Partenit

Nest etter Santa Barbara er Partenit favorittstedet vårt her på Krim. I hvert fall når vi bor i Alusjta, og helst har stedene mellom der og Jalta innen rimelig rekkevidde. Det finnes andre fine steder lenger unna. Men Partenit er altså en favoritt, og dit reiste vi i dag.

Gårsdagen hadde mer i vente etter posten var skrevet. Jeg kom meg ikke hjem. Klokken var omtrent åtte da jeg forlot restauranten, jeg var på busstasjonen litt over åtte, og jeg lot meg ikke stresse av en lapp i billettluken som på russisk sa neste reise var kl 2045. I Russland finnes det muligheter selv om de ikke er oppgitt. Det er en av de viktigste forskjellene mellom de innfødte og de innreiste, vi utenlandsfra er vant med å ta et nei for et nei, russerne vet at de kommer ingen vei om de lar et avslag bli stående. Nå, for eksempel, gjaldt det om ikke å kjøpe billett i billettluken, som man skal, men direkte på bussen, som er mulig. Jeg visste dette, fordi Olia har gjort det.

Men nå var det et eller annet som hadde skjedd i Jalta, eller i nærheten, for alt stod bom stille. Særlig for en trolleybuss blir situasjonen da helt håpløs, for det stod enda en trolleybuss foran vår, antagelig den som skulle gå 1945. Alt stod. I en time. Det hadde kjekkere om også Olia var med, så hun kunne få vite hva som foregikk, men hun var altså reist tidligere. Og til slutt reiste vi også. Det var noen merkelige greier, mye politi langs gatene, og en enorm kø i motsatt retning.

Olia var våken og laget middag da jeg kom hjem klokken ti. Vi var enige om å ta en rolig dag i Partenit neste morgen, da haster det ikke å komme av gårde tidlig.

Og dette var altså i dag. Vi kom oss slett ikke av gårde tidlig, men heller ikke verre senere enn at vi var nede i Partenit sånn litt over tolv. Igjen tar vi trolleybuss langs hovedveien, og går til fots ned til sjøen, i stedet for å betale det dobbelte og ta buss eller marsjrutka hele veien. Når trolleybussen koster 3-4 kroner, ser man at det også er andre prinsipp enn økonomiske som gjelder for oss.

Alright, spaserturen ned til Partenit er kjekkere enn de andre turene, der den til Santa Barbara, eller Utjos, helt klart er verst. Ned til Partenit kommer man ganske snart, eller cirka halvveis, til bygninger og butikker og ting som skjer. Man kan kjøpe seg forfriskninger, eller gå og se på ting. Vi benyttet oss av alt.

200 meter fra stranden, eller sjøkanten, hadde Olia fått nok. Og da stopper hun. Hun måtte hvile og ha mat. Snakk om at sjøen er like om hjørnet, der kan man bade og hvile og spise og gjøre hva man vil, det er å leke med fyrstikker samtidig som man skvetter bensin nær et kruttkammer. Så det gjorde jeg ikke. I stedet gikk jeg og kjøpte øl.

Slik spiste vi opp hele nisten vi hadde, før vi i det hele tatt var kommet frem. Men det hjalp godt på humøret. De siste 200 meterne gikk som en lek, og vi sneiet for sikkerhets skyld innom en spisesjappe med WiFi helt nederst. Der kjøpte vi mer øl, og nøtter.

Dessverre hadde vi forlagt tableten hjemme, så det ble med iPhonen som nettilgang. Den ville jeg bruke først, og i mens gikk Olia og badet. Så byttet vi roller.

Hva jeg liker med Partenit, er at det er en flott molo eller bryggekant å stupe fra. Den passer også å ligge på. Vel ute i vannet, finnes noen småøyer og småfjell langer borte, passende å svømme bort til, sitte på, og stupe fra.

Så det gjorde jeg. Da jeg kom tilbake, var Olia sulten på ny. Helst ville hun tilbake til Alusjta for billig og det hun kaller skikkelig mat, men jeg fikk overtalt henne til å bli. Det er greit å spare penger på transport, men mat er hellig, den skal også være god. Og det er galskap å reise fra et kjekt sted som Partenit, for å spise i Alusjta og bade der etterpå.

Helt vellykket ble denne spisingen ikke, det vil være lettere å slippe unna med å kalle den helt mislykket. Vi gjorde et kompromiss, og spiste på det absolutt billigste kafeen ved sjøkanten. Det var plastikkmat varmet opp i mikrobølgeovn, selv Olia mente det ikke var godt. På toppen kom det lyn og torden og pøsregn, slik at alle på stranden flokket seg inn under teltet der vi satt og spiste.

Herfra ble det imidlertid en seiersoppvisning. Solen kom frem igjen, og kveldssolen i Partenit er nydelig. Da passer det også godt å sitte ute på moloen, hvor solen varer lengst, og det ikke er så stekende for varmt lenger. Her kom Olia i snakk men en mor og datter fra Kiev, hun er utrolig til å komme i kontakt ned folk her nede, det holder at de er der. Jeg kunne derfor rolig ta svømmeturen min bort til bergene, og stupe litt. Olia fikk også badet, og jeg fikk badet litt til.

Så ville jeg oppfylle tradisjonen med å kjøpe en drink for bryggekanten. Det er utrolig for en nordmann, kjøpe et glass brennevin på et utested, og ta med seg både glasset og spriten for å drikke det ved sjøkanten.

Riktignok ble jeg svindlet, men det var ikke for store summen, og det gav Olia godt stoff å fortelle forskjellige folk hun traff på. «Sett deg ned», sa de til meg, da jeg hadde spurt hvor mye en Moxito kostet, og at jeg ville ha en. Jeg fikk den, og regningen med påslag på 10 %, siden de hadde servert meg den ved bordet. Jeg var da litt ukomfortabel med å ta den med ut til bryggekanten, sist gang hadde jeg avtalt på forhånd at det var greit, nå var jeg servert ved bordet i ekte glass, og ikke noe for å ta med seg. Men jeg glemte at dette er Ukraina, det er bare å ta med seg likevel.

Olia lo veldig godt over bedraget jeg var utsatt for, og fortalte det straks til venninnen hun hadde funnet, som også lo. Olia gikk også opp til baren og klaget. Hun lar ikke en femmer bli svindlet bort uten kamp. Der sa de at det var fordi jeg var servert ved bordet det ble 10 % ekstra, jeg skulle ikke ha satt meg der, om jeg ikke ønsket å betale det ekstra. For øvrig var det helt greit at jeg hadde tatt med glasset ned til bryggen, så lenge jeg kom tilbake med det.

Det ble en fin avslutning. Jeg drakk drinken med stor nytelse, Olia snakket og snakket med sin nye venninne, og med barnet hennes.

Da solen gikk ned også over bryggekanten i Partenit, reiste vi hjem. Også på bussen underholdt Olia passasjerene rundt oss med hvordan jeg har blitt svindlet her på Krim.

20120713-141153.jpg

20120713-142042.jpg

20120713-142053.jpg

20120714-180229.jpg

20120714-180249.jpg

20120714-180319.jpg

20120714-180334.jpg

Advertisements

2 comments on “Partenit

  1. http://en.wikipedia.org/wiki/Partenit

    Partenit has two beaches. One is the public beach which is free. The other is on the property of the military resort and much bigger.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s