I går hadde jeg min debut i Sykebil. Jeg skal ikke gå mye i detaljer her, dette er Internett, åpent for alle. Det holder å si at jeg nå en gang ble lagt inn i denne sykebilen, kjørt til legevakten på Klepp, og videre til sykehuset i Stavanger.
Det er andre gang jeg er på sykehus. Alltid er jeg der på grunn av ting som lett kunne vært unngått, men så unngår jeg dem ikke, og må dit. Det følger av dette at jeg egentlig er ganske frisk når jeg kommer dit, og i alle fall etter litt veldig enkel behandling.
Denne gangen holdt det med litt kvalitetssjekk av kroppen min, og en god del vannglass og eplejuice å drikke. Fremgangen fortsatte da jeg kom hjem igjen (forresten allerede i bilen, på vei hjem, med mor og søster Tone som kjøpte cola og dajm – sjelden), og ble overlatt til superpleieren: min kone Olga.
Her ble det utover kvelden ukrainsk suppe og mer ukrainsk og norsk mat, mye søtsaker, mye fett. Og så mye hvile og omsorg og kjærlighet. Det hjelper enormt. Enten man er syk eller ikke.
Jeg liker bedre å se bilder av deg uten elektroder på brystet! Godt at alt gikk så bra – og at du har sånn en super kone!