En bisarr rettssak

For noen år siden hadde den belgiske teatertruppen tg STAN en forestilling de kalte «The monkey trail». Det var en teateroppsetning av en rettssak som fant sted i USA i 1925. Saken stod mellom staten Tennessee som stevnet naturfaglæreren John Scopes for å ha undervist i evolusjonsteorien. Den amerikanske delstaten hadde forbud mot slik undervisning, fordi det stred i mot Bibelens lære. Teaterforestillingen var ypperlig, fordi tg STAN brukte utskriftene fra rettssaken som manuskript. Ordene forløp i forestillingen akkurat som de hadde blitt sagt den gang, og skuespillerne hadde innstudert replikkene med den motivasjon den som sa ordene den gang hadde hatt. De ble fremført med varme for dem som hadde sagt dem, også for de som støttet Bibelens lære. Det var spesielt å se hva som den gang hadde foregått, det er ikke engang 100 år siden, og det var forbudt å undervise den læren det i dag er bred enighet om. Saken endte for øvrig med at John Scope ble dømt til å betale en erstatning på 100 dollar.

Kanskje kan det om noen år, når saken har kommet langt på avstand, og om den ikke hadde vært så grusomt alvorlig, vært laget et lignende teaterstykke om rettssaken som blir avsluttet i Norge i dag. Man kunne kutte bort vitnene og gjerningsmannen, og tatt med bare rettsansatte, psykiatere og andre eksperter, altså de som blir betalt for å være med. Det er blitt en helt merkelig avstand med det som blir sagt og gjort i retten, og den ufattelige ugjerningen som ligger i bunn.

Etter 22. juli reagerte et samlet Norge vakkert. Vi støttet opp om hverandre, og de som var direkte berørt, og vi sluttet opp om de norske verdiene om frihet, åpenhet og demokrati. Vi skulle ikke la oss forandre av denne mannen, hans angrep skulle ikke forandre oss. Det var gripende, og det hjalp oss å komme oss videre. Egentlig tok det ikke noe særlig tid før det meste var tilbake i det vante, i hvert fall for dem som ikke var direkte berørt. Mediene skriver igjen om flåttplager, og om været som ikke blir som ventet. Flere forskjellige yrkesgrupper blir rasende fordi lønnsøkningen i lønnsoppgjøret ikke blir så mye som ventet, selv om økningen er langt mer enn noen andre i Europa og resten av verden kan håpe på, enda vi også hadde mest fra før.

Og den ene gruppen og statsinstitusjonen etter den andre har fått sin kritikk, rettmessig eller ikke. Først var det overvåkningspolitiet som ikke fanget opp gjerningsmannen før det var altfor sent, så var det politiet som ikke klarte å rykke ut skikkelig, som brukte lenger tid enn nødvendig på å komme seg ut til Utøya, og med det unødvendig lot liv gå tapt. Politikerne har også fått sitt, staten Norge var på ingen måte forberedt til det som her kom. Enda så mange penger vi har, hadde vi langtfra nok ressurser til å møte dette angrepet og begrense skadeomfanget. Denne kritikken har forståelig nok vært dempet, siden det er Arbeiderpartiet som har sittet med makten, og det var de som hardest ble rammet. Det er også et legitimt argument at angrepet virkelig kom ut av det blå. Hvem kunne vente seg noe sånt, før det var skjedd?

Så kommer rettssaken. Vi har en gjerningsmann tatt på åstedet, vi har en uforbeholden tilståelse, 1500 sider manifest med motivasjonen for handlingen, han samarbeider med politiet, det finnes spor overalt, det er absolutt ingen tvil om hva som har skjedd, hvem som har gjort det, og hvorfor han gjorde det. Det skulle vært en grei sak.

Men vi har forvillet oss inn i en teoretisk diskusjon om finjuss og rettspsykiatri. Og det har gitt noen bisarre utslag. Det var forsvaret som ba om å få rettspsykiatrisk erklæring om gjerningsmannens sinnstilstand. Da forsvarer Geir Lippestad sa det første gang, virket det til å være en ren rutinesak, det hørte med til forsvarets jobb. I Norge skal man frifinnes om man er utilregnelig i gjerningsøyeblikket, og det er litt lettere å bli erklært utilregnelig hos oss, enn det er i andre land. Så kom rettspsykiaterne med rapporten om at gjerningsmannen var utilregnelig, og hadde vært det lenge. Han skal altså frifinnes.

En ting er at det lyder merkelig at en person som har planlagt en så massiv forbrytelse i årevis, som selv har skadet sinnet sitt gjennom årevis av dopingmisbruk og dataspilling, at en sånn mann skal bli fritatt fra ansvar. En person i pillerus er tilregnelig, fordi han selv har hensatt seg i denne tilstanden, men langtidseffekter av misbruket ser ut til å være greit. En annen ting er at det blir ganske vanskelig om gjerningsmannen ikke får sin straff. Det viste seg så vanskelig at man bestilte en rettspsykiatrisk erklæring til. I den var gjerningsmannen normal.

Siden har debatten vært i gang. Rettssaken, der alt i utgangspunktet var ganske klart, hadde plutselig fått et spenningsmoment. Det var til glede for mediene, selvsagt, for det øker interessen med en opphetet diskusjon. Her står arrogante fagmiljøer mot folks rettsfølelse, som det heter. Og det har blitt temmelig tydelig for alle at psykiatrien ikke akkurat er noen eksakt vitenskap. Med rette er rettspsykiatrien kritisert, og endelig har rettspsykiaternes autoritet blitt utfordret. Eller skal det være slik at to eksperter skal avgjøre om en anklaget skal straffes eller ikke? Det blir ganske mye makt til to mennesker med meninger og holdninger, slik at to andre eksperter kunne ha kommet til andre konklusjoner. Slik det her har skjedd.

