Gratiskonsert med Queen og Elton John

I går var vi på gratiskonsert med Queen og Elton John i fansonen til Euro2012. Det er ikke verst. Jeg er gammel fan av Queen, av de seks første CD-plater jeg kjøpte i mitt liv, var fem av Queen (Sheer heart attack, Day at the Opera, News of the world, The works og The miracle). Fra jeg var sånn cirka 14 til sånn cirka 19 var Queen bedre enn alle andre band sammenlagt, jeg kjøpte alt som var av CD-plater av dem og alt som var å få tak i av videoer også. Jeg gjorde mitt fanarbeid skikkelig, det skal ikke være noe halvveis med meg. Og så skulle jeg altså få oppleve en konsert med dem, ikke bare i min andre hjemby, Kiev, men også gratis. Det er – som sagt – ikke verst.

Hele hovedgaten Kresjtsjatik pluss storplassen Majdan Nezavisimosti er satt av til arrangementet, ikke bare konserten, men tumleplass for fansen under fotball-EM. Fansen er et vidt begrep, her går liten og stor, småbarn i vogn og gamle i stokk, turister og Kievianere, blodfans i fotballdrakt og maling i ansiktet, og dem som bare vil ta en titt på blodfansen i fotballdrakt og med maling. Aldri har jeg sett så mange folk der som i går. Kanskje har jeg ikke sett så mange folk samlet noe sted før, i hvert fall ikke på et så lite område.

Olia og jeg kom tuslende sånn litt før klokken åtte, hvor konserten var annonsert å skulle begynne. Da var det allerede kødannelser i alle de mange og brede inngangene til fanområdet. Det er godt gjort, når man ikke trenger å vise verken billetter eller legitimasjon, det er bare en symbolsk kontroll over at man ikke har med seg noe ulovlig. Viser man frem hva man har i lommene og ser vennlig ut, slipper man rett inn.

Gaten er flere hundre meter lang  og har fire kjørefelt i hver retning, pluss brede fortau som var satt av til det som vel også kan kalles et festivalområde, i hvert fall en rockekveld som dette. Allerede ved første av 3-4 storskjermer, helt i begynnelsen av gaten, langt utenfor rekkevidden av konsertscenen, begynte det å bli trangt og vanskelig å gå. Ved neste storskjerm ble det så ille at jeg begynte å bli bekymret. Jeg lurte på om det kunne begynne å bli farlig, om området var laget for å tåle så store mengder folk, og hva om det ble panikk. Det strømmet i horder fra alle inngangene, det var synlig folk langt opp i sidegatene ned til Kresjtsjatik, og inne på området hvor vi var, var det en rekke med folk som beveget seg i hver retning, en stk i bredden.

Jeg bestemte meg for at verken Queen eller Elton John var nok til å risikere noe som helst når det gjaldt Olia og meg, så jeg sa til Olia vi skulle snu, vi gikk tilbake til skjerm nummer to, fant en plass med godt albuerom, langt fra scenen, og var der når konserten begynte. Det var to cellister som spilte heavy metall, jeg husker ikke hva det gamle, finske bandet som spilte metallica het, Apotycama, eller noe slikt, det var i den stillen. Det rocket fint, og selv i dette anonyme området hvor vi var, var ukrainerne aldeles med. De sang.

Det viste seg at disse cellistene var med i storbandet til Elton John. Jeg trodde virkelig at han skulle på sist, at Queen uten Freddie Mercury ikke kan matche Elton John i å være hovedattraksjon, men sånn var det altså, Elton John gikk på scenen med en sang jeg lurer på heter «Saturday night». Jeg syntes Elton John var blitt gammel og sliten, og at stemmen hans ikke helt lenger kunne bære sangene hans, han gjorde ikke egentlig forsøk på de krevende partiene. Olia var uenig, og hun har bedre gehør enn jeg.

Mens vi stod der, så vi at det var bevegelse oppover ute til høyre, langs gjerdet. Så vi gjorde et nytt forsøk på å komme så nærme scenen at vi kunne se den, og kanskje også Elton John, det var jo dumt når han først var der. Vi kunne se at i hver av de store inngangene var det hundrevis, sikkert over tusen tilskuere som ønsket å komme inn, men som ikke fikk lov fordi kapasiteten var sprengt. En stakkars linje militsia var kalt inn, og stod i klem mellom folk som ville inn, og folk som forsøkte å komme seg oppover eller nedover i festivalområdet, slik vi gjorde. Det er ingen overdrivelse å si at de stod i klem, det var press mot dem, og noen steder var stemningen til dels amper, av folk som ønsket, men ikke fikk lov, til å ta del i denne festen.

