også se fin ut i dem, og det blir alltid litt prøving av forskjellig, og ingenting forkastet. Jeg tok en fornøyd titt på mine egne klær. Av de fire tingene jeg hadde på meg var det ingenting som passet sammen, og heller ingenting som passet sammen. Det var tøy for en som driter i det, og det passer veldig godt for meg.
Så syklet vi.
Der kom den første pannekaken. Sånn kan livet være av og til. De gode tingene kommer når man har glemt at de er på vei.
I går var Olia og jeg på vei, vi skulle sykle til Borestranden. Egentlig skulle vi til Ølberg, men det er rart med det, veien til Ølberg gikk til høyre mens vi hadde god fart fremover. Dermed ble det Bore.
Underveis stoppet vi mange ganger. Det var sykkeltur i sepia, en film som rullet sakte av gårde. Vi tok oss tid til å se på hver hest, ku og lam, vi pekte på alle fuglene vi så. Vi syklet ikke fortere enn Figgjoelven rant.
Allikevel kom vi frem til slutt. Det er ikke særlig langt, en drøy mil, og av den er bare noen hundre meter transportetappe. Resten er vakkert.
En svarttrost sitter i bjørketreet og synger mens jeg skriver. Jeg skriver på min iPhone, ingen PC eller store ting som skygger for solen, her. I går kjøpte vi is. Jeg kjøper ellers aldri is, jeg liker ikke så godt is, den er ikke verdt pengene den koster. Men i går var den verdt det. To dajm-is, kjøpte vi. Og mens vi spiste dem, ringte mor. Hun var på Ølberg, som det var planen vi også skulle være og som jeg hadde sendt henne tekstmelding om.
Hun hadde bil, og kunne lett kjøre over til Bore. Ølberg og Bore er to strender omtrent på hver ende av de nærmeste jærstrendene, de som er naturlige å reise til fra Sandnes. Etter noen strakser kom mor også, og så var vi der alle tre. Mor og jeg badet, selvsagt, vi bader alltid, Olia badet ikke. Hun er fra Ukraina, og pleier foretrekke høyere temperaturer. Men hun er som en katt, og kan plutselig gjøre ting ingen venter av henne. Jeg tror ingen temperatur kunne holdt henne unna om hun først bestemte seg for at nå skulle hun bade. For øvrig holder sjøen nå badetemperatur. Vi vestlendinger kan skaffe oss mange ekstra opplevelser om vi presser grensene litt mellom litt
for kaldt og egentlig ganske greit.
Jeg reiste på stranden i dag også. I dag var Olia solbrent, og ville ikke være med. Jeg var også solbrent, men kunne ikke la meg hindre av det. Og siden jeg skulle sykle alene, kunne jeg gjøre det skikkelig. Tommelfingerregelen er at jo lenger ut på Jæren du kommer, dess finere blir strendene. Det er etter Bore kongestendene kommer, og en av de aller beste er Orrestranden, en liten mil lenger unna. Dit skulle jeg. Jeg sendte melding til mor, hun ville være med, og så ble det slik.
De cirka to milene til Orrestranden tok cirka 50 minutter på sykkel. Det er ingenting. Husk at det meste er sjarmøretappe, og alt etter Bore er ren bonus. Der har du havet til høyre, lite trafikkerte Jærveier, du seiler av gårde. Slike turer gir en dypere forståelse av uttrykket «veien er målet».
På Orre var det tjukt av biler, og ingen parkeringsplass. Men hva angikk det meg, jeg hadde sykkel. Den var det bare å slenge i grøften et sted, så var den parkert. Mor var allerede fremme og ventet. Og selv om det var tjukt av biler og folk, er stranden så vid at man skal ikke langt ut til en av sidene før man har den ensomme freden man eventuelt søker.
Den fant vi.

20120527-201603.jpg

20120527-201630.jpg

20120527-201658.jpg

20120527-201740.jpg

20120527-201807.jpg

20120527-201825.jpg

20120527-201842.jpg

20120527-201909.jpg

20120527-201937.jpg

20120527-201926.jpg

20120527-202005.jpg

20120527-202017.jpg

20120527-202213.jpg

20120527-202104.jpg

20120527-202126.jpg

20120527-202145.jpg
Vi badet igjen, jeg spiste nisten, og så hadde jeg en ny, flott sykkeltur hjem.

20120527-202235.jpg

Advertisements
This entry was posted in Tur.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s