Foreløpig har selve jussen og den norske rettsstaten stått hevet over kritikken. Det overrasker meg, egentlig, at et sedvanlig samlet norske journalister og kommentatorer, så motstandsløst gjentar de hevdvunnede prinsipper som var de eksamensstoff fra en lærebok. Enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist, tvilen skal komme tiltalte til gode, lover skal ikke ha tilbakevirkende kraft. Det hadde kanskje gjort seg om noen i det minste pirket litt i disse tingene. Loven er laget for å beskytte befolkningen mot overgrep. Kanskje finnes dem som utfører eller vil utføre gjerninger som ikke fortjener denne beskyttelsen, og kanskje er denne gjerningsmannen en av dem. På meg virker det noe kunstig at vi skal innvilge denne gjerningsmannen alle disse rettighetene. Hva er det egentlig vi vil bevise med det, og for hvem?

Det ville vært makabert om Nurnberg-rettssaken ble forstyrret av spørsmål om de ulike nazistene var utilregnelige. Det samme gjelder sakene mot alle slags ville statsledere, som møter i krigsforbryterdomstolen i Haag for forbrytelser mot menneskeheten. Kanskje hadde det vært like greit å sende Breivik dit, for vi får det ikke til for oss. Jussen har nemlig prinsipper om at tvilen skal komme tiltalte til gode, at man er utilregnelig om man er psykotisk, og at om det er tvil om psykosen, så skal man frifinnes. Dette går noenlunde greit når det er tyveri, narkoforbrytelser og slagsmål det dreier seg om. Mot bomber og massemord blir det mer problematisk.

Det er problematisk på mange måter. Den mest iøyenfallende er hvordan det kan være til fordel for tiltalte å bli erklært utilregnelig. Slik jeg ser på tingene er dette noe av det verste overgrepet myndighetene kan gjøre mot enkeltmennesket, helt på linje med å henrette det. Kanskje har jeg lest for mange bøker av forfattere og skribenter som mot sin vilje er erklært sinnslidende, og har blitt behandlet derfor. Når det er nok å være i tvil om tilregnelighet, så skal man i strafferettslig forstand erklæres utilregnelig, er ikke det ganske horribelt?

For vår Breivik får det ingen betydning. Han skal i fengsel uansett, det står bare om skiltet på døren, som våre journalister så kjekt skriver. Men det er klart, å ilegge ham tvangsbehandling fordi det er tvil om han er psykotisk, det går selvfølgelig ikke. Så han vil eventuelt bli satt innesperret uten egentlig å være erklært psykotisk, og uten å være dømt. Han vil bare bli holdt innesperret på ubestemt tid, fordi han er en trussel for samfunnet. Er det noe særlig rettssikkert?

Vi har også fått den bakvendte situasjonen at det er aktoratet som prosederer for utilregnelighet. Det er dette jeg tenker jeg vil gjøre seg godt i teaterversjonen av rettssaken. Aktoratet er anklageren, deres jobb er å få den tiltalte dømt. Her argumenterer de med frifinnelse, attpåtil med argumentet at tvilen skal komme tiltalte til gode. Det er forsvaret tvilen vanligvis skal gjelde for. Det skal være enkeltindividets beskyttelse mot staten.

Det blir snakket om ankesak. Men hvem er det egentlig som skal anke? Det vil være absurd om aktoratet anker om tiltalte blir erklært tilregnelig, og forsvaret har allerede annonsert at de ikke vil forfølge saken om dette blir utfallet. Så retten kan dømme tilregnelig, og få saken ut av verden. Om tiltalte blir erklært utilregnelig, har han selv sagt at han vil anke. Men hva slags anke vil det være? Tiltalte kan ikke anke en frikjennelsesdom, retten er ikke laget for syke forbrytere som kjemper for å få sin straff. Det er aktoratet som da vil kunne anke, og de vil i så fall anke en dom de selv har bedt om.

Tingretten har bedt om lang behandlingstid, helt frem til 24. august. Det har de gjort lurt i, for det blir vondt å komme ut av denne floken. Rettsvesenet har vist samme arroganse som alle de tidligere institusjonene som er blitt kritisert. Overvåkningstjenesten, politiet, psykiaterne og politikerne har først stilt seg høyt på banen, før de har begynt å bli presset nedover. Forhåpentligvis vil ikke rettsvesenet slippe unna.

Det er en siste liten ting som gjør utilregnelighet ubehagelig. Vi vil da vanskelig kunne kalle 22. juli høyreekstremistisk terror, vi vil ikke ha noen hvit, norsk terrorist. Det vil være gal manns verk. Det fritar også staten for en del ubehageligheter. Rasjonelt planlagte terrorhandlinger skal være mulige å fange opp, mens en galnings handlinger er uberegnelige. Av den grunn mener jeg det er plagsomt at nettopp aktoratet, som representerer statsmakten, prosederer utilregnelighet. Med det fratar den seg ansvar.

For øvrig mener jeg massemordere bør få minst mulig oppmerksomhet, så etter dette innlegget vil jeg igjen la være å skrive om saken.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s