Olia og gavene

I dag sa Olia at hun hadde hatt sin lykkeligste dag siden hun kom hit til Norge. Hun er et følelsesmenbeske, som kunne sagt noe slikt mange andre dager også, bare hun ikke har gjort det. Dagen har gått ut på at vi begge har hatt fri, hun har vært i butikken og hun har laget god mat, og vi har kost oss sammen.

Det er det der med butikken som er nøkkelen. Olia er som et barn som gleder seg til jul, den gang jul var den eneste sjansen i året til å få nye leker, sammen med bursdag, selvfølgelig, og det går bare ikke an å vente til dagen er her og alle gaver kan pakkes opp. Hun går amok.

Hun skulle til kvadrat og kjøpe kaffe på tilbud, og hun skulle hente telefonen hun hadde glemt igjen på jobb dagen før. Hun glemte begge deler, og alt annet. Hun kjøpte klær, til meg. Til familien i Kiev har hun allerede kjøpt så mye at det er ikke plass i koffertene når vi reiser ned, og ikke i skapene når vi er der nede. Jeg har så langt vært nedprioritert. Jeg er mannen. Jeg skal forsørge henne.

Men nå er det kommet dit hen at det gir ikke mening å kjøpe flere klær til familien i Kiev, og slektningene rundt, og håndverkeren som pusser opp hos dem. Det vil også bli veldig rart om hun kjøper veldig mange klær til mine slektninger, eller mine venner. Jeg er rett og slett neste mann på listen.

Så i dag kom hun hjem. Hun hadde kjøpt klær. Julegave og bursdagsgave, for et par år fremover, etter standarden jeg er vant med. En genser er fullverdig gave for en julekveld, sammen med skjorte blir det overdådig. Men overdådig er ingen begrensning for Olia når der gjelder gaver, særlig ikke klær, og umulig når det er salg.

Det går heller ikke an å vente til jul eller bursdag eller noe slikt. Hun spør: vil du se dem med en gang? Og det gjelder for meg å svare «ja» før hun rekker å ta dem fram, for det vil bli gjort uansett. Hun er mye mer utålmodig enn et barn, alle klarer å vente til julekvelden, selv om de må løpe rundt på gulvet lillekvelden. Og det er aldri nysgjerrighet på egne gaver, lite interesserer Olia mindre, det er alltid å vise frem hva hun har kjøpt til andre. Det er fast takst, rett på Skype, for å vise moren hva hun nettopp har kjøpt.

Det er alkoholisme og narkotikarus. Hun klarer ikke å kontrollere det. Men det er i en slik mild og fin form, som alkoholikeren med fri og ubegrenset tilgang til sprit, og så kan han bare drikke og drikke uten å passere godfølelsen, og bare gjøre folk glade rundt seg.

Reklamer

One comment on “Olia og gavene

  1. Karimor sier:

    Olia er bare best!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s