I morgen kommer Olia hjem. Hun har vært på en ganske lang ferie i Kiev, der leiligheten fortsatt er til reparasjon, og folk demonstrerer i gatene etter parlamentsvalget nylig, hun har hatt det fint og godt hos sin mor og sin søster og lille Tais. Samtidig har jeg besøkt min mor på Klepp, og det er det jeg vil skrive om her.
Det er ikke det at jeg ikke klarer meg selv og mor blir ensom uten selskap, det er bare så mye kjekkere å være to. Mor har hele sitt liv vært en omsorgsperson, hele sitt liv laget mat og ryddet og holdt orden for andre. Det er ikke like inspirerende å lage god mat bare for en selv, enda reklamen forsøker å overbevise oss om at vi alle fortjener det. Det gjør vi kanskje, men det blir ikke det samme, uansett hvor fortjent det måtte være. God mat lager man for å servere den. Om man bare serverer til seg selv blir det ikke like gøy.
Jeg har vært travelt opptatt på jobb disse dagene, så det har vært veldig greit for meg å kunne koble av skikkelig hjemme hos mor. Mor er ute av alle store ting hun skulle selge her i livet, så hun har ikke så mye stress lenger. Olia og jeg har litt mer press på økonomien og hva vi skal ha gjort, men det lysner for oss også, om enn det går sakte.
Rutinene har vært at vi står rolig opp, og spiser rolig frokost. Så er det jobb og forskjellige slags ting å gjøre, ofte ligger det en løpetur her, særlig for mor, men også for meg. Så er det middag sånn i kveldingen, alltid noe spesielt godt, alltid omsorgsfullt laget. Kort etter middag er det kaffe. Den forsøker vi å presse utover kvelden, særlig jeg, så vi kan se på Quite interesteing på BBC Entertainment mens vi drikker den. For mor blir dette litt sent, hun får ikke sove om hun drikker kaffe så sent. Dermed blir det til at vi finner frem en film, som oftest James Bond. Jeg vil gjerne se noe skikkelig.
Mor legger seg i ti-tiden, og så har jeg en runde med datamaskinen. Klokken er ikke langt over elleve når jeg legger meg også, eller så er den plutselig det, slike ting kan variere litt. Uansett er det like lett for meg å våkne tidlig om morgenen som det er å være våken til sent på kvelden. Blir det mangel på søvn, dupper jeg greit av litt på ettermiddagen, eller når som helst. Mor har også fått slappet godt av, og sovet. Hun så å si forsov seg, den ene dagen, en uhyre sjeldenhet fra den kanten.
Vi har også fått vært på Bryne og handlet litt, og vi har gjennomført helg med helgerutiner, inkludert søndagstur. Det har vært som å komme hjem på ferie igjen, sånn det var da jeg bodde i Bergen, bare at nå måtte jeg jobbe litt også mens jeg ferierte. Vi har kommet godt i gang med våre nye liv. Far er død, det er fire år siden. Mor ser ut til å løsrive seg fra dette, og starte på nytt. Nå er det Kvednadalen på Klepp stasjon som er hennes hjem, og der vil hun bli.
Jeg er en gift mann, og skal hjem sammen med min kone i morgen. Det gleder jeg meg veldig til. For det er kjekt hos mor, men det er hos Olia jeg hører hjemme. Og nå er jeg skikkelig i underskudd på henne, siden vi har vært borte fra hverandre nesten tre uker denne høsten. Det bør ikke bli en vane. Neste gang håper vi å få reist til Kiev sammen. Men når Olia først reiser alene, som det måtte bli nå, er det veldig godt for meg også å kunne flytte inn litt hos min mor.
En helt grei blogg 
Du har helt rett – det er hyggelig med noen dagers besøk, jeg synes vi har hatt noen fine dager! Men nå er det tilbake til hverdagen – det er også sånn som det skal være.
Stor klem fra mor