Etter å ha strevd oss oppover noen meter kom vi til et område hvor det var godt med luft. Her var vi så langt bak neste storskjerm, som var hovedskjermen, omtrent dobbelt så stor som de andre, og den var plassert like ved siden av scenen. Scenen var ennå ikke å se. Så det var bare å bevege oss videre. På veien fikk vi også kommet oss innom noen av bodene, og fikk kjøpt oss en øl til 15 griven, som jeg vil kalle det (det skrives hryvna), for det er det de sier, litt under 15 kroner, og så er det hele gode greier. Etter hvert fikk vi sett scenen, lysene på scenen, og til slutt Elton John som en bitteliten prikk ved pianoet sitt. Vi så ham, kun fordi pianoet var plassert helt til venstre av scenen, det meste av bandet var usynlige for oss, kanskje så vi 1/3 av scenen. Den var flere hundre meter unna. Og det var stappfullt av folk.

Men nå hadde vi øl og kontroll og kunne nyte konserten. De gamle stjerneartistene er kanskje slitne i stemmen og i utseendet, men instrumentene og bandet er alltid bedre enn noensinne, det rocket godt. Og ukrainerne vil så gjerne være med. En av dem tok turen opp i et av de små trærne langs kanten av gaten. Alle de nederste greinene er naturligvis kappet av, nettopp for å hindre klatring, men det hindret ikke denne karen. Han fikk god oppmerksomhet der han stod og rocket og gynget greinene og hele treet, så god at han bestemte seg for at det kanskje ville være enda kulere om han kom enda litt høyere opp. Stup full var han, selvsagt, og helt uten beregning for hva dette stakkars treet kunne tåle. Det var ikke noen grein som knakk, det var hele toppen av treet. Det bøyde seg ned og knakk med ham hengende på, og fallende baklengs bang i bakken dekket av brostein.

Han ville lage god stemning ved å klatre opp i treet, men så ødela han både stemningen og seg selv ved å falle ned fra det.

Det er noe sjarmerende over ukrainere og russere. De prøver så godt og vil så gjerne at alt skal være fint og optimistisk, men så vil det liksom ikke ordne seg slik for dem. Sånn var det også for denne karen. Han ville lage god stemning ved å klatre opp i treet, men så ødela han både stemningen og seg selv ved å falle ned fra det.

Og det var koselig å stå der med Olia. Det var en artist også fra hennes barndom. Han spilte Sacrifice, Nikita og Your song, sanger som passer godt for henne, og som er rørende vakre og enkle. Særlig Nikita passer jo godt, siden det handler om en kjærlighet på andre siden av det gamle jernteppet, om det ikke hadde vært at Nikita er kjælenavn for Nikolai, og ikke noe jentenavn.

Queen

Da Elton John var ferdig gikk Olia hjem. Jeg tenkte da å orientere meg enda nærmere scenen, nå som jeg ikke hadde noen ekstra å bekymre meg over. Men aldri så mye strev jeg gjorde, kom jeg ikke mer enn 10-15 meter ekstra, og fremdeles så langt unna at jeg egentlig aldri så noen av gamle Queen, og kunne være helt sikre på at det var dem. Det var prikker langt der fremme, det var bedre å se på storskjerm.

Kanskje kan man si det er litt pinlig slik resten av Queen – som nå bare er Brian May og Roger Taylor – dyrker Freddie Mercury. Særlig er kampen mot AIDS litt spesiell, siden godeste Mercury aldri kjempet noe særlig mot AIDS mens han levde. Enda han selv led av sykdommen, holdt han det hemmelig, og avslørte det først et par dager før dødsdagen. Freddie Mercury var en artist, og i det var han eksepsjonell, på godt og vondt.

Samtidig er det litt rimelig at restene av Queen dyrker sin tidligere vokalist. Det er nemlig bare så altfor tydelig at fjotten som overtar ikke er i nærheten. Han har riktignok en begavet stemme, og det er nok derfor han er valgt, men han er ikke i stand til å bruke den. Han har ingen følelse for ordene han synger, ingen kraft og autoritet i fremføringen, ingen kontroll over hva han driver med. Når Freddie Mercury synger Don’t stop me now, cause I’m having a good time er det så man kan bli provosert over hvor sterkt han mener det, og hva det er han mener med det, den nye vokalisten høres ut som han lyver.

Advertisements
This entry was posted in Ukraina.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s