Feil vi har gjort her nede

Denne posten ville hatt større virkning om den var skrevet etter de par første dagene her nede på Krim, da konsentrasjonen av feil vi gjorde var mer imponerende. De ble alle sammen gjort der vi bor, alle sammen påpekt av gamle Barin, og alle pinlige for oss. Etter den tredje gjensto nesten å bevise at vi ikke er mindre begavede, og er i stand til å fungere normalt.

Først gjaldt det matlaging. Det er sånt som skjer. Vi hadde kjøpt en kylling, rettere sagt hadde jeg kjøpt den, og jeg hadde kjøpt den fordi den på forhånd var krydret. Kanskje skulle vi sett et problem komme, siden vi ikke hadde stekeovn. Men dette problemet så ikke vi, i hvert fall ikke jeg. Jeg tenkte den kunne stekes i stekepannen.

Så da jeg kom hjem en kveld jeg hadde vært ute litt på egen hånd, kjente jeg en meget sterk lukt allerede fra jeg kom inn porten. Dette er flere titalls meter og rundt mange hjørner og gjennom vegg til kjøkkenet vårt. Alle som bodde i komplekset må ha kjent denne lukten. Og jeg hørte gamlefar forklare en av beboerne at det var noen som stekte kylling. Det overrasket, men burde ikke gjøre det, at dette var Olia. Gamle Barin spøkte i dagevis, om vi ikke hadde litt mer kylling å steke.

Neste feil var litt mer brysom, for den kunne fått konsekvenser. Noe den heldigvis ikke fikk. Det var en kveld Olia og jeg hadde vært ute sjeldent lenge, til like over elleve. Vi hadde vært og spist og drukket noen øl på en WiFi-restaurant. Porten var låst og alt var stille da vi kom. Vi hadde nøkkel, så vi kunne låse opp og liste oss inn. Jeg husker jeg tenkte det var viktig å låse porten igjen. Dette er Ukraina, Krim, det er metallporter overalt, ingen vinduer å knuse, man skal være svært målrettet, veltrent og godt utstyrt for å kunne klatre over eller på annen måte bryte seg inn noe sted nattestid. Dette gjelder så lenge døren er låst, selvsagt. Så jeg låste.

Neste dag var imidlertid gamle Barin ivrig etter å snakke med oss. Jeg våkner alltid lenge før Olia, og starter frokosten eller sitter og leser litt, mens jeg venter på Olia eller koser meg uten å vente. Og selv om jeg skjønner russisk, et det greit Olia er våken og er der når jeg skal ta imot kompliserte beskjeder. Nå var det et eller annet med låsen, mange ord, og en del jeg ikke skjønte. Det gikk visst i at vi hadde latt døren stå åpen i natt, kunne Olia også fortelle, når hun etter hvert kom til. Det kunne vanskelig stemme. Jeg husket jo tydelig jeg hadde tenkt vi måtte låse.

Siden gikk vi bort og sjekket hva som hadde hendt. Riktignok hadde vi låst, men uten å lukke døren skikkelig igjen. Vi hadde altså låst i løse luften, så det var bare å skyve døren opp for den som ville inn. Heldigvis gikk det bra.

Nå tenkte jeg vi fikk oppføre oss. Vi har mye godvilje å trekke på fra det gamle ekteparet vi bor hos, men det er alltid greiere å bygge seg opp mer, enn å tære på det.

Det skulle imidlertid ikke gå mer enn en dag. Så ble det vannmangel. Det skjer av og til her på Krim. Om enn det kan regne kraftig, blir ikke vannet samlet godt opp i elver eller innsjøer, og det lille som er blir ikke godt utnyttet i det gamle og slitte vannløpssystemet. De fleste her gjør som i Sovjettiden, sikrer seg selv med det som mangler. Varmtvann finnes ikke om sommeren, men husene har satt opp en svart, stor metalldunk på taket. Den er fylt med vann som varmes godt opp i solen. Kaldtvannsbeholdere finnes også. Og der det virkelig er problemer, står bøtter, kar og flasker ferdig fylt opp, skulle det knipe.

I Alusjta pleier det ikke knipe, i hvert fall ikke der vi bor. Men plutselig en dag var vannet vekk her også. Olia ble kvinnelig urolig, som jeg har skrevet litt om i en tidligere post. Det er ikke kjekt å våkne om morgenen, og så er det ikke vann å vaske seg i. Det er heller ikke vann å spyle toalettet med, eller til å ta oppvasken. Det er i det hele tatt et stort problem.

Heldigvis fant Olia en femliters dunk med vann stående, så vi fikk tatt det nødvendigste før vi reiste på stranden.

Da vi kom tilbake ville Barin snakke med oss igjen. Vi hadde latt vannet renne. Det vil si, da vi hadde sjekket om vannet virket, og konstatert at det gjorde det ikke, så hadde vi ikke skrudd skikkelig igjen etterpå.

Dermed hadde litervis med vann rent bokstavlig talt rett i vasken. Utilgivelig, men vi ble tilgitt likevel.

Siden har vi ikke gjort noen feil å snakke om. Vi gjorde unna alt i starten.

Advertisements

2 comments on “Feil vi har gjort her nede

  1. Nåja…
    Feil gjøres av alle, også i Norge.
    Ikke noe å gjøre med det enn å lære av det.

  2. Karimor sier:

    Dere er nå herlige da!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s